Fra 2027 skal alle statlige virksomheter arbeide for økt effektivitet og kvalitet med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI i staten. Kravet følger av rundskriv D-3/2026 og tas inn i tildelingsbrevene for 2027–2029. Virksomheten fastsetter selv ambisjonsnivået i samarbeid med de tillitsvalgte og rapporterer årlig om tiltak og resultater i årsrapporten.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) fastsatte 1. oktober 2026 fellesføringene i tildelingsbrevene for 2027–2029 i rundskriv D-3/2026. Den ene fellesføringen pålegger statlige virksomheter å arbeide for økt effektivitet og kvalitet med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI. Virksomhetene skal selv fastsette et begrunnet ambisjonsnivå i samarbeid med de tillitsvalgte og redegjøre for tiltak og resultater i årsrapporten. Regjeringen omtalte rundskrivet i en pressemelding 9. oktober 2026.
Fellesføringen reiser særlig spørsmål om hvilken medbestemmelse de tillitsvalgte har ved fastsettelsen av ambisjonsnivået, og om hvordan kravet til menneskelig kontroll forholder seg til personvernforordningen, den nye forvaltningsloven og KI-forordningen. Begge spørsmålene bør avklares før tildelingsbrevene for 2027 foreligger.
Hva er fellesføringen om KI i staten?
En fellesføring er et oppdrag som departementene tar inn i tildelingsbrevet til samtlige statlige virksomheter. Regjeringen har begrenset antallet til høyst tre og forutsetter at fellesføringene skal gjelde over flere år. For perioden 2027–2029 er det fastsatt to fellesføringer, der den ene gjelder inkludering og mangfold i ansettelser. Etter den andre skal statlige virksomheter «arbeide for å øke effektivitet og kvalitet i staten med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI».
Fellesføringen gjelder både underliggende virksomheter og departementene selv. Departementene skal ta den inn i tildelingsbrevene og følge opp at virksomhetene gjennomfører den. Rundskrivet knytter KI-bruken til at rettssikkerhet, personvern, åpenhet, inkludering og demokratisk kontroll ivaretas. I pressemeldingen går digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen lenger og uttaler at avgjørelser i staten skal tas på faglig grunnlag og være underlagt menneskelig kontroll.
Rettslig sett er fellesføringen en instruks i styringsdialogen mellom departement og virksomhet, og den gir ikke borgerne rettigheter. Den gir likevel departementet grunnlag for å kreve en redegjørelse dersom virksomheten har gjort lite, og den gir de tillitsvalgte en uttrykkelig rolle i virksomhetens KI-arbeid som de ikke hadde tidligere.
Hvem bestemmer ambisjonsnivået for KI?
Ambisjonsnivået fastsettes av den enkelte virksomhet i samarbeid med de tillitsvalgte, og det skal tilpasses virksomhetens egenart og størrelse. Rundskrivet legger dermed ikke opp til et felles minstenivå for staten.
Arbeidsgiverne skal «i samarbeid med de tillitsvalgte selv definere et hensiktsmessig og begrunnet ambisjonsnivå for arbeidet med KI i tråd med virksomhetens egenart og størrelse».
Rundskrivet angir ikke hva som ligger i «i samarbeid med», og det framgår ikke om fastsettelsen skal skje ved drøfting eller forhandling. Etter vår vurdering er fastsettelsen i alle fall en drøftingssak etter hovedavtalen i staten. Etter Hovedavtalen i staten § 18 nr. 1 bokstav d er virksomhetsplaner gjenstand for drøfting, og § 18 nr. 2 åpner for at partene kan kreve drøfting av andre saker som har betydning for de ansattes arbeidssituasjon. En KI-satsing som endrer arbeidsflyt og oppgavefordeling, faller etter vår vurdering klart innenfor disse bestemmelsene.
Hovedavtalen i staten § 1 nr. 9 trekker i samme retning. Bestemmelsen fastsetter at IKT og KI skal gi bedre service og være et redskap for fornying og effektivisering, og at tillitsvalgte «skal involveres i utviklingsprosessen». Hovedavtalen er forlenget ut 2026 etter PM-2025-7, og det er foreløpig ikke kjent om en ny hovedavtale fra 2027 vil endre bestemmelsene.
