Personvern
GDPR i praksis, DPIA, databehandleravtaler og overføring til tredjeland. Skrevet for virksomheter som bygger, kjøper eller selger teknologi.
Artikler i dette temaet
Databehandleravtale ved kjøp av SaaS: hva må den inneholde, og hva bør dere kreve?
Når en SaaS-leverandør behandler personopplysninger for dere, krever GDPR art. 28 en skriftlig databehandleravtale. Den skal blant annet regulere instrukser, taushetsplikt, sikkerhet, underleverandører, bistand, sletting og revisjon. Leverandørens standardavtale oppfyller ofte minimumskravene, men sjelden kundens behov for varsling, innsyn, overføringer ut av EØS og exit.
Gratis tjeneste betalt med personopplysninger: kan den markedsføres som gratis?
Generaladvokat Medina foreslo 19. november 2026 i C-643/25 at en digital tjeneste ikke er en gratis tjeneste når forbrukeren må gi personopplysninger til kommersiell bruk. Får hun medhold, rammes slik markedsføring av svartelisten i forskrift om urimelig handelspraksis punkt 20, uten at det må vises at forbrukerne faktisk ble villedet.
KI i rekruttering: hva krever GDPR før EDPBs tilsynsaksjon i 2027?
EDPB kunngjorde 11. november 2026 at automatiserte avgjørelser og KI i rekruttering er tema for den koordinerte tilsynsaksjonen som starter i 2027. Arbeidsgivere som lar et verktøy sile ut søkere uten at et menneske vurderer dem, treffer en avgjørelse etter GDPR art. 22. Den krever unntakshjemmel, menneskelig inngripen og forklaring av logikken til søkeren.
Konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter: hvem må gjøre den?
En konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter (FRIA) skal etter KI-forordningen art. 27 gjøres før første bruk av et høyrisikosystem av offentligrettslige organer, private som yter offentlige tjenester, og virksomheter som bruker KI til kredittvurdering eller til risikovurdering og prising i livs- og helseforsikring. Plikten gjelder i EU fra 2. desember 2027.
Databrudd hos leverandør: hvem melder, og når løper 72-timersfristen?
Ved databrudd hos leverandør er det den behandlingsansvarlige som melder til Datatilsynet etter GDPR art. 33. Leverandøren skal som databehandler varsle kunden uten ugrunnet opphold, og 72-timersfristen løper normalt fra kunden er varslet. Amadeus-saken fra høsten 2026 viser at kunden likevel må kartlegge risikoen og varsle de registrerte selv.
Slettelogg og metadata: kan arbeidstakeren kreve dem fremlagt i en oppsigelsessak?
En arbeidstaker kan kreve tilgang til slettelogg og metadata fra arbeidsgiverens systemer i en oppsigelsessak dersom bevisene er relevante og tilgangen er forholdsmessig etter tvisteloven. Gulating lagmannsrett slo i LG-2026-153234 fast at det ikke gjelder særlige vilkår for slike bevis, og at det ikke kreves holdepunkter for sletting eller manipulasjon.
Sporing i apper og opptak av brukerøkter: når kreves samtykke?
Sporing i apper krever samtykke etter ekomloven § 3-15 når appen leser eller sender opplysninger fra brukerens enhet til personalisering, anbefalinger eller analyse. Unntaket for det som er strengt nødvendig, er snevert. CNIL ila i oktober 2026 Fnac Darty 7 millioner euro for slik sporing og slo samtidig fast at opptak av brukerøkter alltid krever samtykke.
Styring av KI-agenter: hva krever personvernreglene, og hva anbefaler Datatilsynet?
Styring av KI-agenter er en del av den behandlingsansvarliges plikt til å ha egnede tekniske og organisatoriske tiltak etter GDPR art. 24, 25 og 32. Datatilsynet anbefalte 28. oktober 2026 at virksomheter kartlegger agentene, avgrenser hva de har tilgang til og kan gjøre, gir hver agent en egen identitet og utpeker en ansvarlig som kan stanse den.
