KI-briller: hva er lov i dag, og hva betyr det varslede forbudet?

En selger møter opp på kundemøtet med nye briller. Det lille lyset ved hengselen betyr at brillene filmer, og en KI-assistent lytter med og lager referat. Samme ettermiddag spør en butikkansatt sjefen om det er greit at en kunde går rundt i butikken med tilsvarende briller og ser ut til å lese prislappene høyt. Eksempelet er konstruert, men begge situasjonene er nå vanlige. Svaret avhenger av hvem som bruker brillene, hvor, og om opptakene behandles av en virksomhet.

Hva er KI-briller, og hva har regjeringen varslet?

KI-briller er briller med kamera, mikrofon og en innebygd KI-assistent som kan ta bilder og video, beskrive omgivelsene og i noen tilfeller kjenne igjen ansikter. Opptakene behandles ofte i leverandørens skytjeneste.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet varslet 5. oktober 2026 at regjeringen vil foreslå et midlertidig forbud mot bruk av KI-briller på utvalgte steder. Det gjelder allmenne steder som parker, badestrender, museer, kjøpesentre og offentlige arrangementer, steder der barn oppholder seg som skoler, barnehager og lekeplasser, og personvernfølsomme steder som helseinstitusjoner og treningssentre med garderober og dusjer. Universiteter og høyskoler kan komme med.

Forbudet gjelder ikke ennå. Pressemeldingen oppgir verken hjemmel, høringsfrist eller dato for ikrafttredelse, bare at lovforslag skal fremmes så raskt det lar seg gjøre. Det er heller ikke avklart om forbudet skal treffe briller med kamera og lydopptak, eller kroppsnær teknologi mer generelt. En ekspertgruppe skal parallelt utrede varig regulering. Allerede i august 2026 oppfordret departementet offentlige og private virksomheter til å lage egne regler for smartbriller i lokaler og på arbeidsplasser.

Stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Mirell Høyer-Berntsen (SV) fremmet 5. oktober 2026 et representantforslag om at Stortinget skal be regjeringen snarest fremme forslag om et midlertidig forbud mot salg og bruk av kroppsbåret teknologi med integrert kamera eller andre sensorer som muliggjør skjult overvåking av andre (Dokument 8:8 S (2026–2027)). Forbudet skal etter forslaget gjelde til en helhetlig regulering av teknologien er på plass, og det skal ha unntak for personer som trenger teknologien som hjelpemiddel. Forslaget går lenger enn regjeringens varsel, fordi det også omfatter salg og ikke er avgrenset til bestemte steder. Forslaget ble referert i Stortinget 15. oktober 2026 og sendt til kommunal- og forvaltningskomiteen, og det er ikke behandlet.

Er det lovlig å bruke KI-briller i dag?

Ja. Det finnes ingen norsk regel som forbyr KI-briller. Men den som filmer andre, må følge reglene som gjelder for alle opptak, og her ligger det meste av risikoen.

Personvernforordningen gjelder ikke for en fysisk person som behandler personopplysninger som ledd i rent personlig eller familiemessig virksomhet, etter GDPR art. 2 nr. 2 bokstav c. Unntaket er snevert. I Ryneš-saken (C-212/13) kom EU-domstolen til at et privat overvåkingskamera som også dekket offentlig fortau, ikke var rent personlig. Dommen gjaldt det tidligere personverndirektivet, men unntaket er videreført med samme innhold.

Ryneš gjaldt et fast kamera. Hvor langt dommen rekker for en privatperson som filmer på gaten med briller, er ikke avklart. Etter vår vurdering faller sporadiske feriebilder innenfor unntaket, mens løpende opptak av fremmede, særlig med ansiktsgjenkjenning eller publisering, trolig faller utenfor. Uansett gjelder åndsverkloven § 104. Bilder av en person skal som hovedregel ikke gjøres tilgjengelig for allmennheten uten samtykke.

Når gjelder GDPR for KI-briller?

Forordningen gjelder fullt ut så snart en virksomhet bruker brillene, eller en privatperson går utenfor husholdningsunntaket. Da trengs et behandlingsgrunnlag etter GDPR art. 6. For en virksomhet vil det nesten alltid være berettiget interesse etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f, og interesseavveiningen blir krevende når de som filmes, verken vet om det eller kan unngå det.

Ansiktsgjenkjenning er et eget nivå. Biometriske opplysninger som behandles for å identifisere en person entydig, er særlige kategorier etter GDPR art. 9 nr. 1. Behandlingen er forbudt med mindre et unntak i art. 9 nr. 2 gjelder, og for fremmede på gaten eller i et butikklokale er uttrykkelig samtykke i praksis det eneste realistiske. Det får man ikke fra forbipasserende.

Brillene er lovlige. Det er opptakene og det KI-en gjør med dem, som avgjør om bruken er lovlig.

