Kunstig
intelligens
KI-forordningen, risikoklassifisering, plikter for leverandører og idriftsettere, og KI i avtaler. Samlet på ett sted og holdt oppdatert.
Når KI-forordningen gjelder
Forordningen får anvendelse trinnvis. Datoene under gjelder i EU. Når reglene gjelder i Norge, avhenger av innlemmelse i EØS-avtalen.
- 1. aug. 2024 Forordningen trer i kraft
- 2. feb. 2025 Forbudte praksiser og krav til KI-kompetanse
- 2. aug. 2025 KI-modeller for allmenne formål og styring
- 2. aug. 2026 Hovedtyngden av reglene, herunder høyrisiko etter vedlegg III
- 2. aug. 2027 Høyrisiko knyttet til produktregelverk, art. 6 nr. 1
EU har foreslått utsettelse av enkelte høyrisikoregler. Tidslinjen oppdateres etter hvert som prosessen utvikler seg.
Artikler i dette temaet
KI i rekruttering: hva krever GDPR før EDPBs tilsynsaksjon i 2027?
EDPB kunngjorde 11. november 2026 at automatiserte avgjørelser og KI i rekruttering er tema for den koordinerte tilsynsaksjonen som starter i 2027. Arbeidsgivere som lar et verktøy sile ut søkere uten at et menneske vurderer dem, treffer en avgjørelse etter GDPR art. 22. Den krever unntakshjemmel, menneskelig inngripen og forklaring av logikken til søkeren.
Konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter: hvem må gjøre den?
En konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter (FRIA) skal etter KI-forordningen art. 27 gjøres før første bruk av et høyrisikosystem av offentligrettslige organer, private som yter offentlige tjenester, og virksomheter som bruker KI til kredittvurdering eller til risikovurdering og prising i livs- og helseforsikring. Plikten gjelder i EU fra 2. desember 2027.
OpenAIs godkjenning av mellomledd: hva betyr kravet for kunder av KI-plattformer?
Fra 20. november 2026 krever OpenAIs bruksregler forhåndsgodkjenning av mellomledd som gir tredjeparter direkte tilgang til OpenAI-modellene, for eksempel modellrutere og KI-gatewayer. Applikasjoner som bare bygger modellene inn i egne funksjoner, omfattes ikke. Mangler plattformen godkjenning, kan OpenAI suspendere tilgangen, og risikoen går videre til kundene gjennom kontraktskjeden.
Stengingsklausuler i sky- og KI-avtaler: når kan leverandøren stenge tjenesten?
Stengingsklausuler i standardvilkårene til OpenAI, Anthropic, AWS, Google og Microsoft gir leverandøren rett til å suspendere tjenesten straks ved brudd på bruksregler, sikkerhetsrisiko, betalingsmislighold og rettslige forbud, og til å si opp avtalen. Kunden har sjelden krav på erstatning. Varsel, forholdsmessig suspensjon, avviklingsperiode og dataeksport må derfor avtales særskilt.
Videresalg av KI-tjenester: når blir virksomheten tilbyder etter KI-forordningen?
Ved videresalg av KI er virksomheten tilbyder etter KI-forordningen art. 3 nr. 3 når den tilbyr et system den har utviklet eller latt utvikle under eget navn. Etter art. 25 nr. 1 blir også distributører, importører og idriftsettere tilbyder av et høyrisikosystem når de setter eget navn på det, endrer det vesentlig eller gjør det til høyrisiko ved nytt formål.
Prompt injection: hvilke sikkerhetskrav bør stilles til KI-agenter i kontrakten?
Prompt injection er angrep der skjulte instrukser i tekst får en språkmodell til å handle mot virksomhetens interesser. Risikoen kan ikke fjernes helt, så den må begrenses ved minste privilegium, menneskelig godkjenning og logging. Kontrakten bør pålegge leverandøren konkrete sikkerhetskrav, testing, varsling av sårbarheter og hendelser og et ansvar som står i forhold til risikoen.
