legal247

Konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter: hvem må gjøre den?

Kort fortalt

En konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter (FRIA) skal etter KI-forordningen art. 27 gjøres før første bruk av et høyrisikosystem av offentligrettslige organer, private som yter offentlige tjenester, og virksomheter som bruker KI til kredittvurdering eller til risikovurdering og prising i livs- og helseforsikring. Plikten gjelder i EU fra 2. desember 2027.

Europakommisjonens KI-kontor publiserte 16. november 2026 et utkast til mal for konsekvensvurderingen av grunnleggende rettigheter som enkelte idriftsettere av høyrisikosystemer skal gjennomføre etter KI-forordningen art. 27. Malen er utarbeidet etter KI-forordningen art. 27 nr. 5 med bidrag fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA), og den skal brukes når resultatet varsles til markedstilsynsmyndigheten. Kommisjonen tar imot innspill til 15. januar 2027, og virksomheter som vil teste malen, kan melde seg innen 4. desember 2026. Spørsmålene er hvilke private virksomheter som omfattes, når vurderingen skal gjøres, hvordan den forholder seg til personvernkonsekvensvurderingen (DPIA), og hva virksomheten bør gjøre allerede nå.

Hva er en konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter?

En konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter, ofte forkortet FRIA etter engelsk fundamental rights impact assessment, er en dokumentert vurdering av hvordan bruken av et bestemt høyrisikosystem kan påvirke rettighetene til dem systemet berører. Plikten påhviler idriftsetteren, det vil si den som bruker systemet under egen myndighet, jf. KI-forordningen art. 3 nr. 4, og ikke leverandøren som har utviklet det. Vurderingen skal etter KI-forordningen art. 27 nr. 1 beskrive prosessene systemet skal brukes i, tidsrom og hyppighet for bruken, hvilke kategorier av personer og grupper som sannsynligvis berøres, og den konkrete risikoen for skade for disse. Den skal også beskrive hvordan menneskelig tilsyn gjennomføres etter bruksanvisningen, og hvilke tiltak som settes i verk dersom risikoen inntreffer, herunder intern styring og klageordninger.

Vurderingen utfyller leverandørens risikostyring etter KI-forordningen art. 9. Kommisjonens utkast peker på at leverandørens risikostyring bare omfatter risiko som rimelig kan reduseres eller fjernes gjennom utvikling, utforming eller teknisk informasjon. Risiko som oppstår i den konkrete bruken hos idriftsetteren, skal derfor fanges opp i konsekvensvurderingen.

Hvilke private virksomheter må gjøre konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter?

Plikten gjelder bare fire grupper av idriftsettere, og bare for høyrisikosystemer etter KI-forordningen art. 6 nr. 2, det vil si systemene i vedlegg III. Systemer for kritisk infrastruktur i vedlegg III punkt 2 er uttrykkelig unntatt. For private virksomheter i målgruppen for denne artikkelen er det særlig finanssektoren og leverandører av tjenester av offentlig karakter som berøres.

Idriftsetter Hvilke systemer Hjemmel
Offentligrettslige organer Høyrisikosystemer i vedlegg III, unntatt punkt 2 KI-forordningen art. 27 nr. 1
Private som yter offentlige tjenester Høyrisikosystemer i vedlegg III, unntatt punkt 2 KI-forordningen art. 27 nr. 1
Alle som vurderer kredittverdighet Kredittvurdering og kredittscore for fysiske personer, unntatt svindelavdekking Vedlegg III punkt 5 bokstav b
Alle som prissetter livs- og helseforsikring Risikovurdering og prising for fysiske personer Vedlegg III punkt 5 bokstav c

For banker, finansieringsselskaper og forsikringsselskaper avhenger plikten av bruksområdet og ikke av hva slags virksomhet som bruker systemet. Et system som anslår kredittverdigheten til en privatperson som søker lån, omfattes, mens et system som bare avdekker økonomisk svindel, ikke omfattes etter bokstav b. Det samme gjelder for andre virksomheter som tilbyr kreditt til forbrukere, for eksempel ved delbetaling i netthandel.

Begrepet private som yter offentlige tjenester, er ikke definert i forordningen. Fortalepunkt 96 nevner utdanning, helse, sosiale tjenester, bolig og rettspleie som eksempler, og Kommisjonens utkast legger til grunn at listen ikke er uttømmende. Private skoler, private helseaktører med offentlig avtale og private aktører i barnevern og omsorg bør derfor vurdere om de omfattes når de tar i bruk et høyrisikosystem. Etter vår vurdering taler ordlyden og formålet for at avgjørende vekt legges på om tjenesten har offentlig karakter og er viktig for den enkelte, og ikke på hvordan virksomheten er organisert.