Hva sier EDPB om KI-briller?

Personvernrådet (EDPB) vedtok 13. oktober 2026 en uttalelse om smartbriller (Statement 1/2026). Uttalelsen gir rådets foreløpige vurderinger og er ikke bindende, men den viser hvordan tilsynsmyndighetene i EDPB forstår personvernforordningen på området. Datatilsynet deltar i EDPB, men uten stemmerett. Etter uttalelsen omfattes brukeren ikke av forordningen så lenge bruken er rent personlig og skjer utenfor enhver profesjonell eller kommersiell sammenheng, for eksempel når et bilde bare deles med et familiemedlem eller en venn, eller når brillene brukes til oversettelse i privat sammenheng (punkt 13). Unntaket skal tolkes snevert og vurderes konkret. Det gjelder ikke når bilder eller video deles med et ubestemt antall personer på en åpen konto i sosiale medier, eller når brillene brukes i offentlig, profesjonell, politisk eller annen ikke-personlig virksomhet. I slike tilfeller er brukeren behandlingsansvarlig, alene eller sammen med andre, og må oppfylle alle pliktene i forordningen, særlig kravet til åpenhet (punkt 14).

Produsenten og leverandøren av tilknyttede apper og KI-tjenester er omfattet av forordningen også når brukeren selv faller inn under husholdningsunntaket (punkt 16, jf. fortalepunkt 18). De er selvstendig eller felles behandlingsansvarlige når de bestemmer formålet med og midlene for behandlingen, typisk når KI-funksjonen analyserer et bilde fra kameraet der andre personer er med (punkt 17). Etter uttalelsen kan de ikke bygge på brukerens handlinger for å oppfylle egne plikter, for eksempel plikten til å informere andre som berøres (punkt 18). Bruker produsenten eller leverandøren opptakene til et nytt formål, må formålet være forenlig med det opprinnelige etter GDPR art. 6 nr. 4, og det skal legges særlig vekt på sammenhengen opplysningene ble samlet inn i når de registrerte ikke har noe forhold til den behandlingsansvarlige (punkt 19). EDPB mener at berettiget interesse vil være særlig vanskelig å påvise for kommersiell viderebruk utover tjenesten brukeren har bedt om, og for KI-trening (punkt 30).

Kravet til åpenhet er etter uttalelsen den største utfordringen. Tradisjonelle personvernerklæringer når ikke dem som filmes, og EDPB anbefaler at produsentene kombinerer flere mekanismer som som standard varsler i det øyeblikket behandlingen skjer (punkt 23 og 24). Varselet bør være umulig eller vanskelig å slå av og lett å legge merke til i praksis. Et lys bør være synlig i ulike lysforhold, og det bør ikke være mulig å ta opp når lyset er dekket til. Lydsignaler, krav om stemmestyring, varsler til telefoner i nærheten og et design som skiller smartbriller fra vanlige briller nevnes også, men varsel på telefon kan ikke være det eneste tiltaket. Der åpenheten bygger på tekniske tiltak, må tiltakene være effektive, umulige eller vanskelige å omgå og oppdateres ved behov (punkt 25).

Uttalelsen har betydning også for virksomheter som bare bruker brillene. En virksomhet som lar ansatte bruke KI-briller i arbeidet, er behandlingsansvarlig etter punkt 14. Etter vår vurdering kan virksomheten ikke legge til grunn at lyset på brillene alene oppfyller informasjonsplikten, fordi EDPB selv peker på at dagens varsler etterlater mange uvitende om at opplysninger om dem behandles (punkt 22). EDPB anbefaler også dataminimering, blant annet ved å begrense kontinuerlige opptak, direktestrømming og lagringstid, og fastslår at kontinuerlige opptak av andre ikke kan begrunnes bare med en generell bekymring for egen sikkerhet (punkt 33). Samtidig med uttalelsen publiserte EDPB rapporten «The connected gaze» om smartbriller, overvåking og bevisføring. Rapporten er skrevet av en ekstern ekspert i EDPBs ekspertprogram og gir ikke uttrykk for EDPBs standpunkt.

Kan arbeidsgiver la ansatte bruke KI-briller på jobben?

Ja, men bare etter en konkret vurdering, og som regel ikke på kundemøter. Når arbeidsgiver utstyrer ansatte med KI-briller, er virksomheten behandlingsansvarlig for opptakene av kunder, kolleger og forbipasserende.

Opptak av ansatte er et kontrolltiltak. Det krever saklig grunn i virksomhetens forhold og må ikke være en uforholdsmessig belastning for arbeidstakerne, etter aml. § 9-1. Arbeidsgiver skal drøfte tiltaket med de tillitsvalgte så tidlig som mulig, informere de ansatte før det settes i verk og evaluere det jevnlig, etter aml. § 9-2. Det gjelder også når hensikten egentlig er dokumentasjon av arbeidet, for eksempel for servicetekniker eller vekter.