Tekst- og datautvinning: får Norge et unntak, og hva er KI-leverandørens garantier verdt?
Åndsverkloven har i dag ingen regel om tekst- og datautvinning. Prop. 41 LS (2025–2026) foreslår en ny § 50 e som tillater slik utvinning av lovlig tilgjengelige verk, med mindre rettighetshaveren har reservert seg på hensiktsmessig måte. Utenlandsk rettspraksis spriker, og KI-leverandørenes skadesløsholdelse har vide unntak og irsk lovvalg.
Presseutgivernes rettighet og KI-chatboter: hva sier generaladvokaten i C-250/25?
Presseutgivernes rettighet etter DSM-direktivet art. 15 kan krenkes når en KI-chatbot henter en presseartikkel i sanntid og gjenbruker uttrykket i svaret, mener generaladvokat Szpunar i C-250/25 Like Company. Avgjørende er om tilgangen var ulovlig og om svaret erstatter originalen. Trening er etter hans syn som hovedregel tillatt etter unntaket for tekst- og datautvinning.
Styring av KI-agenter: hva krever personvernreglene, og hva anbefaler Datatilsynet?
Styring av KI-agenter er en del av den behandlingsansvarliges plikt til å ha egnede tekniske og organisatoriske tiltak etter GDPR art. 24, 25 og 32. Datatilsynet anbefalte 28. oktober 2026 at virksomheter kartlegger agentene, avgrenser hva de har tilgang til og kan gjøre, gir hver agent en egen identitet og utpeker en ansvarlig som kan stanse den.
Metas nye vilkår: hva betyr forføyningen mediehusene fikk i Oslo tingrett?
Oslo tingrett har ved midlertidig forføyning forbudt Meta å innføre Metas nye vilkår for bedriftskontoer overfor ti norske mediehus til lovligheten er rettskraftig avgjort. Kjennelsen ble avsagt uten at Meta fikk uttale seg, og Meta kan kreve etterfølgende muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-8. Forføyningen gjelder bare saksøkerne.
Klagene mot Scale AI: hvilke regler gjelder for overvåking av plattformarbeidere?
noyb sendte 27. oktober 2026 fem klager mot Scale AI til tilsyn i Østerrike, Frankrike, Italia og Nederland. Klagene gjelder sporingsverktøy og biometrisk identitetskontroll av annotatører på plattformen Outlier, og ubesvarte innsynskrav. Fordi Scale AI ikke har hovedetablering i EØS, kan hvert tilsyn behandle sin klage selv, også Datatilsynet ved klager fra Norge.
Kinesiske KI-modeller: hva er forskjellen på DeepSeek som app og som lokale modellvekter?
Kinesiske KI-modeller har ulik risiko etter hvordan de brukes. DeepSeek-appen og DeepSeeks API lagrer personopplysninger i Kina, som ikke har adekvansbeslutning, og bruken krever et overføringsgrunnlag etter GDPR art. 46. Kjøres de åpne modellvektene i egen infrastruktur eller hos en leverandør i EØS, skjer det ingen overføring til Kina, men risikoen i leverandørkjeden består.
Henvisning til standardvilkår: hva betyr Rototec-dommen for ansvarsbegrensninger?
En henvisning til standardvilkår i et tilbud gjør ikke uten videre vilkårenes ansvarsbegrensninger til en del av kontrakten. I HR-2026-780-A (Rototec) kom Høyesterett enstemmig til at rekkevidden av henvisningen beror på ordlyd, presentasjon og plassering, og at uklarheten gikk ut over den parten som hadde formulert tilbudet. Tyngende vilkår må synliggjøres uttrykkelig.
Digital Omnibus: hva betyr Rådets mandat for KI-trening, cookies og avviksmelding?