Klagene mot Scale AI: hvilke regler gjelder for overvåking av plattformarbeidere?
noyb sendte 27. oktober 2026 fem klager mot Scale AI til tilsyn i Østerrike, Frankrike, Italia og Nederland. Klagene gjelder sporingsverktøy og biometrisk identitetskontroll av annotatører på plattformen Outlier, og ubesvarte innsynskrav. Fordi Scale AI ikke har hovedetablering i EØS, kan hvert tilsyn behandle sin klage selv, også Datatilsynet ved klager fra Norge.
Kinesiske KI-modeller: hva er forskjellen på DeepSeek som app og som lokale modellvekter?
Kinesiske KI-modeller har ulik risiko etter hvordan de brukes. DeepSeek-appen og DeepSeeks API lagrer personopplysninger i Kina, som ikke har adekvansbeslutning, og bruken krever et overføringsgrunnlag etter GDPR art. 46. Kjøres de åpne modellvektene i egen infrastruktur eller hos en leverandør i EØS, skjer det ingen overføring til Kina, men risikoen i leverandørkjeden består.
Digital Omnibus: hva betyr Rådets mandat for KI-trening, cookies og avviksmelding?
Rådets mandat for Digital Omnibus ble avtalt i Coreper 21. oktober 2026 og er ikke vedtatt lov. Rådet beholder definisjonen av personopplysninger, åpner for KI-utvikling på grunnlag av berettiget interesse, støtter 96 timers frist for avviksmelding og beholder reglene om informasjonskapsler i e-personverndirektivet. Gjeldende rett gjelder fullt ut i Norge.
Aldersverifisering og personvern: hva kreves av plattformer og spillselskaper?
Aldersverifisering må oppfylle kravene til personvern i GDPR, særlig dataminimering (art. 5 nr. 1 bokstav c), innebygd personvern (art. 25) og DPIA (art. 35). Regjeringen varslet 19. oktober 2026 en aldersgrense for skadelige plattformer, men lovforslaget er ikke fremmet. EDPB anbefaler løsninger der tjenesten bare får vite om brukeren er over aldersgrensen.
B2B-prospektering med utledede e-postadresser: hva sier GDPR og markedsføringsloven?
B2B-prospektering på e-post til en utledet adresse av typen fornavn.etternavn@firma krever forhåndssamtykke etter markedsføringsloven § 15, fordi adressen tilhører en fysisk person. Berettiget interesse etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f kan gi grunnlag for å utlede og lagre adressen, men ikke for å sende markedsføring dit uten samtykke. Generiske adresser som post@ omfattes ikke av samtykkekravet.
Overvåking av dataannotatører: hva bør kjøperen kreve av leverandøren?
Overvåking av dataannotatører er i utgangspunktet leverandørens ansvar etter personvernforordningen, også når annotatørene er oppdragstakere. Kjøperen kan likevel få ansvar gjennom egne data, felles behandlingsansvar og åpenhetsloven. Avtalen bør derfor kreve oversikt over overvåkingsverktøy, forbud mot reklamesporing, begrenset biometri, menneskelig beslutning ved utestengning og revisjonsrett.
Personvern i due diligence og kjøpsavtalen: hva betyr GDPR-brudd for prisen?
Personvern i due diligence skal avdekke om målselskapets data kan brukes lovlig, og hvilken gebyr- og erstatningsrisiko som følger med. GDPR-brudd slår ut i prisen gjennom lavere dataverdi, utbedringskostnader og gebyrrisiko etter GDPR art. 83, beregnet ut fra konsernets omsetning. Kjente forhold prises med skadesløsholdelse, prisjustering eller tilbakehold.
Felles behandlingsansvar: kan virksomheten stole på samtykket partneren har innhentet?
Nei, ikke uten egen kontroll. Ved felles behandlingsansvar etter GDPR art. 26 må hver behandlingsansvarlig selv ha gyldig behandlingsgrunnlag og kunne dokumentere det. Datatilsynet ila 2. oktober 2026 Xandr et gebyr på 92 mill. kroner fordi selskapet bygde på Grindrs ugyldige samtykker og et kontraktsforbud mot sensitive opplysninger. Vedtaket er ikke påklaget og er endelig.
KI-referat i møter: hva krever personvernreglene ved opptak, transkripsjon og sletting?
