Allmenne KI-modeller: hvilke plikter har leverandøren, og hva bør kunden kreve?

Fra 2. august 2026 kan Europakommisjonen håndheve reglene i KI-forordningen for leverandører av allmenne KI-modeller (general-purpose AI models), det vil si modeller som kan utføre et bredt spekter av oppgaver og integreres i mange ulike systemer. Pliktene etter kapittel V har gjeldt siden 2. august 2025, men Kommisjonens myndighet til å kreve opplysninger, pålegge tiltak og ilegge bøter gjelder først fra august 2026. Kommisjonen opplyste i en pressemelding 31. juli 2026 at AI-kontoret nå kan håndheve reglene, og at det er opprettet en egen kanal for nedstrømsleverandører som vil melde brudd. For norske virksomheter som bygger tjenester på modeller fra OpenAI, Anthropic, Google, Mistral og andre, reiser dette spørsmål om hva leverandøren er forpliktet til, hvilken betydning tilsynet har, og hvordan risikoen bør fordeles i avtalen.

Hvilke plikter har leverandører av allmenne KI-modeller etter art. 53?

KI-forordningen art. 53 nr. 1 pålegger leverandøren fire plikter. Leverandøren skal utarbeide og holde oppdatert teknisk dokumentasjon om modellen, blant annet om trenings- og testprosessen og resultatene av evalueringen, med minst de opplysningene som følger av vedlegg XI (bokstav a). Leverandøren skal gi informasjon og dokumentasjon til nedstrømsleverandører som vil integrere modellen i egne KI-systemer, med minst opplysningene i vedlegg XII (bokstav b). Formålet er at de skal forstå modellens egenskaper og begrensninger og kunne oppfylle sine egne plikter. Leverandøren skal ha en policy for å overholde EU-retten om opphavsrett og nærstående rettigheter, herunder å identifisere og respektere reservasjoner mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet art. 4 nr. 3 (bokstav c). Endelig skal leverandøren publisere et tilstrekkelig detaljert sammendrag av innholdet som er brukt til trening, etter en mal fra AI-kontoret (bokstav d).

Kommisjonen publiserte malen for sammendraget 24. juli 2025. Malen har tre deler, med generelle opplysninger om modellen og treningsdataene, en oversikt over datakildene og en beskrivelse av databehandling som er relevant for rettighetshavere. For innhold som er hentet ved skraping av nettet, skal leverandøren etter Kommisjonens spørsmål og svar oppgi de 10 prosent av domenene som utgjør mest av innholdet, mens små og mellomstore bedrifter kan nøye seg med 5 prosent eller 1 000 domener. Sammendraget skal være offentlig senest når modellen gjøres tilgjengelig i EU, og det skal oppdateres når videre trening endrer innholdet vesentlig.

Pliktene i bokstav a og b gjelder ikke modeller som gjøres tilgjengelige under fri og åpen lisens med offentlige vekter, etter KI-forordningen art. 53 nr. 2. Unntaket gjelder ikke modeller med systemisk risiko, og det omfatter heller ikke opphavsrettspolicyen og sammendraget av treningsdata. Modeller som var på markedet før 2. august 2025, skal oppfylle pliktene innen 2. august 2027, jf. KI-forordningen art. 111 nr. 3.

Hva er GPAI Code of Practice?

GPAI Code of Practice er en frivillig atferdskodeks som ble publisert 10. juli 2025, og som Kommisjonen og KI-styret har vurdert som et egnet verktøy for å vise etterlevelse. Etter KI-forordningen art. 53 nr. 4 kan leverandørene bygge på en slik kodeks inntil det foreligger harmoniserte standarder. Leverandører som ikke slutter seg til kodeksen, må vise at de oppfyller pliktene på annen egnet måte. Kodeksen har tre kapitler, om åpenhet, opphavsrett og sikkerhet, og det siste gjelder bare modeller med systemisk risiko.

Opphavsrettskapitlet er det mest praktiske for kundene. Signatarene forplikter seg til å ikke omgå betalingsmurer og andre tekniske beskyttelsestiltak ved innsamling av treningsdata. De skal holde utenfor nettsteder som domstoler eller myndigheter i EU og EØS har funnet å krenke opphavsrett i kommersiell skala, og følge robots.txt og andre maskinlesbare reservasjoner. Videre skal de ha tekniske tiltak mot at modellen gjengir vernet innhold på en krenkende måte, forby krenkende bruk i sine vilkår og ha et kontaktpunkt og en klageordning for rettighetshavere. Ifølge Kommisjonens liste har blant andre Amazon, Anthropic, Google, IBM, Microsoft, Mistral AI og OpenAI sluttet seg til kodeksen, mens xAI bare har signert kapitlet om sikkerhet.

Hvilken tilsyns- og sanksjonsmyndighet har Kommisjonen fra 2. august 2026?