Arbeidsgiveren treffer den endelige beslutningen om ambisjonsnivået. Fordi valget skal begrunnes i årsrapporten, vil en prosess der de tillitsvalgte ikke har fått uttale seg, likevel svekke begrunnelsen overfor departementet. Samme forutsetning ligger til grunn for KI-avtalen i arbeidslivet av 2. oktober 2026, der staten og hovedorganisasjonene ble enige om at medvirkning og medbestemmelse skal brukes aktivt ved innføring av KI. Fellesføringen konkretiserer dette for staten i egenskap av arbeidsgiver.
Hva skal rapporteres, og når?
Virksomhetene rapporterer om KI-arbeidet i årsrapportens kapittel IV om styring og kontroll. Rapporteringen skal omfatte iverksatte tiltak og konkrete resultater i form av tids- og kostnadsbesparelser eller bedre kvalitet i tjenestene, og virksomheten skal begrunne valget av ambisjonsnivå og redegjøre for hvordan den har arbeidet for å nå det. Det innføres ingen nye tallskjemaer, ettersom utviklingen skal følges gjennom SSBs årlige undersøkelse om digitalisering og IKT i offentlig sektor, som virksomhetene allerede besvarer. Fristene i rapporteringsløpet framgår av tabellen nedenfor.
| Hvem | Hva | Frist |
|---|---|---|
| Virksomheten | Årsrapport med omtale av KI-arbeidet | 15. mars |
| DFD | Oppsummering til departementene | Senest i begynnelsen av juni |
| Departementet | Vurdering av egne virksomheter og egen virksomhet | 15. august |
| Ansvarlig departement | Evaluering av fellesføringen | 2029 |
Hva betyr menneskelig kontroll med avgjørelser?
Rundskrivet regulerer ikke hvordan menneskelig kontroll skal utøves i praksis. Kravene følger av regelverk som gjelder uavhengig av fellesføringen, og de kan derfor ikke fravikes gjennom fastsettelsen av ambisjonsnivået. Regelverket er gjennomgått samlet på pilarsiden om kunstig intelligens.
Etter GDPR art. 22 har den registrerte som utgangspunkt rett til ikke å bli gjenstand for avgjørelser som utelukkende bygger på automatisert behandling, og som har rettsvirkning eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker vedkommende. En saksbehandler som bare godkjenner systemets forslag uten en reell vurdering, gjør ikke avgjørelsen mindre automatisert. Hvor terskelen går, er drøftet i artikkelen om automatiserte avgjørelser og Uber-gebyret.
For forvaltningen vil spørsmålet bli regulert i den nye forvaltningsloven. Etter forvaltningsloven 2025 § 11 tredje ledd kan et forvaltningsorgan ikke treffe automatiserte avgjørelser som omfattes av GDPR art. 22, uten særskilt hjemmel. § 12 andre ledd gir den registrerte rett til en forklaring og til manuell kontroll av avgjørelsen, og § 13 krever at det rettslige innholdet i automatiserte saksbehandlingssystemer dokumenteres og som hovedregel offentliggjøres. Loven er vedtatt, men Kongen har ennå ikke fastsatt tidspunktet for ikrafttredelse, og inntil videre gjelder forvaltningsloven av 1967 sammen med GDPR.
KI-forordningen krever at høyrisikosystemer utformes slik at de kan underlegges effektivt menneskelig tilsyn (KI-forordningen art. 14), og at brukeren overlater tilsynsoppgaven til personer med nødvendig kompetanse, opplæring og myndighet (KI-forordningen art. 26 nr. 2). Offentlige organer skal i tillegg vurdere konsekvensene for grunnleggende rettigheter før enkelte høyrisikosystemer tas i bruk (KI-forordningen art. 27). Selv om forordningen ennå ikke er gjennomført i norsk rett, bør en virksomhet som bygger opp sin KI-bruk fram mot 2029, innrette seg etter den allerede nå, fordi systemer som anskaffes i dag, sannsynligvis vil være i bruk når forordningen gjelder i Norge.
Hvordan henger dette sammen med KI-retningslinjer for ansatte?
Fellesføringen angir hva virksomheten skal oppnå med KI, mens interne retningslinjer regulerer hvordan den enkelte ansatte bruker verktøyene, og de to nivåene må henge sammen. Dersom ambisjonen er at saksbehandlere skal bruke en språkmodell til utkast til vedtak, må retningslinjene angi hvem som kontrollerer utkastet, hvilke opplysninger som kan legges inn, og hvordan det dokumenteres at et menneske faktisk har vurdert saken.
