Videresalg av KI-tjenester: når blir virksomheten tilbyder etter KI-forordningen?

KI-forordningen fordeler pliktene etter hvilken rolle en aktør har i verdikjeden, og ikke etter hvem som har trent modellen. Virksomheter som selger eller bygger tjenester på språkmodeller fra OpenAI, Anthropic, Google og andre, må derfor fastslå om de er tilbyder, distributør, importør eller idriftsetter. KI-forordningen art. 25 regulerer når en aktør lenger ned i kjeden overtar tilbyderens plikter for et høyrisikosystem, og bestemmelsen ble endret ved forordning (EU) 2026/1744, som trådte i kraft 27. juli 2026. Spørsmålene er hvilken rolle virksomheten har, når tilbyderskiftet inntrer, og hvordan avtalene bør utformes.

Hvilke roller har virksomheter etter KI-forordningen art. 3?

Forordningen opererer med fire hovedroller, og samme virksomhet kan ha ulike roller for ulike systemer. I det følgende brukes tilbyder om rollen etter forordningen (provider), slik regjeringens høringsnotat om norsk KI-lov gjør, mens leverandør brukes om avtaleparten. Tilbyder er den som utvikler et KI-system eller en allmenn KI-modell, eller får det utviklet, og bringer det i omsetning eller tar det i bruk under eget navn eller varemerke, med eller uten vederlag, jf. KI-forordningen art. 3 nr. 3. Idriftsetter er den som bruker et KI-system under egen myndighet utenfor rent personlig bruk, jf. KI-forordningen art. 3 nr. 4.

En SaaS-leverandør som bygger en språkmodell inn i eget produkt og selger produktet under eget navn, er etter vår vurdering tilbyder av KI-systemet fra første dag. Virksomheten er samtidig nedstrømstilbyder, det vil si tilbyder av et KI-system som integrerer en KI-modell levert av en annen etter avtale, jf. KI-forordningen art. 3 nr. 68. Modelleverandøren er tilbyder av den allmenne KI-modellen, jf. KI-forordningen art. 3 nr. 63. En konsulent eller integrator som bygger en løsning for en kunde som tar den i bruk under kundens navn, vil normalt ikke være tilbyder, fordi det er kunden som får systemet utviklet. Videreformidling av en standardtjeneste under produsentens navn gjør virksomheten til distributør eller, ved import fra tredjeland, importør.

Når blir videresalg av KI et tilbyderskifte etter art. 25?

KI-forordningen art. 25 nr. 1 fastsetter at en distributør, importør, idriftsetter eller annen tredjepart skal anses som tilbyder av et høyrisikosystem og overta pliktene etter artikkel 16 i tre tilfeller. Det første er at aktøren setter sitt navn eller varemerke på et høyrisikosystem som allerede er brakt i omsetning eller tatt i bruk, med forbehold for avtaler som fordeler pliktene på annen måte (bokstav a). Det andre er at aktøren gjør en vesentlig endring i et høyrisikosystem (bokstav b). Det tredje er at aktøren endrer det tiltenkte formålet med et KI-system som ikke er klassifisert som høyrisiko, herunder et allment KI-system, slik at det blir høyrisiko etter KI-forordningen art. 6 (bokstav c).

Vesentlig endring er en endring etter omsetning eller ibruktaking som ikke var forutsatt i tilbyderens samsvarsvurdering, og som påvirker samsvaret med kravene i kapittel III avsnitt 2 eller endrer det vurderte formålet, jf. KI-forordningen art. 3 nr. 23. Finjustering, nye datakilder eller endret beslutningslogikk i et høyrisikosystem kan etter vår vurdering være en vesentlig endring dersom nøyaktighet, robusthet eller menneskelig tilsyn påvirkes. Et modellbytte hos underleverandøren reiser samme spørsmål, og det er uavklart hvordan Kommisjonen vil trekke grensen.

Bokstav c har størst praktisk betydning ved videresalg, fordi en generell assistent basert på en allmenn KI-modell ikke er høyrisiko i seg selv. Markedsfører en integrator assistenten som et verktøy for å sortere jobbsøkere, faller systemet inn under vedlegg III punkt 4 om sysselsetting, og integratoren blir tilbyder av et høyrisikosystem. Formålet fastsettes i bruksanvisningen, markedsføringen og dokumentasjonen, jf. KI-forordningen art. 3 nr. 12, og salgsmateriell kan derfor alene utløse tilbyderskiftet.

Hva skjer med den opprinnelige tilbyderen?