Rådets mandat for Digital Omnibus ble avtalt i Coreper 21. oktober 2026 og er ikke vedtatt lov. Rådet beholder definisjonen av personopplysninger, åpner for KI-utvikling på grunnlag av berettiget interesse, støtter 96 timers frist for avviksmelding og beholder reglene om informasjonskapsler i e-personverndirektivet. Gjeldende rett gjelder fullt ut i Norge.
Allmenne KI-modeller: hvilke plikter har leverandøren, og hva bør kunden kreve?
Leverandører av allmenne KI-modeller skal etter KI-forordningen art. 53 ha teknisk dokumentasjon, informere nedstrømsleverandører, ha en opphavsrettspolicy og publisere et sammendrag av treningsdataene. Fra 2. august 2026 kan Kommisjonen ilegge bøter på inntil 3 prosent av global omsetning. Norske kunder bør avtale garantier, skadesløsholdelse og tilgang til dokumentasjon.
EN 18286 og ISO/IEC 42001: hva gir formodning om samsvar under KI-forordningen?
EN 18286:2026 er den første harmoniserte standarden under KI-forordningen. Referansen ble publisert i EU-tidende 14. oktober 2026, og leverandører av høyrisikosystemer som følger standarden, får formodning om samsvar med kravene til kvalitetsstyringssystem i art. 17 så langt standarden dekker dem. En ISO/IEC 42001-sertifisering gir ingen slik formodning.
Overvåking av dataannotatører: hva bør kjøperen kreve av leverandøren?
Overvåking av dataannotatører er i utgangspunktet leverandørens ansvar etter personvernforordningen, også når annotatørene er oppdragstakere. Kjøperen kan likevel få ansvar gjennom egne data, felles behandlingsansvar og åpenhetsloven. Avtalen bør derfor kreve oversikt over overvåkingsverktøy, forbud mot reklamesporing, begrenset biometri, menneskelig beslutning ved utestengning og revisjonsrett.
Kan nettbutikken stenge ute KI-agenter? Amazon mot Perplexity
En nettbutikk kan stenge ute KI-agenter gjennom brukervilkår og tekniske sperrer. I Amazon mot Perplexity kom den amerikanske ankedomstolen 4. august 2026 likevel til at det er brukeren som skaffer seg tilgang når agenten handler. Etter norsk rett binder agentens kjøp normalt forbrukeren, mens risikoen ved misbruk av kortet følger finansavtaleloven §§ 4-2 og 4-30.
KI-leverandørvilkår ved høyrisikobruk: hva krever Anthropic, OpenAI, Google og Microsoft?
Fra 12. november 2026 krever Anthropics bruksregler at en kvalifisert person med myndighet til å endre resultatet gjennomgår KI-anbefalinger om blant annet ansettelse, kreditt, forsikring og helse, og at den berørte får vite at KI er brukt. OpenAI, Google og Microsoft har lignende KI-leverandørvilkår. Brudd kan gi stengt tilgang, selv om KI-forordningen ennå ikke gjelder i Norge.
KI-referat i møter: hva krever personvernreglene ved opptak, transkripsjon og sletting?
KI-referat i møter innebærer opptak, transkripsjon og referatutkast, og hvert ledd må ha grunnlag etter GDPR art. 6. Datatilsynet anbefaler at lydopptaket slettes når transkripsjonen foreligger, og transkripsjonen når referatet er ferdig. Private virksomheter bygger normalt på berettiget interesse, må informere alle deltakere før opptak og som hovedregel gjennomføre en DPIA.
Kan e-post, Slack og kildekode selges som treningsdata ved nedleggelse eller konkurs?
E-post, Slack og kildekode kan bare selges som treningsdata når hver datakategori har lovlig grunnlag. Personopplysninger krever behandlingsgrunnlag og forenlig formål etter GDPR, ansattes e-post skal som hovedregel slettes, og kundedata behandlet som databehandler kan ikke selges. Kode og kunders fortrolige opplysninger er bundet av opphavsrett, lisenser og taushetsplikt.
