Kontrakter
SaaS- og skyavtaler, ansvarsbegrensning, tjenestenivå og exit. Praktisk veiledning for den som kjøper eller selger teknologi.
Artikler i dette temaet
Gratis tjeneste betalt med personopplysninger: kan den markedsføres som gratis?
Generaladvokat Medina foreslo 19. november 2026 i C-643/25 at en digital tjeneste ikke er en gratis tjeneste når forbrukeren må gi personopplysninger til kommersiell bruk. Får hun medhold, rammes slik markedsføring av svartelisten i forskrift om urimelig handelspraksis punkt 20, uten at det må vises at forbrukerne faktisk ble villedet.
Godtrostandarden i avtaletolkning: når binder en avvikende forståelse motparten?
Godtrostandarden innebærer at en avvikende forståelse av en avtale kan legges til grunn når motparten kjente til den. I HR-2026-2465-A slo Høyesterett 17. november 2026 fast at det ikke er nok at motparten burde ha forstått. Det kreves at motparten måtte forstå, og mellom næringsdrivende er terskelen høy, særlig når den som påberoper standarden, selv har utformet vilkårene.
OpenAIs godkjenning av mellomledd: hva betyr kravet for kunder av KI-plattformer?
Fra 20. november 2026 krever OpenAIs bruksregler forhåndsgodkjenning av mellomledd som gir tredjeparter direkte tilgang til OpenAI-modellene, for eksempel modellrutere og KI-gatewayer. Applikasjoner som bare bygger modellene inn i egne funksjoner, omfattes ikke. Mangler plattformen godkjenning, kan OpenAI suspendere tilgangen, og risikoen går videre til kundene gjennom kontraktskjeden.
Salgsplikt i aksjonæravtalen: når må en ansatt aksjonær selge, og til hvilken pris?
En salgsplikt i aksjonæravtalen går foran aksjelovens deklaratoriske regler om forkjøpsrett, også når vedtektene er tause. Gulating lagmannsrett kom 23. oktober 2026 til at plikten for en ansatt aksjonær inntrådte ved faktisk fratreden og ikke ved formelt opphør av arbeidsforholdet, og at prisen skulle settes til bokført egenkapital slik avtalen bestemte.
Stengingsklausuler i sky- og KI-avtaler: når kan leverandøren stenge tjenesten?
Stengingsklausuler i standardvilkårene til OpenAI, Anthropic, AWS, Google og Microsoft gir leverandøren rett til å suspendere tjenesten straks ved brudd på bruksregler, sikkerhetsrisiko, betalingsmislighold og rettslige forbud, og til å si opp avtalen. Kunden har sjelden krav på erstatning. Varsel, forholdsmessig suspensjon, avviklingsperiode og dataeksport må derfor avtales særskilt.
Videresalg av KI-tjenester: når blir virksomheten tilbyder etter KI-forordningen?
Ved videresalg av KI er virksomheten tilbyder etter KI-forordningen art. 3 nr. 3 når den tilbyr et system den har utviklet eller latt utvikle under eget navn. Etter art. 25 nr. 1 blir også distributører, importører og idriftsettere tilbyder av et høyrisikosystem når de setter eget navn på det, endrer det vesentlig eller gjør det til høyrisiko ved nytt formål.
Databrudd hos leverandør: hvem melder, og når løper 72-timersfristen?
Ved databrudd hos leverandør er det den behandlingsansvarlige som melder til Datatilsynet etter GDPR art. 33. Leverandøren skal som databehandler varsle kunden uten ugrunnet opphold, og 72-timersfristen løper normalt fra kunden er varslet. Amadeus-saken fra høsten 2026 viser at kunden likevel må kartlegge risikoen og varsle de registrerte selv.
Prompt injection: hvilke sikkerhetskrav bør stilles til KI-agenter i kontrakten?
Prompt injection er angrep der skjulte instrukser i tekst får en språkmodell til å handle mot virksomhetens interesser. Risikoen kan ikke fjernes helt, så den må begrenses ved minste privilegium, menneskelig godkjenning og logging. Kontrakten bør pålegge leverandøren konkrete sikkerhetskrav, testing, varsling av sårbarheter og hendelser og et ansvar som står i forhold til risikoen.
Tekst- og datautvinning: får Norge et unntak, og hva er KI-leverandørens garantier verdt?