Når et tilbyderskifte inntrer, skal den opprinnelige tilbyderen ikke lenger anses som tilbyder av det aktuelle systemet, jf. KI-forordningen art. 25 nr. 2. Etter endringen ved forordning (EU) 2026/1744 skal den opprinnelige tilbyderen samarbeide nært med den nye og gjøre tilgjengelig teknisk dokumentasjon som er tilstrekkelig til å vurdere samsvar med artikkel 16, kjente begrensninger og feilmodi, og målrettet teknisk tilgang, blant annet for testing og validering. Samarbeidsplikten gjelder ikke dersom den opprinnelige tilbyderen klart har angitt at systemet ikke skal gjøres om til et høyrisikosystem.

Unntaket har betydning for begge parter, fordi modelleverandørenes bruksregler ofte forbyr bestemte høyrisikoformål, og en slik reservasjon kan frita leverandøren for plikten til å utlevere dokumentasjon. Integratoren står da som tilbyder uten krav på den bistanden forordningen ellers sikrer. Samarbeidsplikten gjelder dessuten med forbehold for immaterielle rettigheter, konfidensiell forretningsinformasjon og forretningshemmeligheter, jf. KI-forordningen art. 25 nr. 5. Ifølge den konsoliderte teksten er brudd på pliktene etter art. 25 nr. 2 og 4 nå tatt inn i bøtebestemmelsen i KI-forordningen art. 99 nr. 4, med bøter på inntil 15 millioner euro eller 3 prosent av global årsomsetning. Dette punktet er ikke kontrollert mot EU-tidende.

Hvilke plikter følger av rollen som tilbyder?

Tilbyderen av et høyrisikosystem har de tyngste pliktene. Etter KI-forordningen art. 16 skal tilbyderen sørge for at systemet oppfyller kravene i artikkel 8 til 15, ha et kvalitetsstyringssystem, oppbevare dokumentasjon og logger, gjennomføre samsvarsvurdering, utstede EU-samsvarserklæring, CE-merke systemet, registrere det og iverksette korrigerende tiltak. Formodning om samsvar etter harmoniserte standarder er omtalt i artikkelen om EN 18286.

Importører og distributører har kontrollplikter overfor systemer som andre har utviklet. Importøren skal før omsetning verifisere at samsvarsvurdering er gjennomført, at teknisk dokumentasjon foreligger, at systemet er CE-merket og at en autorisert representant er utpekt, jf. KI-forordningen art. 23 nr. 1, og oppbevare dokumentasjonen i ti år. Distributøren skal kontrollere CE-merking, samsvarserklæring og bruksanvisning og holde tilbake systemer den har grunn til å anse som ikke i samsvar, jf. KI-forordningen art. 24. Idriftsetterens plikter etter KI-forordningen art. 26 er omtalt i artikkelen om KI-leverandørvilkår ved høyrisikobruk.

Utenfor høyrisikoområdet er åpenhetspliktene i KI-forordningen art. 50 de viktigste for nedstrømstilbydere. En SaaS-leverandør som tilbyr en chatbot under eget navn, skal sørge for at brukerne får vite at de samhandler med KI, og tilbydere av systemer som genererer innhold, skal merke det maskinlesbart. Pliktene gjelder i EU fra 2. august 2026 og er nærmere omtalt i artikkelen om merking av KI-innhold. Høyrisikoreglene, herunder art. 16 og 22 til 26, gjelder i EU fra 2. desember 2027 for systemer i vedlegg III og fra 2. august 2028 for systemer i vedlegg I, jf. KI-forordningen art. 113 slik den lyder etter omnibusen.

Hvilken bistand skal leverandøren av den allmenne KI-modellen gi?

Tilbyderen av en allmenn KI-modell skal utarbeide, holde oppdatert og gjøre tilgjengelig informasjon og dokumentasjon for tilbydere av KI-systemer som vil integrere modellen, jf. KI-forordningen art. 53 nr. 1 bokstav b. Opplysningene skal gjøre det mulig å forstå modellens kapasitet og begrensninger og å oppfylle egne plikter, og de skal minst omfatte det som følger av vedlegg XII. Plikten har gjeldt siden 2. august 2025 og er nærmere omtalt i artikkelen om allmenne KI-modeller.