KI i staten 2027–2029: hva krever regjeringens nye fellesføring?
Fra 2027 skal alle statlige virksomheter arbeide for økt effektivitet og kvalitet med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI i staten. Kravet følger av rundskriv D-3/2026 og tas inn i tildelingsbrevene for 2027–2029. Virksomheten fastsetter selv ambisjonsnivået i samarbeid med de tillitsvalgte og rapporterer årlig om tiltak og resultater i årsrapporten.
Automatiserte avgjørelser: hva betyr Uber-gebyret på 825 mill. euro for norske selskaper?
Det nederlandske datatilsynet har ilagt Uber et gebyr på 824,99 mill. euro fordi sjåførkontoer ble deaktivert automatisk uten at et menneske vurderte saken, og fordi sjåførene fikk for lite informasjon. Automatiserte avgjørelser med betydelige følger for den enkelte er i utgangspunktet forbudt etter GDPR art. 22. Uber har anket gebyret.
KI-agenter og avtaleinngåelse: er virksomheten bundet av det agenten avtaler?
Avtaler som KI-agenter inngår, binder som hovedregel virksomheten som har satt agenten i arbeid. Norsk rett har ingen egne regler om dette, men agentens bestilling regnes trolig som virksomhetens egen erklæring. Unntak kan gjelde når motparten forsto eller burde forstått at noe var galt. Grenser i systemet og avtalte spilleregler styrer risikoen best.
KI-briller: hva er lov i dag, og hva betyr det varslede forbudet?
KI-briller er ikke forbudt i Norge i dag. Filmer brukeren andre utenfor ren privat bruk, gjelder personvernforordningen, og ansiktsgjenkjenning krever i praksis uttrykkelig samtykke. Bruk på jobben er et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven. Regjeringen varslet 5. oktober 2026 et midlertidig forbud på blant annet allmenne steder, men lovforslaget er ikke lagt fram.
Merking av KI-innhold: hva krever KI-forordningen artikkel 50?
Merking av KI-innhold er et krav i EU fra 2. august 2026 etter KI-forordningen art. 50. Leverandøren av verktøyet skal merke innholdet maskinlesbart. Virksomheten som bruker verktøyet, skal synlig opplyse om deepfakes og om KI-tekst om saker av allmenn interesse. Forordningen gjelder ennå ikke i Norge, men norske virksomheter som publiserer i EU, kan være omfattet.
Anonymisering etter GDPR: er dataene deres egentlig anonyme?
Anonymisering etter GDPR krever at sannsynligheten for å identifisere noen er ubetydelig, vurdert fra perspektivet til den som skal bruke dataene. EDPBs utkast til retningslinjer 02/2026 bygger på SRB-dommen og tester tre kriterier, isolering, kobling og slutninger. En databehandler arver kundens perspektiv, og vurderingen må gjentas over tid.
Ansvar for KI-agenter: hvem betaler når agenten gjør skade?
Ansvar for KI-agenter ligger i utgangspunktet hos virksomheten som setter agenten i arbeid. Agenten er ikke et rettssubjekt og ikke en arbeidstaker, så skaden vurderes som virksomhetens egen. Overfor kunder gjelder vanlig kontraktsansvar. Leverandøren svarer bare så langt avtalen gir grunnlag for, og det nye produktansvarsdirektivet gjelder ennå ikke i Norge.
KI-avtalen i arbeidslivet: hva må arbeidsgiver drøfte før KI tas i bruk?
KI-avtalen fra 2. oktober 2026 er en intensjonsavtale mellom regjeringen og hovedorganisasjonene. Den gir ingen nye plikter for den enkelte arbeidsgiver. Pliktene følger av arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Endrer KI arbeidsorganiseringen eller kan verktøyet brukes til å kontrollere ansatte, skal det drøftes med de tillitsvalgte før beslutningen tas.