KI-referat i møter innebærer opptak, transkripsjon og referatutkast, og hvert ledd må ha grunnlag etter GDPR art. 6. Datatilsynet anbefaler at lydopptaket slettes når transkripsjonen foreligger, og transkripsjonen når referatet er ferdig. Private virksomheter bygger normalt på berettiget interesse, må informere alle deltakere før opptak og som hovedregel gjennomføre en DPIA.
Kan e-post, Slack og kildekode selges som treningsdata ved nedleggelse eller konkurs?
E-post, Slack og kildekode kan bare selges som treningsdata når hver datakategori har lovlig grunnlag. Personopplysninger krever behandlingsgrunnlag og forenlig formål etter GDPR, ansattes e-post skal som hovedregel slettes, og kundedata behandlet som databehandler kan ikke selges. Kode og kunders fortrolige opplysninger er bundet av opphavsrett, lisenser og taushetsplikt.
KI i staten 2027–2029: hva krever regjeringens nye fellesføring?
Fra 2027 skal alle statlige virksomheter arbeide for økt effektivitet og kvalitet med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI i staten. Kravet følger av rundskriv D-3/2026 og tas inn i tildelingsbrevene for 2027–2029. Virksomheten fastsetter selv ambisjonsnivået i samarbeid med de tillitsvalgte og rapporterer årlig om tiltak og resultater i årsrapporten.
Automatiserte avgjørelser: hva betyr Uber-gebyret på 825 mill. euro for norske selskaper?
Det nederlandske datatilsynet har ilagt Uber et gebyr på 824,99 mill. euro fordi sjåførkontoer ble deaktivert automatisk uten at et menneske vurderte saken, og fordi sjåførene fikk for lite informasjon. Automatiserte avgjørelser med betydelige følger for den enkelte er i utgangspunktet forbudt etter GDPR art. 22. Uber har anket gebyret.
KI-briller: hva er lov i dag, og hva betyr det varslede forbudet?
KI-briller er ikke forbudt i Norge i dag. Filmer brukeren andre utenfor ren privat bruk, gjelder personvernforordningen, og ansiktsgjenkjenning krever i praksis uttrykkelig samtykke. Bruk på jobben er et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven. Regjeringen varslet 5. oktober 2026 et midlertidig forbud på blant annet allmenne steder, men lovforslaget er ikke lagt fram.
Sletting etter GDPR: når må dere slette tidligere medlemmer, kunder og ansatte?
Krav om sletting etter GDPR art. 17 skal oppfylles når opplysningene ikke lenger trengs, når samtykket trekkes eller når en innsigelse etter art. 21 når fram. Virksomheten kan beholde det som kreves av bokføringsloven eller trengs for et konkret rettskrav. Kravet skal besvares innen én måned, og å stryke over eller markere personen som utmeldt er ikke sletting.
Anonymisering etter GDPR: er dataene deres egentlig anonyme?
Anonymisering etter GDPR krever at sannsynligheten for å identifisere noen er ubetydelig, vurdert fra perspektivet til den som skal bruke dataene. EDPBs utkast til retningslinjer 02/2026 bygger på SRB-dommen og tester tre kriterier, isolering, kobling og slutninger. En databehandler arver kundens perspektiv, og vurderingen må gjentas over tid.
KI-avtalen i arbeidslivet: hva må arbeidsgiver drøfte før KI tas i bruk?
KI-avtalen fra 2. oktober 2026 er en intensjonsavtale mellom regjeringen og hovedorganisasjonene. Den gir ingen nye plikter for den enkelte arbeidsgiver. Pliktene følger av arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Endrer KI arbeidsorganiseringen eller kan verktøyet brukes til å kontrollere ansatte, skal det drøftes med de tillitsvalgte før beslutningen tas.
Lokasjonsdata: når blir posisjonsdata en høyrisikobehandling?
Lokasjonsdata blir en høyrisikobehandling når posisjonen følges systematisk over tid, særlig av ansatte eller brukere av en app. Datatilsynet krever da som regel en DPIA. Virksomheten trenger et klart formål og behandlingsgrunnlag, må informere tydelig og slette tidlig. Apper som henter posisjon fra telefonen, trenger normalt også samtykke etter ekomloven § 3-15.
