legal247

KI-referat i møter: hva krever personvernreglene ved opptak, transkripsjon og sletting?

Kort fortalt

KI-referat i møter innebærer opptak, transkripsjon og referatutkast, og hvert ledd må ha grunnlag etter GDPR art. 6. Datatilsynet anbefaler at lydopptaket slettes når transkripsjonen foreligger, og transkripsjonen når referatet er ferdig. Private virksomheter bygger normalt på berettiget interesse, må informere alle deltakere før opptak og som hovedregel gjennomføre en DPIA.

Datatilsynet publiserte 15. oktober 2026 sluttrapporten fra sandkasseprosjektet «KI-referent i barnevernstjenesten» med Kongsvinger, Stange og Ringsaker kommune. Kommunene vurderer et verktøy som tar lydopptak av en samtale, lager en ordrett transkripsjon og deretter skriver et utkast til møtereferat. Rapporten går gjennom hele kjeden fra opptak til ferdig referat. Konklusjonene er råd og ikke vedtak, og de gjelder en offentlig tjeneste med egen lovhjemmel. De samme spørsmålene oppstår likevel når private virksomheter tar i bruk referatfunksjonene i Copilot for Teams, Zoom og tilsvarende verktøy. Artikkelen gjengir først hva rapporten sier om barnevernet, og drøfter deretter hvordan spørsmålene løses for private virksomheter.

Hva er et KI-referat, og hvorfor er det en ny behandling?

Et KI-referat lages i tre ledd. Verktøyet tar opp lyd, gjør lyden om til en transkripsjon og bruker en språkmodell til å skrive et sammendrag eller et referatutkast. Hvert ledd er behandling av personopplysninger etter personvernforordningen, og hvert ledd må ha rettslig grunnlag.

Datatilsynet legger i rapporten til grunn at kravet til rettslig grunnlag gjelder den konkrete behandlingen og ikke verktøyet. Spørsmålet var om kommunenes grunnlag for vanlige referater også dekket lydopptaket og transkripsjonen, som lagrer alt som blir sagt ordrett og ufiltrert, med stemmeleie og personlige detaljer. Tilsynets sandkasserapport om Microsoft 365 Copilot ved NTNU fra november 2024 beskriver det samme for Teams-møter, der opptaket gir nye opplysninger om stemme, uttrykksform og taletid.

Formålet med referatet er derfor det samme som før, mens mengden opplysninger øker. Datatilsynet formulerer det slik i barnevernsrapporten.

KI-assistenten er et teknisk middel for å gjennomføre en allerede etablert behandling, ikke et selvstendig formål.

Hva konkluderte Datatilsynet om KI-referent i barnevernet?

Behandlingsgrunnlag og nødvendighet

Datatilsynet kom til at GDPR art. 6 nr. 1 bokstav e og GDPR art. 9 nr. 2 bokstav g gir grunnlag for opptak, transkripsjon og referatutkast. Det supplerende rettsgrunnlaget i nasjonal rett er undersøkelsesplikten i barnevernsloven bvl. § 2-2 og journalplikten i bvl. § 12-4. Tilsynet viste til Prop. 133 L (2020–2021), der det legges til grunn at det ofte er vanskelig å vite om en opplysning er nødvendig før den er vurdert nærmere. I nødvendighetsvurderingen ble det lagt vekt på barnevernets vide rammer for undersøkelser og etterslepet i referatføringen, og kommunene hadde ikke funnet en mindre inngripende måte å få bukt med etterslepet på.

Lovligheten er betinget. Rapporten forutsetter at verktøyet faktisk gir bedre og raskere referater, noe som ennå ikke var prøvd med reelle brukere, og at løsningen etterlever prinsippene om dataminimering og lagringsbegrensning i GDPR art. 5 nr. 1 bokstav c og GDPR art. 5 nr. 1 bokstav e. Tilsynet legger også vekt på tilliten hos dem som tas opp. Holder familiene tilbake opplysninger fordi samtalen tas opp, blir det etter tilsynets syn mer uklart om verktøyet er formålstjenlig, og det får betydning for forholdsmessigheten. Kommunene oppfordres derfor til å innhente brukernes syn som ledd i vurderingen av personvernkonsekvenser, jf. GDPR art. 35 nr. 9.