Kontroll av KI-tekst: hva lærer virksomheter av den opphevede kjennelsen?
Kontroll av KI-tekst må skje mot kilden, ikke mot hvor troverdig teksten høres ut. Gulating lagmannsrett opphevet i september 2026 en kjennelse der tingretten hadde gjengitt ni avsnitt med anførsler som aldri var fremmet, og domstolen har bekreftet at KI ble brukt. Samme feil i kontrakter, styrenotater og svar til tilsyn binder virksomheten eller gir styret et galt beslutningsgrunnlag.
Personopplysninger i testmiljø: kan vi bruke ekte kundedata når vi tester?
Personopplysninger i testmiljø kan bare brukes når testingen er forenlig med formålet dataene ble samlet inn for, jf. GDPR art. 6 nr. 4, og når syntetiske eller pseudonymiserte data ikke er tilstrekkelig. Private virksomheter har ingen særregel. Kopier av produksjonsdata i test krever samme sikring, tilgangsstyring og sletting som produksjonen.
Ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler: hva holder etter norsk rett?
Ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler er som hovedregel gyldig mellom næringsdrivende. Et ansvarstak og en fraskrivelse av indirekte tap holder normalt, men beskytter som utgangspunkt ikke leverandøren ved forsett eller grov uaktsomhet. Uvanlige og byrdefulle vilkår kan dessuten falle bort fordi de ikke er vedtatt, tolkes innskrenkende eller lempes etter avtaleloven § 36.
DPIA for KI-verktøy: når er den påkrevd, og hva må den inneholde?
En DPIA for KI-verktøy er påkrevd når bruken sannsynligvis gir høy risiko for de registrerte, jf. GDPR art. 35. KI-verktøy med tilgang til e-post, dokumenter, kundedata eller opplysninger om ansatte treffer ofte terskelen. Er to eller flere av de ni kriteriene i retningslinjene fra Artikkel 29-gruppen oppfylt, bør dere legge til grunn at DPIA kreves.
Hemmelighetene dine i ChatGPT: kan du miste vernet for forretningshemmeligheter?
Forretningshemmeligheter er bare vernet hvis virksomheten har truffet rimelige tiltak for å holde dem hemmelige. Én ansatt som limer inn et fortrolig dokument i ChatGPT, fjerner normalt ikke vernet. Men lar virksomheten ansatte bruke KI-verktøy fritt, uten regler og uten bedriftsavtale, blir det vanskelig å vise rimelige tiltak når hemmeligheten senere skal håndheves.
KI-hallusinasjoner: hvem har ansvaret når chatboten lover kunden for mye?
Virksomheten har ansvaret for KI-hallusinasjoner i egen kundeservice. Chatboten er ikke en egen juridisk person, og det den sier, regnes som virksomhetens egne opplysninger. Overfor forbrukere kan feil svar gi mangelskrav, og villedende svar kan bryte markedsføringsloven. En ansvarsfraskrivelse i chatvinduet hjelper lite.
KI-kompetanse er nå et krav: hva KI-forordningen artikkel 4 betyr for din virksomhet
KI-kompetanse er et krav etter KI-forordningen art. 4. Virksomheter som bruker KI i jobben, skal sette i verk tiltak som bygger kompetanse hos ansatte og andre som bruker systemene på deres vegne. Kravet gjelder i EU fra 2. februar 2025 og ble myket opp i juli 2026. I Norge gjelder det ennå ikke, men bør forberedes nå.
KI-retningslinjer for ansatte: hva arbeidsgiver kan kreve og kontrollere
Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten fastsette KI-retningslinjer for ansatte, også forbud mot bestemte verktøy og krav om kontroll av resultatet. Kontroll av hvordan de ansatte faktisk bruker KI, er derimot et kontrolltiltak som krever saklig grunn, drøfting med tillitsvalgte og forhåndsinformasjon. Løpende overvåking av den enkeltes bruk er som hovedregel forbudt.
