Overvåking av dataannotatører: hva bør kjøperen kreve av leverandøren?

Forskningsgruppen DiPLab publiserte 15. oktober 2026, sammen med Reversing.Works og Intérêt à Agir, rapporten Surveillance at Scale om annotasjonsplattformen Outlier, som drives av Scale AI. Rapporten er omtalt av Ingeniøren og av Digi.no 17. oktober 2026. Den er en forskningsrapport og ikke en avgjørelse fra en tilsynsmyndighet, og påstandene om brudd på personvernforordningen er forfatternes egne vurderinger. Vi har ikke funnet noe tilsvar fra Scale AI. Saken reiser likevel et generelt spørsmål for norske virksomheter som kjøper annotasjon og evaluering av treningsdata. Artikkelen behandler hvilke regler som gjelder for overvåking av annotatører som ofte er oppdragstakere, og hva kjøperen bør kreve i leverandøravtalen.

Hva hevder rapporten om overvåking av dataannotatører?

Rapporten bygger på intervjuer med 35 annotatører i 13 europeiske land, blant dem Norge, gjennomført mellom 2024 og 2026. Elleve av dem delte logger fra nettleseren som viser hvilke tredjeparter plattformen sendte data til. Forfatterne opplyser at de fant 16 sporingsverktøy fra tredjeparter, blant annet piksler fra sosiale medier og analyseverktøy som registrerer klikk, musebevegelser og skjermaktivitet. Etter rapporten må annotatørene også gjennomgå biometrisk identitetskontroll hos en ekstern leverandør, med skanning av identitetsdokument og video av ansiktet, og kontrollen gjentas blant annet når annotatøren befinner seg i et annet land. Rapporten beskriver i tillegg kontodeaktivering uten begrunnelse. Funnene bygger på et lite utvalg og på det som kan leses ut av nettleserlogger, og ingen myndighet har tatt stilling til dem.

Hvilke regler gjelder når annotatøren er oppdragstaker?

Personvernforordningen gjelder fullt ut for overvåking av annotatører, uavhengig av kontraktsform. Behandlingen må oppfylle prinsippene om formålsbegrensning og dataminimering i GDPR art. 5 nr. 1, og den må ha behandlingsgrunnlag. Leverandøren vil normalt bygge på berettiget interesse etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f. Kvalitetskontroll, korrekt betaling og forebygging av kontosvindel er legitime formål, men sporing for reklameformål og løpende skjermopptak vil vanskelig kunne anses nødvendig for dem. Biometriske opplysninger som brukes til å identifisere en person, er særlige kategorier etter GDPR art. 9 nr. 1. Et samtykke fra en annotatør som er avhengig av plattformen for å få oppdrag, vil sjelden være frivillig etter GDPR art. 4 nr. 11 og GDPR art. 7 nr. 4. Systematisk monitorering av ansatte står på Datatilsynets liste over behandlinger som alltid krever DPIA etter GDPR art. 35.

GDPR art. 88 åpner for nasjonale særregler om behandling av personopplysninger i arbeidsforhold. I Norge er slike regler gitt i arbeidsmiljøloven kapittel 9. Kontrolltiltak krever saklig grunn og må ikke være en uforholdsmessig belastning etter aml. § 9-1, og de skal drøftes med tillitsvalgte etter aml. § 9-2. Etter e-postforskriften § 2 andre ledd er overvåking av arbeidstakerens bruk av elektronisk utstyr forbudt, med unntak for administrasjon av datanettverket og oppklaring av sikkerhetsbrudd. Reglene er nærmere omtalt i artiklene om innsyn i ansattes e-post og KI-retningslinjer for ansatte. De gjelder bare for arbeidstakere etter aml. § 1-8, og om en annotatør er arbeidstaker, avgjøres etter det reelle forholdet og ikke etter kontraktens betegnelse. Etter vår vurdering vil en leverandør som overvåker oppdragstakere i Norge på en måte som ville vært forbudt overfor ansatte, likevel stå svakt i interesseavveiningen etter personvernforordningen.

Hva betyr plattformdirektivet og KI-forordningen?