Sletting av lydopptak og transkripsjon

Datatilsynet anbefaler at lydopptaket slettes automatisk så snart transkripsjonen foreligger, og at transkripsjonen slettes når det endelige referatet er ferdig. Bare referatet med saksbehandlerens rettelser arkiveres i saksmappen, og feil i transkripsjonen rettes direkte i referatet. Tilsynet viser til at det svenske datatilsynet IMY i en sandkasserapport av 13. april 2026 godtok en lagringstid på inntil 72 timer, slik at referatet kunne kontrolleres mens samtalen var frisk i minnet. Datatilsynet mener den svenske løsningen kan være fornuftig, men holder åpent for en noe lengre frist i enkelte tilfeller.

Informasjon, innsyn og protester

Kommunene planlegger å oppfylle informasjonsplikten etter GDPR art. 13 med en kort tekst i innkallingen, muntlig informasjon ved møtestart og utfyllende informasjon i personvernerklæringen. Rapporten minner om at de ansatte i møtet også er registrerte, og anbefaler å involvere tillitsvalgte og å unngå at opptakene brukes til å vurdere de ansattes arbeid.

Om innsyn mener tilsynet at det er gode grunner for at lydopptaket faller utenfor GDPR art. 15, fordi det bare er et teknisk mellomledd som slettes etter få minutter. Transkripsjonen kan unntas etter personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e for møter der den registrerte bare er omtalt. Det den registrerte selv har sagt i et møte vedkommende deltok i, kan derimot neppe unntas så lenge transkripsjonen finnes, og tilsynet beskriver rekkevidden av innsynsretten som uklar.

Fordi grunnlaget er bokstav e, har de registrerte rett til å protestere etter GDPR art. 21. Kommunenes rutine innebærer at verktøyet ikke brukes mens protesten vurderes, at transkripsjonen slettes hvis protesten tas til følge, og at svar gis skriftlig innen én måned. I en innledende fase vil kommunene i praksis imøtekomme alle protester.

Hvilket behandlingsgrunnlag har private virksomheter for KI-referat?

Private virksomheter kan ikke bygge på bokstav e med et supplerende rettsgrunnlag i særlov. Rapporten sier selv at virksomheter i andre sektorer må gjøre egne vurderinger, og at kravet til hjemmel skjerpes jo mer inngripende behandlingen er. For KI-referat av interne møter og kundemøter vil grunnlaget etter vår vurdering normalt være berettiget interesse etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f.

Vurderingen etter bokstav f har tre ledd, og de svarer i hovedsak til leddene Datatilsynet gikk gjennom for barnevernet. Dokumentasjon av beslutninger, raskere referater og tidsbesparelse er berettigede interesser. Behandlingen må være nødvendig, og det krever at virksomheten vurderer mindre inngripende alternativer. Datatilsynet peker selv på sanntidstranskripsjon uten fullstendig lydopptak som en mer personvernvennlig løsning, jf. kravet til innebygd personvern i GDPR art. 25. Til slutt må virksomhetens interesse veie tyngre enn deltakernes interesser og rimelige forventninger, og et internt prosjektmøte stiller seg annerledes enn en medarbeidersamtale, et klagemøte med en kunde eller et intervju med en jobbsøker.

Samtykke etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav a er sjelden egnet, fordi samtykket fra ansatte ofte ikke er frivillig og kan trekkes tilbake midt i møtet. Avtalegrunnlaget i GDPR art. 6 nr. 1 bokstav b dekker bare det som er nødvendig for å oppfylle avtalen, og det er et ordrett opptak sjelden.

Hva med helseopplysninger og andre særlige kategorier i møtet?

Et opptak fanger opp alt som blir sagt, også opplysninger om helse, fagforeningsmedlemskap, religion eller etnisk opprinnelse. Slike særlige kategorier etter GDPR art. 9 nr. 1 krever et unntak etter GDPR art. 9 nr. 2 i tillegg til grunnlaget i art. 6, og private virksomheter har ikke noe generelt unntak som tilsvarer barnevernets bokstav g.

