Aldersverifisering må oppfylle kravene til personvern i GDPR, særlig dataminimering (art. 5 nr. 1 bokstav c), innebygd personvern (art. 25) og DPIA (art. 35). Regjeringen varslet 19. oktober 2026 en aldersgrense for skadelige plattformer, men lovforslaget er ikke fremmet. EDPB anbefaler løsninger der tjenesten bare får vite om brukeren er over aldersgrensen.
Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kunngjorde 19. oktober 2026 at den varslede aldersgrensen for sosiale medier skal målrettes mot plattformer som er skadelige for barn. Grensen skal gjelde til 1. januar det året brukeren fyller 16 år, og tilbyderne skal selv sørge for aldersverifisering som virker og som ivaretar personvernet. Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget for Stortinget innen utgangen av 2026, men per 21. oktober 2026 er det ikke fremmet. Kravene til hvordan alderen kontrolleres, følger likevel allerede av personvernforordningen (GDPR). Artikkelen behandler disse kravene, hvordan EDPB og Europakommisjonen har tolket dem, og hva plattformer og spillselskaper bør gjøre før loven foreligger.
Hva er varslet om aldersgrensen for skadelige plattformer?
Regjeringen sendte i 2025 på høring et forslag om en absolutt aldersgrense på 15 år for sosiale medier, med høringsfrist 7. oktober 2025. Høringen ga over 8 000 svar. Datatilsynet hadde ikke innvendinger mot en lovfestet aldersgrense, men mente at kravet om aldersverifisering var for dårlig utredet, fordi det griper inn i personvernet til alle brukere og ikke bare barn. Justisdepartementet foreslo samtidig å heve aldersgrensen for barns samtykke i personopplysningsloven fra 13 til 15 år.
Et revidert utkast ble notifisert til EU etter TRIS-prosedyren 8. mai 2026 (notifikasjon 2026/9007/NO), med to alternativer, ett med og ett uten vilkår om skaderisiko. Ifølge notifikasjonen skal grensen håndheves gjennom forordningen om digitale tjenester (DSA) når den er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Etter kunngjøringen 19. oktober 2026 er alternativet med skadevilkår valgt. Ifølge NRK og NTB defineres skadelige plattformer som tjenester som gjennom utforming, egenskaper eller innhold innebærer risiko for barns kognitive, følelsesmessige eller helsemessige utvikling eller trygghet. TikTok, Snapchat og Roblox vil etter regjeringens syn omfattes slik de er utformet i dag, og YouTube kan bli omfattet. De generelle unntakene for dataspill og meldingstjenester fjernes, mens ufarlige spill og meldingstjenester fortsatt skal være tillatt. Lovteksten er ikke kjent, og omtalen her bygger på regjeringens kunngjøring og medieomtalen av den.
Hvilke krav stiller GDPR til aldersverifisering og personvern?
Kontroll av alder er behandling av personopplysninger, og den må derfor oppfylle GDPR uavhengig av den norske aldersgrensen. Etter dataminimeringsprinsippet i GDPR art. 5 nr. 1 bokstav c skal opplysningene være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet. Formålet er å fastslå om brukeren er over eller under en grense, og det krever sjelden navn, fødselsnummer eller kopi av ID-dokument.
GDPR art. 8 og personopplysningsloven § 5 regulerer en annen situasjon. Bestemmelsene gjelder samtykke som behandlingsgrunnlag for informasjonssamfunnstjenester som tilbys direkte til barn. Den norske grensen er satt til 13 år, og under denne alderen må samtykket gis eller godkjennes av foreldrene. Etter GDPR art. 8 nr. 2 skal den behandlingsansvarlige gjøre rimelige anstrengelser for å kontrollere dette, idet det tas hensyn til tilgjengelig teknologi. Den varslede aldersgrensen er derimot et tilgangsforbud som ikke kan fravikes med foreldresamtykke.
Aldersgrensen er 13 år for samtykke etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a i forbindelse med formål som nevnt i personvernforordningen artikkel 8 nr. 1.
Når loven er vedtatt, vil behandlingsgrunnlaget for verifiseringen etter vår vurdering være rettslig forpliktelse etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav c. Innebygd personvern etter GDPR art. 25 krever at metoden velges ut fra hva som er teknisk mulig, slik at minst mulig opplysninger behandles. Fordi verifiseringen gjelder alle brukere, også barn, og ofte skjer i stort omfang, vil terskelen for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) etter GDPR art. 35 normalt være nådd. Brudd på de grunnleggende prinsippene i artikkel 5 kan gi overtredelsesgebyr på inntil 20 millioner euro eller 4 prosent av global årsomsetning etter GDPR art. 83 nr. 5.