Åndsverkloven har i dag ingen regel om tekst- og datautvinning. Prop. 41 LS (2025–2026) foreslår en ny § 50 e som tillater slik utvinning av lovlig tilgjengelige verk, med mindre rettighetshaveren har reservert seg på hensiktsmessig måte. Utenlandsk rettspraksis spriker, og KI-leverandørenes skadesløsholdelse har vide unntak og irsk lovvalg.
Presseutgivernes rettighet og KI-chatboter: hva sier generaladvokaten i C-250/25?
Presseutgivernes rettighet etter DSM-direktivet art. 15 kan krenkes når en KI-chatbot henter en presseartikkel i sanntid og gjenbruker uttrykket i svaret, mener generaladvokat Szpunar i C-250/25 Like Company. Avgjørende er om tilgangen var ulovlig og om svaret erstatter originalen. Trening er etter hans syn som hovedregel tillatt etter unntaket for tekst- og datautvinning.
Sporing i apper og opptak av brukerøkter: når kreves samtykke?
Sporing i apper krever samtykke etter ekomloven § 3-15 når appen leser eller sender opplysninger fra brukerens enhet til personalisering, anbefalinger eller analyse. Unntaket for det som er strengt nødvendig, er snevert. CNIL ila i oktober 2026 Fnac Darty 7 millioner euro for slik sporing og slo samtidig fast at opptak av brukerøkter alltid krever samtykke.
Metas nye vilkår: hva betyr forføyningen mediehusene fikk i Oslo tingrett?
Oslo tingrett har ved midlertidig forføyning forbudt Meta å innføre Metas nye vilkår for bedriftskontoer overfor ti norske mediehus til lovligheten er rettskraftig avgjort. Kjennelsen ble avsagt uten at Meta fikk uttale seg, og Meta kan kreve etterfølgende muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-8. Forføyningen gjelder bare saksøkerne.
Henvisning til standardvilkår: hva betyr Rototec-dommen for ansvarsbegrensninger?
En henvisning til standardvilkår i et tilbud gjør ikke uten videre vilkårenes ansvarsbegrensninger til en del av kontrakten. I HR-2026-780-A (Rototec) kom Høyesterett enstemmig til at rekkevidden av henvisningen beror på ordlyd, presentasjon og plassering, og at uklarheten gikk ut over den parten som hadde formulert tilbudet. Tyngende vilkår må synliggjøres uttrykkelig.
Allmenne KI-modeller: hvilke plikter har leverandøren, og hva bør kunden kreve?
Leverandører av allmenne KI-modeller skal etter KI-forordningen art. 53 ha teknisk dokumentasjon, informere nedstrømsleverandører, ha en opphavsrettspolicy og publisere et sammendrag av treningsdataene. Fra 2. august 2026 kan Kommisjonen ilegge bøter på inntil 3 prosent av global omsetning. Norske kunder bør avtale garantier, skadesløsholdelse og tilgang til dokumentasjon.
EN 18286 og ISO/IEC 42001: hva gir formodning om samsvar under KI-forordningen?
EN 18286:2026 er den første harmoniserte standarden under KI-forordningen. Referansen ble publisert i EU-tidende 14. oktober 2026, og leverandører av høyrisikosystemer som følger standarden, får formodning om samsvar med kravene til kvalitetsstyringssystem i art. 17 så langt standarden dekker dem. En ISO/IEC 42001-sertifisering gir ingen slik formodning.
Feriepenger ved flere stillinger hos samme arbeidsgiver: hva betyr dommen i C-706/23?
EU-domstolen slo 8. oktober 2026 fast i C-706/23 at feriepenger og måltidsgodtgjørelse ved flere stillinger hos samme arbeidsgiver ikke kan beregnes bare ut fra heltidsstillingen. I Norge beregnes feriepenger allerede av alt utbetalt arbeidsvederlag etter ferieloven § 10, så dommen får størst betydning for avtalefestede ytelser som bare knyttes til hovedstillingen.
Personvern i due diligence og kjøpsavtalen: hva betyr GDPR-brudd for prisen?
Personvern i due diligence skal avdekke om målselskapets data kan brukes lovlig, og hvilken gebyr- og erstatningsrisiko som følger med. GDPR-brudd slår ut i prisen gjennom lavere dataverdi, utbedringskostnader og gebyrrisiko etter GDPR art. 83, beregnet ut fra konsernets omsetning. Kjente forhold prises med skadesløsholdelse, prisjustering eller tilbakehold.