For arbeidsgivere gir personopplysningsloven § 6 adgang til å behandle slike opplysninger når det er nødvendig for å gjennomføre arbeidsrettslige plikter eller rettigheter. Et ordrett opptak av samtalen vil vanskelig oppfylle nødvendighetskravet når et manuelt referat dekker det samme behovet. Etter vår vurdering bør KI-referat derfor ikke brukes i møter der særlige kategorier er en påregnelig del av samtalen, som personalsaker, sykefraværsoppfølging, varslingssaker og drøftinger med tillitsvalgte. I andre møter bør rutinen være at opptaket stanses når samtalen tar en slik retning.

Hvordan skal møtedeltakerne informeres, også de eksterne?

Informasjonsplikten etter GDPR art. 13 gjelder overfor alle hvis stemme og uttalelser behandles, også kunder, leverandører og andre eksterne deltakere. Informasjonen skal gis når opplysningene samles inn, og det vil si før opptaket starter. Etter mønster fra barnevernsrapporten bør den gis i tre lag, med en kort merknad i møteinnkallingen, en muntlig opplysning ved møtestart og en lenke til personvernerklæringen. Varselet verktøyet selv viser i møtet, forteller bare at opptak skjer, og oppfyller ikke alene innholdskravene i art. 13.

Fordi grunnlaget er berettiget interesse, kan deltakerne protestere etter GDPR art. 21 nr. 1. Den behandlingsansvarlige må da vise tvingende berettigede grunner som går foran deltakerens interesser, rettigheter og friheter. For ordinære referater vil slike grunner sjelden foreligge.

Opptak uten varsel reiser i tillegg et strafferettslig spørsmål, fordi straffeloven § 205 bokstav a rammer den som uberettiget og hemmelig gjør opptak av kommunikasjon mellom andre eller av forhandlinger i lukket møte vedkommende ikke selv deltar i. Referatverktøy som sender en assistent inn i møter brukeren selv ikke deltar i, bør derfor alltid gi synlig varsel til alle deltakerne. Bruker en ekstern deltaker sitt eget referatverktøy i virksomhetens møte, er den eksterne parten etter vår vurdering behandlingsansvarlig for sitt opptak, og virksomheten bør ha en regel for om slike verktøy godtas.

Hvor lenge kan opptak, transkripsjon og referat lagres?

Datatilsynets anbefaling til kommunene kan i hovedsak overføres til private virksomheter. Lydopptaket bør slettes når transkripsjonen foreligger, transkripsjonen når referatet er kontrollert og ferdig, og referatet lagres etter de reglene som ellers gjelder for virksomhetens dokumentasjon. Lagringsbegrensningen i GDPR art. 5 nr. 1 bokstav e gjelder uavhengig av sektor, og opptak som lagres videre uten et formål, mangler rettslig grunnlag.

Mange referatverktøy lagrer opptak og transkripsjon som egne filer med en lagringstid leverandøren har valgt, og slettingen bør derfor stilles inn sentralt. Referatutkastet må kontrolleres av et menneske før det lagres eller sendes ut, fordi opplysningene skal være riktige etter GDPR art. 5 nr. 1 bokstav d. IMY la vekt på at transkripsjonen trengs til denne kontrollen, og det taler for en kort, fast lagringstid fremfor umiddelbar sletting. Om ansvaret for feil i KI-generert tekst, se artikkelen om KI-hallusinasjoner og ansvar.

Rask sletting begrenser også innsynskravene. Så lenge en transkripsjon finnes, omfattes den av GDPR art. 15, og unntaket for interne arbeidsdokumenter i personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e gjelder også for private virksomheter, men er snevert og krever skriftlig begrunnelse. Fristene er omtalt i artikkelen om innsynskrav etter GDPR, og sletterutiner mer generelt i artikkelen om sletting etter GDPR.

Kreves DPIA og databehandleravtale for KI-referat?

En vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) etter GDPR art. 35 vil som hovedregel være påkrevd. Datatilsynets liste over behandlinger som alltid krever DPIA, omfatter behandling med innovativ teknologi sammen med minst ett annet kriterium og systematisk monitorering av ansatte. I NTNU-rapporten la Datatilsynet til grunn at det som hovedregel kreves DPIA ved bruk av generativ KI som behandler personopplysninger. Vurderingen bør skille mellom møtetyper, se artikkelen om DPIA for KI-verktøy.