Hva sier EDPB om aldersverifisering?
Det europeiske personvernrådet (EDPB) vedtok 11. februar 2025 uttalelse 1/2025 om aldersverifisering med ti prinsipper. Verifiseringen skal være risikobasert og forholdsmessig, og metoden skal være den minst inngripende av de effektive alternativene. EDPB legger til grunn at aldersverifisering i mange tilfeller gir høy risiko og derfor krever DPIA før behandlingen starter. Verifiseringen skal ikke gi tjenesten nye muligheter til å identifisere, lokalisere, profilere eller spore brukerne, og opplysningene skal ikke brukes til andre formål, som målrettet reklame.
EDPB anbefaler løsninger der en tredjepart kontrollerer alderen og utsteder et aldersbevis, slik at tjenesten bare ser resultatet. Uttalelsen peker på løsninger der dataene ligger hos brukeren og behandles lokalt på enheten, med egenskaper som hindrer sammenkobling og gir selektiv deling, og nevner engangsbevis og nullkunnskapsbevis der risikoen er høy. Brukere som ikke kan eller vil bruke én metode, bør få et alternativ.
I retningslinjene om forholdet mellom DSA og GDPR (versjon 2.0, vedtatt 17. september 2026) går EDPB lenger. Plattformer bør unngå metoder som gir entydig identifikasjon, for eksempel innsending av offentlig ID, når grunnlaget bare er DSA. Plattformen bør heller ikke lagre alder eller aldersgruppe, men bare registrere at brukeren oppfyller vilkåret. Behandling av biometriske opplysninger bør unngås, særlig når det er barn som verifiseres.
Hvilken betydning har DSA art. 28 og Kommisjonens retningslinjer?
DSA art. 28 nr. 1 pålegger nettplattformer som er tilgjengelige for mindreårige, å treffe hensiktsmessige og forholdsmessige tiltak for et høyt nivå av personvern, trygghet og sikkerhet. Etter DSA art. 28 nr. 3 har plattformene ingen plikt til å behandle flere personopplysninger for å finne ut om brukeren er mindreårig. Europakommisjonen publiserte 14. juli 2025 retningslinjer om beskyttelse av mindreårige, som Kommisjonen bruker når den vurderer om artikkel 28 nr. 1 er overholdt. Retningslinjene anbefaler aldersverifisering for pornografi, pengespill og der nasjonal rett fastsetter en minstealder for bestemte tjenester, og aldersestimering ellers. Metoden skal være nøyaktig, pålitelig, vanskelig å omgå, lite inngripende og ikke-diskriminerende.
DSA er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og forordningen står fortsatt som «under scrutiny» i EEA-Lex. Norske virksomheter som tilbyr tjenester i EU, er likevel bundet av forordningen der. Ifølge medieomtale har Kommisjonen og ESA i merknader i TRIS-saken stilt spørsmål ved om en nasjonal lov kan pålegge tilbyderne egne plikter ved siden av DSA. Det kan påvirke hvordan proposisjonen utformes, og punktet må kontrolleres mot merknadene selv.
Hva er EUs aldersverifiseringsapp, og hva betyr EU KIDS Act?
Kommisjonen la 14. juli 2025 fram en modell for en aldersverifiseringsapp. Den bygger på de samme tekniske spesifikasjonene som EUs digitale identitetslommebok og lar brukeren bevise at han eller hun er over aldersgrensen uten å dele andre opplysninger. Andre versjon fra oktober 2025 åpnet for pass og ID-kort som grunnlag for aldersbeviset, og ifølge Kommisjonen var løsningen klar for tilpasning 15. april 2026.
Kommisjonen vedtok 17. september 2026 forslaget til EU KIDS Act (COM(2026) 681). Forslaget forbyr sosiale medier for barn under 13 år og setter 15 år som felles minstealder for egen konto. Det omfatter også nettspill og KI-chatboter med brukere under 18 år. Tjenestene skal bruke verktøy for aldersverifisering, for eksempel EU-appen, og ved eksisterende kontoer skal alder estimeres ut fra indikatorer som tidspunkt for kontoopprettelse eller kortopplysninger. Forslaget skal behandles i Europaparlamentet og Rådet, og det er uklart hvordan det vil forholde seg til en norsk særlov.