Kan nettbutikken stenge ute KI-agenter? Amazon mot Perplexity
En nettbutikk kan stenge ute KI-agenter gjennom brukervilkår og tekniske sperrer. I Amazon mot Perplexity kom den amerikanske ankedomstolen 4. august 2026 likevel til at det er brukeren som skaffer seg tilgang når agenten handler. Etter norsk rett binder agentens kjøp normalt forbrukeren, mens risikoen ved misbruk av kortet følger finansavtaleloven §§ 4-2 og 4-30.
Felles behandlingsansvar: kan virksomheten stole på samtykket partneren har innhentet?
Nei, ikke uten egen kontroll. Ved felles behandlingsansvar etter GDPR art. 26 må hver behandlingsansvarlig selv ha gyldig behandlingsgrunnlag og kunne dokumentere det. Datatilsynet ila 2. oktober 2026 Xandr et gebyr på 92 mill. kroner fordi selskapet bygde på Grindrs ugyldige samtykker og et kontraktsforbud mot sensitive opplysninger. Vedtaket er ikke påklaget og er endelig.
KI-leverandørvilkår ved høyrisikobruk: hva krever Anthropic, OpenAI, Google og Microsoft?
Fra 12. november 2026 krever Anthropics bruksregler at en kvalifisert person med myndighet til å endre resultatet gjennomgår KI-anbefalinger om blant annet ansettelse, kreditt, forsikring og helse, og at den berørte får vite at KI er brukt. OpenAI, Google og Microsoft har lignende KI-leverandørvilkår. Brudd kan gi stengt tilgang, selv om KI-forordningen ennå ikke gjelder i Norge.
Særlig uavhengig stilling i IT-selskaper: når må overtid betales etter Høyesteretts dom?
En særlig uavhengig stilling etter aml. § 10-12 annet ledd krever at arbeidstakeren reelt bestemmer omfanget av arbeidet og når det utføres. Fleksibel arbeidstid er ikke nok, og ytre frister fra kunder teller med. Utviklere, konsulenter og prosjektledere som styres av sprinter, leveranser og vaktordninger, vil derfor sjelden være unntatt fra reglene om overtid.
Fusjonsmelding: hva koster uriktige opplysninger, og hvem bærer risikoen?
En fusjonsmelding til Konkurransetilsynet skal være riktig og fullstendig. Gir melderen uriktige eller ufullstendige opplysninger, forsettlig eller uaktsomt, kan foretaket få overtredelsesgebyr på inntil 1 prosent av omsetningen. SLB fikk 30 millioner kroner i oktober 2026. Kjøper bærer gebyrrisikoen, så SPA-en bør pålegge selger å levere korrekte opplysninger og samarbeide om meldingen.
Hvem kan binde selskapet når en avtale skal inngås?
Styret kan alltid binde selskapet. I tillegg kan den som har signaturrett eller prokura, og daglig leder i saker som hører til den daglige ledelsen, inngå avtaler på selskapets vegne. Store eller uvanlige avtaler ligger utenfor daglig leders myndighet. Den som signerer uten myndighet, binder som regel ikke selskapet og kan selv bli erstatningsansvarlig overfor motparten.
KI-agenter og avtaleinngåelse: er virksomheten bundet av det agenten avtaler?
Avtaler som KI-agenter inngår, binder som hovedregel virksomheten som har satt agenten i arbeid. Norsk rett har ingen egne regler om dette, men agentens bestilling regnes trolig som virksomhetens egen erklæring. Unntak kan gjelde når motparten forsto eller burde forstått at noe var galt. Grenser i systemet og avtalte spilleregler styrer risikoen best.
Merking av KI-innhold: hva krever KI-forordningen artikkel 50?
Merking av KI-innhold er et krav i EU fra 2. august 2026 etter KI-forordningen art. 50. Leverandøren av verktøyet skal merke innholdet maskinlesbart. Virksomheten som bruker verktøyet, skal synlig opplyse om deepfakes og om KI-tekst om saker av allmenn interesse. Forordningen gjelder ennå ikke i Norge, men norske virksomheter som publiserer i EU, kan være omfattet.
Ansvar for KI-agenter: hvem betaler når agenten gjør skade?
Ansvar for KI-agenter ligger i utgangspunktet hos virksomheten som setter agenten i arbeid. Agenten er ikke et rettssubjekt og ikke en arbeidstaker, så skaden vurderes som virksomhetens egen. Overfor kunder gjelder vanlig kontraktsansvar. Leverandøren svarer bare så langt avtalen gir grunnlag for, og det nye produktansvarsdirektivet gjelder ennå ikke i Norge.