De særlige reglene om kameraovervåking passer dårlig. Både forskrift om kameraovervåking i virksomhet og definisjonen i personopplysningsloven § 31 forutsetter et fastmontert kamera, og § 31 regulerer egentlig uekte overvåkingsutstyr og skilting. KI-briller er derfor trolig ikke kameraovervåking i lovens forstand. Det gjør bruken mindre regulert på papiret, men ikke mindre risikabel. Vurderingen skjer etter forordningen og arbeidsmiljøloven kapittel 9, uten forskriftens faste regler om skilting og sletting å lene seg på.

Ansattes egne briller er et enklere spørsmål. Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten forby eller begrense bruken i arbeidstiden, slik regjeringen har oppfordret til. Se også KI-retningslinjer for ansatte, der smartbriller bør inn som eget punkt.

Hva gjelder for butikker som møter eller selger KI-briller?

En butikk kan forby kundene å bruke KI-briller i lokalet. Eieren bestemmer adgangsvilkårene, og et slikt forbud er ikke annerledes enn et fotoforbud. Det bør stå på skilt ved inngangen. Det varslede forbudet omfatter kjøpesentre, så mange butikker vil uansett bli berørt.

Ett hensyn er lett å overse. Noen synshemmede bruker brillene som hjelpemiddel for å få lest opp tekst og beskrevet omgivelsene. Et generelt forbud uten unntak kan da rammes av likestillings- og diskrimineringsloven. Det er uklart om regjeringens forslag vil ha et slikt unntak.

Salg er lovlig. Forbrukerrådet ba likevel 6. oktober kjedene om å stanse salget inntil det er avklart om brillene er lovlige. Butikker som fortsetter, bør si tydelig fra til kundene at bruken kan bli begrenset, og ikke markedsføre funksjoner som ansiktsgjenkjenning av andre.

Hva sier KI-forordningen om KI-briller?

Mindre enn mange tror, og foreløpig ingenting i Norge. KI-forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og regjeringen tar sikte på en norsk KI-lov for Stortinget våren 2027.

I EU har forbudene i art. 5 gjeldt siden 2. februar 2025. Forbudet mot biometrisk fjernidentifikasjon i sanntid på offentlig tilgjengelige steder i KI-forordningen art. 5 nr. 1 bokstav h gjelder bare politiets bruk. En privatperson eller butikk som bruker briller med ansiktsgjenkjenning, rammes ikke av den bestemmelsen. Systemer for biometrisk fjernidentifikasjon er derimot høyrisiko etter vedlegg III nr. 1, med strenge krav. For arbeidsgivere er KI-forordningen art. 5 nr. 1 bokstav f mer treffende. Den forbyr KI som utleder ansattes følelser på arbeidsplassen, med unntak for medisinske og sikkerhetsmessige formål. Les mer på pilarsiden om kunstig intelligens.

Krever KI-briller i virksomheten en DPIA?

Som regel ja. En vurdering av personvernkonsekvenser er påkrevd når behandlingen trolig gir høy risiko, etter GDPR art. 35 nr. 1. KI-briller kombinerer ny teknologi, opptak av personer som ikke vet om det, mulig behandling av ansatte og overføring til leverandørens skytjeneste. Datatilsynets liste krever DPIA blant annet ved biometrisk identifikasjon kombinert med ett annet kriterium. Fremgangsmåten er den samme som i DPIA for KI-verktøy, og mer om grunnreglene står på pilarsiden om personvern.

Hva bør virksomheter gjøre med KI-briller nå?

1. Bestem om KI-briller skal være tillatt i lokalene, for ansatte og for besøkende, og skriv det inn i ordensreglementet eller KI-retningslinjene.
2. Sett opp skilt ved inngangen hvis bruken skal begrenses, og lag et unntak for kunder og ansatte som bruker brillene som synshjelpemiddel.
3. Slå av ansiktsgjenkjenning og automatisk opplasting på briller virksomheten selv eier.
4. Drøft bruken med tillitsvalgte før ansatte tar i bruk briller som filmer kolleger eller kunder, og gjennomfør DPIA først.
5. Gå gjennom leverandørens vilkår for lagring, KI-trening og overføring av opptak ut av EØS, og inngå databehandleravtale der det trengs.
6. Kontroller at briller virksomheten selv eier, har opptaksvarsel som ikke kan dekkes til eller slås av, slik EDPB anbefaler, og gi i tillegg informasjon på stedet der brillene brukes.
7. Utpek én person som følger lovforslaget om midlertidig forbud, og som kan oppdatere reglene samme uke som det blir lagt fram.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 15. november 2026