Nordlo-dommen: hvorfor fikk kunden bare 8 280 kroner etter cyberangrepet?
I Nordlo-dommen fra Gulating lagmannsrett 30. juni 2026 tapte Btec AS produksjonsdata i et løsepengeangrep hos IT-leverandøren og krevde over 57 millioner kroner. Kunden var bundet av leverandørens standardvilkår uten å ha signert noe, angrepet var ikke force majeure, og leverandøren var ikke grovt uaktsom. Ansvarstaket på tre månedsleier ga 8 280 kroner.
Personopplysninger i testmiljø: kan vi bruke ekte kundedata når vi tester?
Personopplysninger i testmiljø kan bare brukes når testingen er forenlig med formålet dataene ble samlet inn for, jf. GDPR art. 6 nr. 4, og når syntetiske eller pseudonymiserte data ikke er tilstrekkelig. Private virksomheter har ingen særregel. Kopier av produksjonsdata i test krever samme sikring, tilgangsstyring og sletting som produksjonen.
Samarbeidsplikt overfor Datatilsynet: hva krever den, og hvor går grensen?
Samarbeidsplikten etter GDPR art. 31 betyr at virksomheten må svare Datatilsynet innen fristen og legge fram dokumentasjonen tilsynet ber om, også avtaler med konfidensialitetsklausul. Virksomheten kan være uenig og klage på pålegget. Trusler mot saksbehandlere og gjentatt trenering er brudd, og ga Lab Pharma AS et overtredelsesgebyr på 205 000 kroner i august 2026.
Samtykke til markedsføring fra «partnere»: hva betyr Canal+-saken?
Et samtykke til markedsføring fra «våre partnere» gir bare grunnlag for markedsføring fra virksomheter den registrerte kjente identiteten til da samtykket ble gitt. Det mener generaladvokaten i Canal+-saken (C-317/25). Andre må innhente nytt samtykke før de markedsfører, og en avmeldingslenke i første e-post reparerer ikke mangelen. Dommen kommer senere.
Brudd på personopplysningssikkerheten: hva må dere gjøre innen 72 timer?
Et brudd på personopplysningssikkerheten skal meldes til Datatilsynet uten ugrunnet opphold og om mulig innen 72 timer etter at virksomheten ble kjent med det, med mindre bruddet sannsynligvis ikke medfører risiko. Ved høy risiko skal også de berørte varsles. Alle brudd skal dokumenteres, også de som ikke meldes.
Overføring av personopplysninger til USA: hvor trygt er Data Privacy Framework?
Data Privacy Framework gjør det lovlig å overføre personopplysninger til selskaper i USA som er sertifisert under rammeverket. Adekvansbeslutningen gjelder i Norge og ble opprettholdt av EU-domstolens underrett i 2025, men saken er anket, og tilsynsorganene i USA er svekket. Virksomheter bør bruke rammeverket, men ha standardkontraktsbestemmelser og en exit-plan i reserve.
DPIA for KI-verktøy: når er den påkrevd, og hva må den inneholde?
En DPIA for KI-verktøy er påkrevd når bruken sannsynligvis gir høy risiko for de registrerte, jf. GDPR art. 35. KI-verktøy med tilgang til e-post, dokumenter, kundedata eller opplysninger om ansatte treffer ofte terskelen. Er to eller flere av de ni kriteriene i retningslinjene fra Artikkel 29-gruppen oppfylt, bør dere legge til grunn at DPIA kreves.
Exit fra skytjenesten: slik sikrer dere dataene når avtalen avsluttes
Exit fra skytjenesten må sikres i avtalen før den signeres. Avtalen bør gi rett til alle data i et maskinlesbart format, bistand fra leverandøren, en overgangsperiode og dokumentert sletting. I EU krever dataforordningen høyst to måneders varsel, 30 dagers overgang og minst 30 dagers tilgang til dataene. I Norge gjelder forordningen ennå ikke.
Informasjonskapsler og nyhetsbrev: når trenger dere samtykke?