Nordlo-dommen: hvorfor fikk kunden bare 8 280 kroner etter cyberangrepet?
I Nordlo-dommen fra Gulating lagmannsrett 30. juni 2026 tapte Btec AS produksjonsdata i et løsepengeangrep hos IT-leverandøren og krevde over 57 millioner kroner. Kunden var bundet av leverandørens standardvilkår uten å ha signert noe, angrepet var ikke force majeure, og leverandøren var ikke grovt uaktsom. Ansvarstaket på tre månedsleier ga 8 280 kroner.
Ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler: hva holder etter norsk rett?
Ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler er som hovedregel gyldig mellom næringsdrivende. Et ansvarstak og en fraskrivelse av indirekte tap holder normalt, men beskytter som utgangspunkt ikke leverandøren ved forsett eller grov uaktsomhet. Uvanlige og byrdefulle vilkår kan dessuten falle bort fordi de ikke er vedtatt, tolkes innskrenkende eller lempes etter avtaleloven § 36.
Overføring av personopplysninger til USA: hvor trygt er Data Privacy Framework?
Data Privacy Framework gjør det lovlig å overføre personopplysninger til selskaper i USA som er sertifisert under rammeverket. Adekvansbeslutningen gjelder i Norge og ble opprettholdt av EU-domstolens underrett i 2025, men saken er anket, og tilsynsorganene i USA er svekket. Virksomheter bør bruke rammeverket, men ha standardkontraktsbestemmelser og en exit-plan i reserve.
Databehandleravtale ved kjøp av SaaS: hva må den inneholde, og hva bør dere kreve?
Når en SaaS-leverandør behandler personopplysninger for dere, krever GDPR art. 28 en skriftlig databehandleravtale. Den skal blant annet regulere instrukser, taushetsplikt, sikkerhet, underleverandører, bistand, sletting og revisjon. Leverandørens standardavtale oppfyller ofte minimumskravene, men sjelden kundens behov for varsling, innsyn, overføringer ut av EØS og exit.
Exit fra skytjenesten: slik sikrer dere dataene når avtalen avsluttes
Exit fra skytjenesten må sikres i avtalen før den signeres. Avtalen bør gi rett til alle data i et maskinlesbart format, bistand fra leverandøren, en overgangsperiode og dokumentert sletting. I EU krever dataforordningen høyst to måneders varsel, 30 dagers overgang og minst 30 dagers tilgang til dataene. I Norge gjelder forordningen ennå ikke.
Hemmelighetene dine i ChatGPT: kan du miste vernet for forretningshemmeligheter?
Forretningshemmeligheter er bare vernet hvis virksomheten har truffet rimelige tiltak for å holde dem hemmelige. Én ansatt som limer inn et fortrolig dokument i ChatGPT, fjerner normalt ikke vernet. Men lar virksomheten ansatte bruke KI-verktøy fritt, uten regler og uten bedriftsavtale, blir det vanskelig å vise rimelige tiltak når hemmeligheten senere skal håndheves.
KI-hallusinasjoner: hvem har ansvaret når chatboten lover kunden for mye?
Virksomheten har ansvaret for KI-hallusinasjoner i egen kundeservice. Chatboten er ikke en egen juridisk person, og det den sier, regnes som virksomhetens egne opplysninger. Overfor forbrukere kan feil svar gi mangelskrav, og villedende svar kan bryte markedsføringsloven. En ansvarsfraskrivelse i chatvinduet hjelper lite.
Lovvalg og verneting: hvilket lands rett gjelder for kontrakten deres?
Lovvalg og verneting avgjør hvilket lands rett som gjelder for kontrakten, og hvor en tvist skal løses. Partene kan som hovedregel avtale begge deler. Er avtalen taus, gjelder etter norsk rett loven i landet kontrakten har nærmest tilknytning til, mens vernetinget følger tvisteloven og Luganokonvensjonen. Velg bevisst, særlig ved amerikanske standardvilkår.
Opphavsrett og KI: hvem eier det KI lager av tekst, kode og bilder?
Innhold som KI lager helt på egen hånd, har trolig ingen opphavsrett etter norsk rett, fordi åndsverkloven krever original og individuell skapende innsats fra et menneske. Bearbeider et menneske resultatet kreativt, kan det menneskelige bidraget være vernet. Leverandørens løfte om at dere eier resultatet, gir ikke mer vern enn loven gir.