Leverandøren av referatverktøyet er databehandler, og det kreves databehandleravtale etter GDPR art. 28 nr. 3. Avtalen bør regulere hvilke underleverandører som behandler lyd og tekst, at dataene ikke brukes til å trene modeller, at underleverandørene ikke lagrer dataene etter at svaret er levert, og hvor behandlingen skjer. Skjer behandlingen utenfor EØS, gjelder overføringsreglene fra GDPR art. 44, se artiklene om databehandleravtale ved kjøp av SaaS og Data Privacy Framework.

Hva gjelder for de ansatte som deltar i møtene?

De ansatte er registrerte på samme måte som eksterne deltakere, og Datatilsynets anbefalinger til kommunene om formål, tillitsvalgte og formålsutglidning har en arbeidsrettslig parallell for private arbeidsgivere. Brukes opptak, transkripsjoner eller statistikk over taletid til å følge med på den enkelte, er det et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9. Tiltaket må da ha saklig grunn og ikke innebære en uforholdsmessig belastning etter aml. § 9-1, og det skal drøftes med tillitsvalgte og informeres om før det iverksettes etter aml. § 9-2. Se artikkelen om KI-retningslinjer for ansatte.

Transkripsjoner og referater som ligger i den ansattes personlige lagringsområde, omfattes av forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materiale § 1. Arbeidsgiveren kan da bare gå inn i dem på vilkårene i e-postforskriften § 2, se artikkelen om innsyn i ansattes e-post. Referater som skal brukes av flere, bør derfor lagres i felles prosjekt- eller saksområder.

KI-forordningen KI-forordningen art. 5 nr. 1 bokstav f forbyr KI-systemer som utleder følelser hos personer på arbeidsplassen, med unntak for medisinske og sikkerhetsmessige formål. Forordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Etter vår vurdering bør funksjoner som analyserer stemning eller engasjement hos deltakerne likevel slås av allerede nå, og flere tiltak står på pilarsiden om personvern.

Hva bør virksomheten gjøre før KI-referat tas i bruk?

  1. Bestem hvilke møtetyper verktøyet kan brukes i, og hold personalsaker, sykefraværsoppfølging, varslingssaker og møter med tillitsvalgte utenfor.
  2. Dokumenter interesseavveiningen etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f og gjennomfør en DPIA før verktøyet tas i bruk.
  3. Still inn verktøyet sentralt slik at lydopptaket slettes når transkripsjonen foreligger, og transkripsjonen etter en fast og kort frist.
  4. Gjør det obligatorisk at et menneske kontrollerer referatutkastet før det lagres eller sendes ut.
  5. Gå gjennom databehandleravtalen med hensyn til underleverandører, modelltrening, lagring hos modelleverandøren og overføring ut av EØS.
  6. Ta inn en standardtekst om KI-referat i møteinnkallingen og personvernerklæringen, og lær opp møteledere til å opplyse om opptaket ved møtestart.
  7. Innfør en rutine for protester der opptaket stanses straks en deltaker motsetter seg det, og der allerede lagret lyd og transkripsjon fra møtet slettes.

Spørsmål og svar

Kan en ansatt nekte å bli tatt opp når møtet bruker KI-referat?

Når behandlingen bygger på berettiget interesse, kan den ansatte protestere etter GDPR art. 21 nr. 1. Arbeidsgiveren må da vise tvingende berettigede grunner som går foran den ansattes interesser. For vanlige referater vil slike grunner sjelden foreligge, og den enkleste rutinen er å slå av opptaket og skrive referatet manuelt.

Må vi gi innsyn i transkripsjonen hvis en møtedeltaker ber om det?

Så lenge transkripsjonen finnes, omfattes den av innsynsretten i GDPR art. 15. Datatilsynet heller mot at det deltakeren selv har sagt, ikke kan unntas etter personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav e. Opplysninger om andre kan holdes tilbake etter art. 15 nr. 4. Rask sletting av transkripsjonen begrenser omfanget av slike krav.

Er det nok at Teams eller Zoom viser et varsel om at møtet tas opp?

Nei. Varselet i verktøyet forteller at opptak skjer, men oppfyller ikke innholdskravene i GDPR art. 13. Deltakerne skal også få vite formålet, behandlingsgrunnlaget, lagringstiden, hvem som er leverandør og at de kan protestere. Det gjøres best i møteinnkallingen og personvernerklæringen, supplert med en muntlig opplysning ved møtestart.

Neste faglige kontroll: 15. januar 2027