Informasjonskapsler og samtykke henger tett sammen etter ekomloven § 3-15. Fra 1. januar 2025 må samtykket oppfylle kravene i GDPR, og nettleserinnstillinger er ikke lenger nok. Bare strengt nødvendige informasjonskapsler er unntatt. Nyhetsbrev på e-post til privatpersoner krever samtykke etter markedsføringsloven § 15, med et snevert unntak for eksisterende kunder.
Når kan arbeidsgiver ta innsyn i ansattes e-post?
Arbeidsgiver kan bare ta innsyn i ansattes e-post når det er nødvendig for den daglige driften eller andre berettigede interesser, eller ved begrunnet mistanke om grovt pliktbrudd. Den ansatte skal som hovedregel varsles på forhånd og kunne være til stede. Automatisk videresending regnes som ulovlig overvåking og har gitt overtredelsesgebyr.
Innsynskrav fra ansatte og kunder: frister, unntak og krav som brukes i konflikt
Et innsynskrav etter GDPR art. 15 skal besvares uten ugrunnet opphold og senest innen én måned. Fristen kan forlenges med to måneder ved komplekse krav. Den som krever innsyn, trenger ikke begrunne kravet, og et innsynskrav kan ikke avvises fordi det brukes i en arbeidskonflikt eller tvist. Bare i ekstraordinære tilfeller kan et krav avvises som åpenbart grunnløst eller overdrevent.
KI-retningslinjer for ansatte: hva arbeidsgiver kan kreve og kontrollere
Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten fastsette KI-retningslinjer for ansatte, også forbud mot bestemte verktøy og krav om kontroll av resultatet. Kontroll av hvordan de ansatte faktisk bruker KI, er derimot et kontrolltiltak som krever saklig grunn, drøfting med tillitsvalgte og forhåndsinformasjon. Løpende overvåking av den enkeltes bruk er som hovedregel forbudt.
Regelverket
- Direktiv 2005/29/EF om urimelig handelspraksisEU
- Direktiv (EU) 2019/770 om levering av digitalt innhold og digitale tjenesterEU
- Forbrukerrettighetsdirektivet 2011/83/EUEU
- Markedsføringslovenlov
- Forskrift om urimelig handelspraksisforskrift
- Digitalytelseslovenlov
- Personvernforordningen (EU) 2016/679EU
- Personopplysningslovenlov
- Likestillings- og diskrimineringslovenlov
- KI-forordningen (EU) 2024/1689EU
- Forordning (EU) 2026/1744 (digital omnibus om KI)EU
- Tvistelovenlov
- Arbeidsmiljølovenlov
- Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)lov
- Direktiv 2002/58/EF om personvern i elektronisk kommunikasjon (ePrivacy-direktivet)EU
- Plattformdirektivet (EU) 2024/2831EU
- NIS2-direktivet (EU) 2022/2555EU
- Forordningen om digitale tjenester (EU) 2022/2065 (DSA)EU
- Forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materialeforskrift
- Åpenhetslovenlov
- Kjøpslovenlov
- Barnevernslovenlov
- Straffelovenlov
- Aksjelovenlov
- Konkurslovenlov
- Dekningslovenlov
- Åndsverklovenlov
- Forretningshemmelighetslovenlov
- Forvaltningsloven 2025 (lov 20. juni 2025 nr. 81, ikke i kraft)lov
- Personvernforordningen (EU) 2016/679EU
- Plattformdirektivet (EU) 2024/2831EU
- Forskrift om kameraovervåking i virksomhetforskrift
- Bokføringslovenlov
- Foreldelseslovenlov
- Finanstilsynslovenlov
- Personvernforordningen (GDPR), norsk tekstEU
- Forvaltningslovenlov
- Straffelovenlov
- Ny forvaltningslov (lov 20. juni 2025 nr. 81), ikke i kraftlov
- Digitalsikkerhetslovenlov
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2023/1795 om EU-US Data Privacy FrameworkEU
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/914 om standardkontraktsbestemmelser for overføring til tredjelandEU
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/915 om standard personvernbestemmelser mellom behandlingsansvarlig og databehandlerEU
- Dataforordningen (EU) 2023/2854EU