Når skal vurderingen gjøres, og når må den oppdateres?

Vurderingen skal gjøres før høyrisikosystemet tas i bruk første gang, jf. KI-forordningen art. 27 nr. 1 og nr. 2. Etter Kommisjonens utkast skal den gjøres for hvert system og omfatte alle formålene systemet brukes til. Idriftsetteren skal oppdatere vurderingen dersom noen av elementene i nr. 1 har endret seg eller ikke lenger er oppdatert. Utkastet nevner endrede prosesser, nye grupper av berørte og ny versjon av systemet eller den underliggende modellen som eksempler.

Idriftsetteren kan i lignende tilfeller bygge på konsekvensvurderinger som allerede er gjort, også vurderinger leverandøren har utarbeidet, jf. KI-forordningen art. 27 nr. 2. Kommisjonen skriver i utkastet at leverandøren ikke har plikt til å dele sin vurdering med idriftsetteren, men at deling kan være god praksis. For virksomheter som kjøper et kredittvurderingssystem eller et prisingsverktøy, er det derfor et avtalespørsmål om leverandørens vurdering blir tilgjengelig.

Hvordan forholder konsekvensvurderingen seg til DPIA?

Konsekvensvurderingen kommer i tillegg til personvernkonsekvensvurderingen etter GDPR art. 35, men de to kan i stor grad bygge på hverandre. Etter KI-forordningen art. 27 nr. 4, slik bestemmelsen lyder etter endringen ved forordning (EU) 2026/1744, kan idriftsetteren vise til relevante deler av DPIA-en eller ta dem inn i konsekvensvurderingen der pliktene allerede er oppfylt gjennom den. Malen skal etter den nye ordlyden i art. 27 nr. 5 gi adgang til slike henvisninger.

«the deployer may, when conducting the fundamental rights impact assessment referred to in paragraph 1 of this Article, include cross-references to the relevant sections of that data protection impact assessment»

Utkastet til mal følger dette opp i punkt 4.1, der vurderingen av retten til vern av personopplysninger normalt skal svare til risikovurderingen og tiltakene i DPIA-en. Konsekvensvurderingen går likevel lenger, fordi punkt 4.2 krever en egen vurdering av andre rettigheter i EUs pakt om grunnleggende rettigheter, blant annet likebehandling og vern mot diskriminering, retten til et effektivt rettsmiddel og rettighetene til barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. En DPIA som er gjort etter veiledningen i artikkelen om DPIA for KI-verktøy, dekker dermed bare en del av vurderingen. Regelverket for øvrig er omtalt på pilarsiden om kunstig intelligens.

Hva inneholder Kommisjonens utkast til mal?

Utkastet følger oppbyggingen av KI-forordningen art. 27 nr. 1 og har sju deler. Første del gjelder generelle opplysninger, blant annet hvilken type idriftsetter virksomheten er, om det er første bruk, og om virksomheten bygger på en tidligere vurdering. Deretter følger bruksområdet, berørte grupper, risiko for skade på grunnleggende rettigheter, menneskelig tilsyn, tiltak dersom risikoen inntreffer, og en samlet konklusjon. Sannsynlighet og alvorlighet skal angis på en skala med lav, middels og høy, og for risiko som vurderes som lav, kreves ikke forebyggende tiltak.

Delen om menneskelig tilsyn knytter vurderingen til KI-forordningen art. 26 nr. 2. Virksomheten skal beskrive hvem som utøver tilsynet, hvilken myndighet de har til å overprøve eller se bort fra systemets resultat, og hvilken opplæring de har fått, herunder tiltak for KI-kompetanse etter KI-forordningen art. 4. Avvik fra leverandørens bruksanvisning skal begrunnes. Delen om tiltak skal beskrive overvåking, plikten til å melde fra til leverandøren etter KI-forordningen art. 26 nr. 5 og hvordan klager fra berørte personer behandles.

Når vurderingen er gjort, skal idriftsetteren varsle markedstilsynsmyndigheten om resultatet og legge ved utfylt mal, jf. KI-forordningen art. 27 nr. 3. Unntaket for systemer som markedstilsynsmyndigheten har godkjent etter KI-forordningen art. 46 nr. 1, gjelder ifølge utkastet bare varslingen og ikke selve vurderingen. Et sammendrag publiseres i EU-databasen bare for offentlige myndigheter og de som opptrer på deres vegne, jf. KI-forordningen art. 49 nr. 3, slik at private banker og forsikringsselskaper ikke skal offentliggjøre vurderingen.