Plattformdirektivet (EU) 2024/2831 skal være gjennomført i EU innen 2. desember 2026, jf. plattformdirektivet art. 29 nr. 1. Reglene om algoritmisk styring gjelder for alle som utfører plattformarbeid, også dem som ikke er arbeidstakere, jf. plattformdirektivet art. 1 nr. 2. Etter plattformdirektivet art. 7 nr. 1 kan plattformen blant annet ikke behandle opplysninger om personens følelsesmessige tilstand, private samtaler eller opplysninger fra tiden personen ikke arbeider, og heller ikke bruke biometri til å identifisere personen ved sammenligning med en database. Automatisert overvåking regnes som høyrisikobehandling etter plattformdirektivet art. 8, og en beslutning om å begrense, suspendere eller avslutte kontoen skal treffes av et menneske etter plattformdirektivet art. 10 nr. 5. Om en annotasjonstjeneste er en digital arbeidsplattform etter plattformdirektivet art. 2 nr. 1 bokstav a, må vurderes konkret. Direktivet sto 21. oktober 2026 som under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen og gjelder ikke i Norge.

KI-forordningen klassifiserer etter KI-forordningen vedlegg III nr. 4 bokstav b KI-systemer som fordeler oppgaver på grunnlag av individuell atferd, eller som overvåker og vurderer arbeidsprestasjoner, som høyrisikosystemer. Fortalepunkt 57 presiserer at personer som yter tjenester gjennom plattformer, omfattes. Pliktene for slike systemer gjelder i EU fra 2. desember 2027 etter forordning (EU) 2026/1744. Bruk av KI til å slutte seg til følelser på arbeidsplassen er forbudt etter KI-forordningen art. 5 nr. 1 bokstav f. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Har kjøperen av annotasjonstjenester eget ansvar?

Leverandøren er normalt behandlingsansvarlig for opplysningene om egne annotatører, mens kjøperen er behandlingsansvarlig for de personopplysningene som sendes til annotering. Leverandøren er da databehandler etter GDPR art. 28, slik det er omtalt i artikkelen om databehandleravtale ved kjøp av SaaS. Risikoen kan likevel nå kjøperen på tre måter. Dersom verktøy for skjermopptak eller analyse registrerer innholdet i annoteringsgrensesnittet, kan kjøperens data gå til tredjeparter som ikke er godkjent som underdatabehandlere etter GDPR art. 28 nr. 2, og til land utenfor EØS. Dersom kjøperen stiller krav til kontrolltiltakene eller mottar og bruker opplysninger om den enkelte annotatør, kan kjøperen bli behandlingsansvarlig eller felles behandlingsansvarlig etter GDPR art. 26, som omtalt i artikkelen om felles behandlingsansvar. Større virksomheter etter åpenhetsloven § 3 skal dessuten gjennomføre aktsomhetsvurderinger av forretningspartnere og leverandørkjede etter åpenhetsloven § 4, og åpenhetsloven omfatter anstendige arbeidsforhold.

Hva bør kjøperen kreve i leverandøravtalen?

Kravene nedenfor bør tas inn i hovedavtalen eller databehandleravtalen med leverandøren av annotasjon, evaluering eller menneskelig tilbakemelding på KI-modeller. De bygger på personvernforordningen og åpenhetsloven, som gjelder i dag, og tar opp i seg plattformdirektivets krav, slik at avtalen ikke må reforhandles dersom direktivet blir en del av EØS-avtalen.

1. Krev en oversikt over hvor annotatørene befinner seg, hvilken kontraktsform de har og hvilke mellomledd og underleverandører som brukes.
2. Krev en fullstendig liste over overvåkings-, analyse- og sporingsverktøy som brukes overfor annotatørene, med formål og mottakere.
3. Forby sporing for reklameformål og deling med sosiale medier i arbeidsgrensesnittet, og forby at kjøperens data registreres av verktøy for skjermopptak eller tastetrykklogging.
4. Begrens biometrisk identitetskontroll til det som er nødvendig, og krev at annotatøren tilbys en alternativ kontroll.
5. Be om leverandørens vurdering av personvernkonsekvenser for overvåkingen, eller et sammendrag av den.
6. Avtal at utestengning og stans i betaling besluttes av et menneske, begrunnes og kan påklages, i tråd med plattformdirektivet art. 10 nr. 5 og plattformdirektivet art. 11.
7. Avgrens hvilke opplysninger om den enkelte annotatør kjøperen mottar, slik at kjøperen ikke blir behandlingsansvarlig uten å ha tatt stilling til det.
8. Ta inn revisjonsrett, varslingsplikt ved avvik og rett til å heve avtalen dersom overvåkingen er i strid med personvernforordningen.

Flere artikler om temaet finnes på pilarsiden om personvern. Virksomheter som allerede bruker en slik leverandør, bør sende en skriftlig forespørsel om verktøylisten i punkt 2 og vurdere svaret i neste aktsomhetsvurdering etter åpenhetsloven.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 15. januar 2027