Opphavsrett og KI: hvem eier det KI lager av tekst, kode og bilder?
Innhold som KI lager helt på egen hånd, har trolig ingen opphavsrett etter norsk rett, fordi åndsverkloven krever original og individuell skapende innsats fra et menneske. Bearbeider et menneske resultatet kreativt, kan det menneskelige bidraget være vernet. Leverandørens løfte om at dere eier resultatet, gir ikke mer vern enn loven gir.
Styrets ansvar for KI: hva styret bør spørre om før neste møte
Styrets ansvar for KI følger av aksjelovens alminnelige regler. Styret skal sørge for forsvarlig organisering, betryggende kontroll og tilsyn med daglig leder, og det gjelder også bruken av kunstig intelligens. Styret trenger ikke teknisk ekspertise, men må vite hvor KI brukes, hvilken risiko det gir, og hvem som har ansvaret.
Vibe lawyering: hva er risikoen når ledelsen skriver kontraktene med KI?
Vibe lawyering betyr at ledere og fagfolk lager kontrakter med KI uten juridisk kontroll. Avtalen binder selskapet fullt ut, også når den bygger på utenlandske begreper, hallusinerte henvisninger eller ansvarsregler som ikke virker etter norsk rett. KI kan brukes til enkle avtaler, men ikke uten kontroll når mye står på spill.
Regelverket
- Personvernforordningen (EU) 2016/679EU
- Personopplysningslovenlov
- Likestillings- og diskrimineringslovenlov
- KI-forordningen (EU) 2024/1689EU
- Forordning (EU) 2026/1744 (digital omnibus om KI)EU
- Dataforordningen (EU) 2023/2854EU
- Rådsforordning (EU) nr. 833/2014 om restriktive tiltak på bakgrunn av Russlands handlinger (konsolidert 24. juli 2026)EU
- Sanksjonsforskrift Ukraina (territoriell integritet mv.)forskrift
- DORA, forordning (EU) 2022/2554 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektorenEU
- DORA-lovenlov
- Avtalelovenlov
- Cyberrobusthetsforordningen (EU) 2024/2847 (Cyber Resilience Act)EU
- Digitalsikkerhetslovenlov
- Digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790EU
- Åndsverklovenlov
- Direktiv 2001/29/EF om opphavsrett i informasjonssamfunnet (opphavsrettsdirektivet)EU
- Tvistelovenlov
- Konkurranselovenlov
- Forordning (EU) 2022/1925 om digitale markeder (DMA)EU
- Plattformdirektivet (EU) 2024/2831EU
- Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)lov
- E-personverndirektivet 2002/58/EFEU
- NIS2-direktivet (EU) 2022/2555EU
- Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2026/2274 om harmoniserte standarder for høyrisiko-KI-systemerEU
- Standardiseringsforordningen (EU) nr. 1025/2012EU
- Arbeidsmiljølovenlov
- Forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materialeforskrift
- Åpenhetslovenlov
- Angrerettlovenlov
- Ehandelslovenlov
- Finansavtalelovenlov
- Straffelovenlov
- Markedsføringslovenlov
- Barnevernslovenlov
- Aksjelovenlov
- Konkurslovenlov
- Dekningslovenlov
- Forretningshemmelighetslovenlov
- Forvaltningsloven 2025 (lov 20. juni 2025 nr. 81, ikke i kraft)lov
- Personvernforordningen (EU) 2016/679EU
- Plattformdirektivet (EU) 2024/2831EU
- Forskrift om kameraovervåking i virksomhetforskrift
- Skadeserstatningslovenlov
- Kjøpslovenlov
- Produktansvarslovenlov
- Produktansvarsdirektivet (EU) 2024/2853EU
- Advokatforskriften vedlegg 1, Regler for god advokatskikkforskrift
- Finanstilsynslovenlov
- Forbrukerkjøpslovenlov