Kommisjonen har enekompetanse til å føre tilsyn med og håndheve kapittel V, og oppgaven er lagt til AI-kontoret, jf. KI-forordningen art. 88 nr. 1. Bestemmelsene om tilsyn i art. 88 til 94 og bøtebestemmelsen i art. 101 gjelder fra 2. august 2026, jf. KI-forordningen art. 113. Kommisjonen kan kreve den tekniske dokumentasjonen og andre opplysninger etter KI-forordningen art. 91 og gjennomføre evalueringer av modellen etter art. 92. Etter KI-forordningen art. 93 nr. 1 kan Kommisjonen pålegge leverandøren å oppfylle pliktene i art. 53 og 54, begrense tilgjengeliggjøringen eller trekke modellen tilbake fra markedet. Leverandøren har prosessuelle rettigheter etter art. 94.

Etter KI-forordningen art. 101 nr. 1 kan Kommisjonen ilegge leverandøren bøter på inntil 3 prosent av global årsomsetning eller 15 millioner euro, avhengig av hva som er høyest. Bøter kan ilegges for forsettlige eller uaktsomme brudd på forordningen, for å unnlate å svare på en anmodning om opplysninger eller gi uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger, og for å unnlate å etterkomme pålegg. Før vedtak skal leverandøren få Kommisjonens foreløpige funn og anledning til å uttale seg, jf. art. 101 nr. 2. Nedstrømsleverandører kan klage over brudd etter KI-forordningen art. 89 nr. 2.

Kommisjonen opplyste 12. oktober 2026 at AI-kontoret allerede har sendt anmodninger om opplysninger om sikkerhetspraksis, og at nye anmodninger vil gå til selskapene bak modeller som har vært involvert i hendelser med tap av kontroll. Det har i tillegg vært medieopplysninger om at henvendelsene har gått til et større antall leverandører og også gjelder opphavsrett og manglende sammendrag av treningsdata. Kommisjonen har ikke bekreftet dette, og det er ikke kjent at noen leverandør er ilagt bøter.

Gjelder reglene for allmenne KI-modeller i Norge?

KI-forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og EEA-Lex oppgir fortsatt at den er under vurdering. Regjeringen opplyste 4. august 2026 at forslaget til KI-lov sendes på ny høring etter endringene i EU, og at arbeidet med EØS-tilpasninger pågår. Kommisjonen har dermed ingen myndighet overfor leverandører i Norge i dag. Pliktene treffer likevel norske virksomheter indirekte, fordi de store modelleverandørene tilbyr samme modeller i hele EØS gjennom selskaper i EU og må oppfylle forordningen der. Norske virksomheter som selv tilbyr KI-systemer i EU, blir dessuten nedstrømsleverandører etter forordningen.

Reservasjonen mot tekst- og datautvinning i digitalmarkedsdirektivet er foreslått gjennomført i åndsverkloven i Prop. 41 LS (2025–2026). Spørsmålet om hvem som eier det modellene produserer, er behandlet i artikkelen om opphavsrett og KI.

Hva betyr Rådets mandat i Digital Omnibus for personopplysninger i treningsdata?

Europakommisjonen foreslo 19. november 2025 i Digital Omnibus endringer i personvernforordningen som direkte berører trening og drift av KI-modeller. De faste representantene i Rådet (Coreper) avtalte 21. oktober 2026 Rådets forhandlingsmandat, som er gjengitt i rådsdokument ST 14756/26. Europaparlamentet har ikke vedtatt sin posisjon, og trilogforhandlingene mellom institusjonene gjenstår. Ingen av endringene er vedtatt, og det er ikke avklart om de vil bli tatt inn i EØS-avtalen. Gjeldende personvernregler gjelder derfor fullt ut i mellomtiden. En samlet gjennomgang av forslaget finnes i artikkelen om Digital Omnibus og GDPR.

Kommisjonen foreslo en ny GDPR art. 88c om at behandling som er nødvendig ved utvikling og drift av et KI-system eller en KI-modell, kan bygge på berettiget interesse etter art. 6 nr. 1 bokstav f. Forslaget inneholdt en liste over garantier og en ubetinget rett for den registrerte til å protestere. I Rådets mandat er bestemmelsen omnummerert til art. 88 bis og forenklet. Etter nr. 1 kan behandling i sammenheng med utvikling og drift av et KI-system eller en KI-modell skje for en berettiget interesse hos den behandlingsansvarlige eller en tredjepart i samsvar med art. 6 nr. 1 bokstav f. Rådet har strøket garantilisten og den ubetingede innsigelsesretten. Til gjengjeld presiserer nr. 2 at bestemmelsen ikke endrer plikten til å velge riktig behandlingsgrunnlag etter art. 6, og nr. 3 at tekniske og organisatoriske tiltak og garantier, herunder retten til å protestere etter art. 21, gjelder uansett hvilket grunnlag som brukes.