For høyrisikosystemer stiller KI-forordningen art. 25 nr. 4 strengere krav, idet tilbyderen av et høyrisikosystem og tredjeparter som leverer KI-systemer, verktøy, tjenester, komponenter eller prosesser som brukes i systemet, skal i skriftlig avtale angi nødvendig informasjon, kapasitet, teknisk tilgang og annen bistand ut fra det allment anerkjente tekniske nivået. Unntaket for fri og åpen kildekode gjelder ikke allmenne KI-modeller. AI-kontoret kan utarbeide frivillige standardvilkår for slike avtaler. De store modelleverandørene tilbyr i praksis standardvilkår som ikke kan forhandles, og en integrator bør derfor kontrollere før salg til høyrisikoformål om vilkårene gir den bistanden bestemmelsen forutsetter.

Gjelder reglene om tilbyderskifte i Norge?

KI-forordningen og forordning (EU) 2026/1744 er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og EEA-Lex oppgir at begge er under vurdering. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte 30. oktober 2026 endringene fra omnibusen på høring med frist 11. desember 2026, som et tillegg til høringen av utkast til norsk KI-lov fra 30. juni 2025. Departementet arbeider med en lovproposisjon, men har ikke oppgitt når den fremmes.

Norske virksomheter er likevel omfattet når de tilbyr KI-systemer i EU. Forordningen gjelder etter KI-forordningen art. 2 nr. 1 for tilbydere som bringer systemer i omsetning i EU uavhengig av hvor de er etablert, og for tilbydere og idriftsettere i tredjeland når resultatet fra systemet brukes i EU. Inntil forordningen er innlemmet, er en norsk tilbyder en tredjelandstilbyder, som etter KI-forordningen art. 22 nr. 1 må utpeke en autorisert representant i EU før et høyrisikosystem gjøres tilgjengelig der. En virksomhet i EU som videreselger et norsk høyrisikosystem under den norske tilbyderens navn, vil være importør.

Hvilke klausuler bør avtalene ved videresalg av KI ha?

Avtalen med underleverandøren bør speile rollene etter forordningen. Etter vår vurdering bør den særlig regulere de fire forholdene som er nevnt nedenfor, fordi det er der risikoen for et utilsiktet tilbyderskifte oppstår.

• Underleverandøren skal levere dokumentasjon etter art. 53 nr. 1 bokstav b og vedlegg XII, og etter art. 25 nr. 2 og 4 når tjenesten brukes i høyrisikosystemer.
• Underleverandøren skal varsle om modellbytter, avvikling av modellversjoner og endringer i bruksreglene med en frist som gir tid til å vurdere om endringen er vesentlig.
• Partene skal angi hvilke bruksformål underleverandøren har reservert seg mot, slik at unntaket i art. 25 nr. 2 kan vurderes før salget.
• Underleverandøren skal ikke kunne suspendere tjenesten uten forutgående varsel og rimelig frist til retting, jf. artikkelen om stengingsklausuler i skyavtaler.

Avtalen med kunden bør fastsette det tiltenkte formålet og hvilke bruksformål som ikke er tillatt. Den bør bestemme at kunden selv blir tilbyder og bærer pliktene dersom kunden endrer formålet eller systemet slik at art. 25 nr. 1 bokstav b eller c inntrer, og at kunden skal holde virksomheten skadesløs for slike endringer. Bruksregler fra modelleverandøren må videreføres til kunden, og retten til å stenge kundens tilgang bør speile underleverandørens rett overfor virksomheten. Mellomledd som gir kundene direkte modelltilgang, må også vurdere OpenAIs godkjenning av mellomledd. Ansvarsbegrensningen bør ha et eget tak for regulatoriske krav, jf. artikkelen om ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler.

Hva bør virksomheten gjøre nå?

Virksomheter som selger eller bygger tjenester på andres KI-modeller, bør kartlegge rollen for hvert produkt før høyrisikoreglene gjelder i EU. Mer om regelverket finnes på pilarsiden om kunstig intelligens.

1. Registrer for hvert produkt hvilken modell det bygger på, under hvilket navn det selges, og om virksomheten er tilbyder, distributør, importør eller idriftsetter.
2. Gå gjennom markedsføring, bruksanvisning og salgsmateriell og fjern formuleringer som plasserer produktet i et formål i vedlegg III uten at virksomheten har tatt stilling til tilbyderpliktene.
3. Etabler en rutine for å vurdere om finjustering, modellbytte eller ny funksjonalitet er en vesentlig endring etter art. 3 nr. 23.
4. Innhent dokumentasjonen etter art. 53 nr. 1 bokstav b fra modelleverandøren og kontroller at den dekker det kundene vil be om.
5. Oppdater kundeavtalene med formålsbegrensning, regulering av kundens endringer og videreføring av bruksreglene.
6. Utpek autorisert representant i EU før et høyrisikosystem tilbys kunder i EU, så lenge forordningen ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 15. desember 2026