Hvor langt arbeidsgiveren kan gå i å kontrollere den enkeltes bruk, er behandlet i artikkelen om KI-retningslinjer for ansatte. Logging av hvem som har brukt KI i hvilke saker, kan være nødvendig for å dokumentere menneskelig kontroll. Dersom loggen kan brukes til å følge med på den enkelte arbeidstaker, er den et kontrolltiltak som skal drøftes med de tillitsvalgte etter aml. § 9-2. Innføring av nye systemer for planlegging og gjennomføring av arbeidet utløser også krav om informasjon, opplæring og medvirkning etter aml. § 4-2.
Hva bør statlige virksomheter gjøre nå?
- Kartlegg hvor virksomheten bruker KI i dag, og hvilke prosesser som leder fram til avgjørelser om enkeltpersoner.
- Sett saken på dagsordenen med de tillitsvalgte før tildelingsbrevet foreligger, slik at ambisjonsnivået kan fastsettes tidlig i 2027.
- Velg mål som kan måles i tid, kostnad eller kvalitet, ettersom det er dette årsrapporten skal dokumentere.
- Avklar for hver KI-løsning som berører enkeltpersoner, om avgjørelsen er automatisert etter GDPR art. 22, og hvem som har kompetanse og myndighet til å overprøve systemet.
- Ta kravene til forklaring, logging og dokumentasjon inn i kravspesifikasjonen ved nye anskaffelser. Valg ved anskaffelse og kravspesifikasjonen bak et anbud er en egen drøftingssak etter
Hovedavtalen i staten § 18 nr. 1 bokstav e. - Før referat fra drøftingene, ettersom referatet dokumenterer i årsrapporten for 2027 at ambisjonsnivået ble fastsatt i samarbeid med de tillitsvalgte.
Spørsmål og svar
Er fellesføringen om KI juridisk bindende for statlige virksomheter?
Fellesføringen er en instruks fra overordnet departement gitt gjennom tildelingsbrevet og har ikke karakter av lov. Virksomheten plikter å følge den opp og rapportere i årsrapporten. Manglende oppfølging får ingen virkning overfor borgerne, men kan få konsekvenser i styringsdialogen med departementet.
Gjelder kravet også for departementene selv?
Rundskrivet fastsetter uttrykkelig at fellesføringene gjelder for departementene på samme måte som for underliggende virksomheter. Departementene rapporterer for egen virksomhet og gir i tillegg DFD en samlet vurdering innen 15. august.
Må virksomheten bli enig med de tillitsvalgte om ambisjonsnivået?
Rundskrivet sier at ambisjonsnivået skal fastsettes «i samarbeid med» de tillitsvalgte, uten å si om det er drøfting eller forhandling. Etter vår vurdering er det minst en drøftingssak etter hovedavtalen i staten. Arbeidsgiveren treffer den endelige beslutningen, men må ha gjennomført reelle drøftinger og kunne begrunne valget.
Hva betyr dette for leverandører av KI-løsninger til staten?
Statlige oppdragsgivere vil etterspørre dokumentasjon som gjør det mulig å forklare avgjørelser, opprettholde menneskelig kontroll og rapportere gevinster. Leverandører som kan levere logging, forklaringer og målbare tids- og kostnadsbesparelser, vil stå sterkere i konkurranser om offentlige kontrakter.
- Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, rundskriv D-3/2026 Fellesføringer i tildelingsbrev 2027–2029 (1. oktober 2026) del I punkt 2 og del II
- Regjeringen.no, Mer inkludering og mer KI i staten (pressemelding 9. oktober 2026)
- Forvaltningsloven 2025 (lov 20. juni 2025 nr. 81, ikke i kraft) §§ 11, 12, 13 og 99
- Personvernforordningen (EU) 2016/679 art. 22
- KI-forordningen (EU) 2024/1689 art. 14, 26 nr. 2 og 27
- Hovedavtalen i staten 2023–2025, forlenget ut 2026 § 1 nr. 9 og § 18
- PM-2025-7 Vidareføring av hovudavtalen i staten
- Arbeidsmiljøloven §§ 4-2 og 9-2
Neste faglige kontroll: 15. januar 2027