Etter vår vurdering gir Rådets art. 88 bis ikke et selvstendig behandlingsgrunnlag. Henvisningen til art. 6 nr. 1 bokstav f innebærer at kravene til nødvendighet og interesseavveining fortsatt må oppfylles i hvert enkelt tilfelle. Retten til å protestere etter GDPR art. 21 nr. 1 er heller ikke ubetinget, fordi den behandlingsansvarlige kan fortsette behandlingen dersom den påviser tvingende berettigede grunner som går foran den registrertes interesser. Rådet har også snevret inn Kommisjonens nye unntak fra forbudet mot behandling av særlige kategorier personopplysninger i GDPR art. 9 nr. 2 bokstav k. Unntaket gjelder i mandatet bare tilfeldig behandling av restdata som den behandlingsansvarlige ikke har tilsiktet, ved utvikling og teknisk drift av et KI-system eller en KI-modell. Etter ny art. 9 nr. 5 skal leverandøren treffe tiltak mot innsamling av slike opplysninger, slette dem uten ugrunnet opphold når de oppdages, og beskytte dem mot videre behandling, bruk i output og utlevering dersom sletting er teknisk umulig eller krever uforholdsmessig innsats.

For kunden betyr dette at personvernretten bør dekkes i de samme avtalekravene som gjelder KI-forordningen og opphavsretten. Garantien for at treningsdata er innhentet lovlig bør også omfatte personvernforordningen, herunder et dokumentert behandlingsgrunnlag og en interesseavveining etter art. 6 nr. 1 bokstav f. Skadesløsholdelsen bør omfatte krav fra registrerte og vedtak fra personvernmyndigheter som gjelder treningsdataene, og ikke bare krav fra rettighetshavere. Retten til dokumentasjon bør omfatte leverandørens rutiner for å behandle innsigelser etter art. 21 og for å oppdage, slette eller sperre særlige kategorier personopplysninger. Varslingsplikten bør utvides til henvendelser fra personvernmyndigheter, fordi pålegg om sletting eller stans i behandlingen kan føre til at modellen må endres eller trenes på nytt. Bruker kunden egne personopplysninger til finjustering, er kunden selv behandlingsansvarlig og må ha eget grunnlag, uavhengig av hvordan art. 88 bis til slutt blir utformet.

Hva bør kunden kreve i avtalen med leverandøren av allmenne KI-modeller?

Pliktene i art. 53 gjelder mellom leverandøren og Kommisjonen og gir ikke kunden et selvstendig krav. Virksomheter som bygger produkter på en modell, bør derfor sørge for at avtalen gjenspeiler de lovpålagte pliktene og fordeler risikoen for brudd. Standardvilkårene hos de store leverandørene gir et visst vern. Anthropics kommersielle vilkår inneholder i punkt K.1 en plikt til å holde kunden skadesløs mot krav om at betalt bruk av tjenestene eller output krenker tredjepersoners immaterielle rettigheter, og forpliktelsen er unntatt fra ansvarsbegrensningen. Unntakene i punkt K.3 er likevel vide og omfatter blant annet endringer kunden har gjort, kombinasjon med andre tjenester og bruk som kunden burde forstå var krenkende. De krav leverandørene stiller til kundens bruk, er behandlet i artikkelen om KI-leverandørvilkår ved høyrisikobruk. Etter vår vurdering bør en virksomhet som bygger en tjeneste av betydning på en allmenn KI-modell, søke å få inn følgende i avtalen.

1. Krev en garanti for at leverandøren oppfyller KI-forordningen art. 53 og har sluttet seg til GPAI Code of Practice, eller oppfyller pliktene på annen dokumentert måte.
2. Krev en garanti for at treningsdata er innhentet i samsvar med opphavsretten, herunder reservasjoner etter digitalmarkedsdirektivet.
3. Krev skadesløsholdelse for krav fra rettighetshavere som gjelder både modellen, treningsdataene og output, uten beløpsbegrensning eller med et særskilt høyt tak, og med smale unntak.
4. Krev tilgang til informasjonen etter vedlegg XII og til oppdatert teknisk dokumentasjon i den grad virksomheten trenger den for egne plikter, også overfor kunder og tilsyn.
5. Krev varsel uten ugrunnet opphold når leverandøren mottar anmodninger, pålegg eller vedtak fra AI-kontoret som kan påvirke modellen, tilgjengeligheten eller vilkårene.
6. Krev rett til å si opp avtalen uten kostnad, og bistand ved overgang til en annen modell, dersom Kommisjonen pålegger begrensning eller tilbaketrekking av modellen.

Kunden bør i tillegg kontrollere at leverandøren har publisert sammendrag av treningsdata for den modellen og versjonen som faktisk brukes, og ta vare på dokumentasjonen av hvilken modell som lå til grunn for tjenesten. Mer om regelverket finnes på pilarsiden om kunstig intelligens. Mangler sammendraget eller opphavsrettspolicyen, er det et brudd som nedstrømsleverandøren kan klage inn til AI-kontoret etter art. 89 nr. 2.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 1. desember 2026