Når gjelder plikten, og hva betyr det for norske virksomheter?

I EU gjelder KI-forordningen art. 27 fra 2. desember 2027 for høyrisikosystemer i vedlegg III. Datoen følger av KI-forordningen art. 113 etter endringen ved forordning (EU) 2026/1744, som utsatte anvendelsen av reglene i kapittel III avsnitt 1 til 3 fra 2. august 2026. Utkastet til mal er ikke vedtatt, og Kommisjonen opplyser at den endelige malen skal gjøres tilgjengelig som et automatisert verktøy.

I Norge gjelder plikten ennå ikke. KI-forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og EEA-Lex oppgir at den er under vurdering. Regjeringen har sendt endringene i KI-omnibusen på høring med frist 11. desember 2026. For høyrisikosystemer som finansinstitusjoner bruker i direkte tilknytning til finansielle tjenester, er utgangspunktet etter KI-forordningen art. 74 nr. 6 at finanstilsynsmyndigheten er markedstilsynsmyndighet, mens KI-forordningen art. 74 nr. 7 åpner for å utpeke en annen myndighet. Hvilken norsk myndighet som skal motta varslene fra andre idriftsettere, er ikke fastsatt i norsk rett. Norske banker og forsikringsselskaper som anskaffer kredittvurderings- eller prisingssystemer nå, vil likevel normalt bruke dem etter at reglene får virkning, og vurderingen skal da foreligge før systemet tas i bruk.

Hva bør virksomheten gjøre?

Arbeidet med konsekvensvurderingen bør knyttes til anskaffelsen og DPIA-en, fordi opplysningene i stor grad kommer fra leverandøren. Følgende tiltak bør prioriteres.

  1. Kartlegg hvilke KI-systemer virksomheten bruker eller planlegger å bruke til kredittvurdering, kredittscore eller risikovurdering og prising i livs- og helseforsikring, og om virksomheten yter tjenester av offentlig karakter.
  2. Skill systemer som bare avdekker svindel, fra systemer som også påvirker kredittbeslutninger, og dokumenter vurderingen.
  3. Krev i avtalen med leverandøren bruksanvisning og informasjon etter KI-forordningen art. 13, og avtal tilgang til leverandørens egen konsekvensvurdering, slik det er omtalt i artikkelen om KI-leverandørers vilkår for høyrisikobruk.
  4. Bygg opp DPIA-en slik at punktene om risiko og tiltak kan brukes direkte i punkt 4.1 i malen, og legg til vurderingen av diskriminering og klageadgang.
  5. Utpek hvem som skal utøve menneskelig tilsyn, og dokumenter fullmakt og opplæring i tråd med kravet til KI-kompetanse.
  6. Vurder å gi innspill til Kommisjonen innen 15. januar 2027 eller å melde virksomheten som testdeltaker innen 4. desember 2026, særlig dersom virksomheten har erfaring med DPIA for kredittvurdering eller forsikringsprising.

Spørsmål og svar

Må en bank gjøre konsekvensvurdering for grunnleggende rettigheter for et KI-system som avdekker svindel?

Nei, ikke på grunn av svindelavdekkingen alene. Vedlegg III punkt 5 bokstav b unntar KI-systemer som brukes til å avdekke økonomisk svindel fra kategorien kredittvurdering. Brukes samme system også til å vurdere kredittverdighet eller fastsette kredittscore, omfattes den delen av bruken.

Kan virksomheten bruke leverandørens egen konsekvensvurdering?

Ja, i lignende tilfeller. Etter art. 27 nr. 2 kan idriftsetteren bygge på tidligere vurderinger eller på konsekvensvurderinger leverandøren har gjort. Ifølge Kommisjonens utkast har leverandøren ingen plikt til å dele sin vurdering, så retten til å få den bør avtales.

Skal en privat bank publisere sammendraget av vurderingen?

Nei. Etter utkastet er det bare offentlige myndigheter, EU-organer og de som opptrer på deres vegne, som registrerer bruken etter art. 49 nr. 3 og får et sammendrag publisert i EU-databasen. Banken skal likevel varsle markedstilsynsmyndigheten om resultatet.

Neste faglige kontroll: 31. mars 2027