Prisøkning fra SaaS-leverandøren: hva kan dere gjøre?
En prisøkning i SaaS-avtalen krever hjemmel i avtalen. Uten en endringsklausul er avtalt pris bindende i avtaleperioden. Har leverandøren forbeholdt seg retten til å endre prisen, er klausulen som hovedregel gyldig mellom næringsdrivende, men den kan tolkes innskrenkende eller lempes etter avtaleloven § 36. Kundens viktigste verktøy er oppsigelsesrett og en avtalt øvre grense.
Taushetserklæring (NDA): hva bør den inneholde, og hva beskytter den ikke?
En taushetserklæring (NDA) er en avtale om at fortrolige opplysninger bare skal brukes til et bestemt formål og ikke gis videre. Den bør definere hva som er fortrolig, angi unntak, varighet og sanksjoner, og regulere bruk av KI-verktøy. Den binder bare partene, og den kan ikke hindre varsling eller verne opplysninger som allerede er kjent.
Vibe lawyering: hva er risikoen når ledelsen skriver kontraktene med KI?
Vibe lawyering betyr at ledere og fagfolk lager kontrakter med KI uten juridisk kontroll. Avtalen binder selskapet fullt ut, også når den bygger på utenlandske begreper, hallusinerte henvisninger eller ansvarsregler som ikke virker etter norsk rett. KI kan brukes til enkle avtaler, men ikke uten kontroll når mye står på spill.
Regelverket
- Direktiv 2005/29/EF om urimelig handelspraksisEU
- Direktiv (EU) 2019/770 om levering av digitalt innhold og digitale tjenesterEU
- Forbrukerrettighetsdirektivet 2011/83/EUEU
- Markedsføringslovenlov
- Forskrift om urimelig handelspraksisforskrift
- Digitalytelseslovenlov
- Personvernforordningen (EU) 2016/679EU
- Avtalelovenlov
- Kjøpslovenlov
- Aksjelovenlov
- Dataforordningen (EU) 2023/2854EU
- Rådsforordning (EU) nr. 833/2014 om restriktive tiltak på bakgrunn av Russlands handlinger (konsolidert 24. juli 2026)EU
- Sanksjonsforskrift Ukraina (territoriell integritet mv.)forskrift
- DORA, forordning (EU) 2022/2554 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektorenEU
- DORA-lovenlov
- KI-forordningen (EU) 2024/1689EU
- Forordning (EU) 2026/1744 (digital omnibus om KI)EU
- Personopplysningslovenlov
- Cyberrobusthetsforordningen (EU) 2024/2847 (Cyber Resilience Act)EU
- Digitalsikkerhetslovenlov
- Digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790EU
- Åndsverklovenlov
- Direktiv 2001/29/EF om opphavsrett i informasjonssamfunnet (opphavsrettsdirektivet)EU
- Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)lov
- Direktiv 2002/58/EF om personvern i elektronisk kommunikasjon (ePrivacy-direktivet)EU
- Tvistelovenlov
- Konkurranselovenlov
- Forordning (EU) 2022/1925 om digitale markeder (DMA)EU
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2026/2274 om harmoniserte standarder for høyrisiko-KI-systemerEU
- Standardiseringsforordningen (EU) nr. 1025/2012EU
- Ferielovenlov
- Arbeidsmiljølovenlov
- Deltidsdirektivet 97/81/EFEU
- Direktivet om midlertidig ansettelse 1999/70/EFEU
- Arbeidstidsdirektivet 2003/88/EFEU
- Angrerettlovenlov
- Ehandelslovenlov
- Finansavtalelovenlov
- Straffelovenlov
- Foreldelseslovenlov
- Forskrift om melding av foretakssammenslutningerforskrift
- Forskrift om utmåling og lempning av overtredelsesgebyrforskrift
- Prokuralovenlov
- Foretaksregisterloven (2025)lov
- Skadeserstatningslovenlov
- Produktansvarslovenlov
- Produktansvarsdirektivet (EU) 2024/2853EU
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2023/1795 om EU-US Data Privacy FrameworkEU
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/914 om standardkontraktsbestemmelser for overføring til tredjelandEU
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/915 om standard personvernbestemmelser mellom behandlingsansvarlig og databehandlerEU
- Forretningshemmelighetslovenlov
- Forbrukerkjøpslovenlov
- Kjøpslovvalgslovenlov
- Voldgiftslovenlov