Hva bør plattformer og spillselskaper gjøre nå?
- Vurder tjenestens funksjoner mot skadekriteriet i kunngjøringen, særlig algoritmestyrte feeder, belønningsmekanismer, kontakt med fremmede og markedsføring mot barn.
- Gjennomfør en DPIA for selve aldersverifiseringen før metoden velges, se artikkelen om DPIA for KI-verktøy for metoden.
- Velg en løsning der tjenesten bare mottar svaret på om brukeren er over grensen, og lagre ikke fødselsdato, aldersgruppe eller ID-kopi.
- Unngå biometrisk ansiktsanalyse og opplasting av ID-dokumenter når et anonymt aldersbevis er tilgjengelig, og tilby et alternativ for brukere som ikke kan bruke den foretrukne metoden.
- Avklar rollefordelingen med leverandøren av verifiseringen, og inngå databehandleravtale eller avtale om felles behandlingsansvar.
- Vurder om aldersbevis eller SDK-er lagrer eller leser informasjon på brukerens enhet, og om dette krever samtykke etter reglene om informasjonskapsler og samtykke.
- Dokumenter valget, og gå gjennom løsningen på nytt når proposisjonen er fremmet og tilsynsmyndighet og sanksjoner er kjent. Flere artikler om temaet står på pilarsiden om personvern.
Spørsmål og svar
Er det lovlig å kreve kopi av pass eller førerkort for å kontrollere alder?
Det er sjelden forholdsmessig. EDPB mener at plattformer bør unngå metoder som gir entydig identifikasjon av brukeren, for eksempel opplasting av offentlig ID, når grunnlaget bare er DSA art. 28. Løsninger der en tredjepart utsteder et anonymt aldersbevis, oppfyller kravet til dataminimering bedre.
Kan vi lagre fødselsdatoen etter at alderen er kontrollert?
Som hovedregel ikke. Etter dataminimeringsprinsippet i GDPR art. 5 nr. 1 bokstav c bør tjenesten bare registrere at brukeren oppfyller vilkåret, og ikke fødselsdato eller aldersgruppe. EDPB legger samme forståelse til grunn i retningslinjene om DSA og GDPR fra september 2026.
Gjelder aldersgrensen for dataspill?
Regjeringen har varslet at de generelle unntakene for dataspill og meldingstjenester fjernes, slik at spill som oppfyller skadekriteriet kan omfattes. Roblox er nevnt som eksempel. Ufarlige spill skal fortsatt være tillatt. Endelig avgrensning følger først av lovforslaget.
Hvilken aldersgrense gjelder for samtykke i dag?
Etter personopplysningsloven § 5 er aldersgrensen 13 år for barns samtykke til informasjonssamfunnstjenester etter GDPR art. 8. Det er en regel om samtykke som behandlingsgrunnlag, ikke en regel om tilgang til tjenesten.
- Regjeringen, Målrettar aldersgrensa mot skadelege plattformer (pressemelding 19. oktober 2026)
- NRK, Regjeringen vil ha 16-årsgrense for Snapchat, TikTok og Roblox (19. oktober 2026)
- Høring av forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier (2025)
- Datatilsynet, høringssvar om forslag til lov om aldersgrenser i sosiale medier (2025)
- TRIS-notifikasjon 2026/9007/NO, Draft Act introducing an age limit for social media use
- Personvernforordningen (EU) 2016/679 art. 5, 6, 8, 25, 35 og 83
- Personopplysningsloven § 5
- Forordningen om digitale tjenester (EU) 2022/2065 (DSA) art. 28
- EEA-Lex, status for forordning (EU) 2022/2065 i EØS
- EDPB, Statement 1/2025 on Age Assurance (11. februar 2025)
- EDPB, Guidelines 3/2025 on the interplay between the DSA and the GDPR, versjon 2.0 (17. september 2026) avsnitt 2.6
- Europakommisjonen, retningslinjer om beskyttelse av mindreårige etter DSA art. 28 (14. juli 2025)
- Europakommisjonen, The EU approach to age verification
- Europakommisjonen, pressemelding om EU KIDS Act (IP/26/1890, 17. september 2026)
Neste faglige kontroll: 15. november 2026