Sporing i apper krever samtykke etter ekomloven § 3-15 når appen leser eller sender opplysninger fra brukerens enhet til personalisering, anbefalinger eller analyse. Unntaket for det som er strengt nødvendig, er snevert. CNIL ila i oktober 2026 Fnac Darty 7 millioner euro for slik sporing og slo samtidig fast at opptak av brukerøkter alltid krever samtykke.
Det franske datatilsynet CNIL ila 22. oktober 2026 Fnac Darty-konsernet et gebyr på til sammen 7 millioner euro for sporing i selskapets mobilapp uten samtykke. To uker senere publiserte CNIL en anbefaling om verktøy som tar opp brukerøkter, såkalt session replay, og slo fast at slike verktøy alltid krever samtykke. Begge avgjørelsene bygger på den franske gjennomføringen av ePrivacy-direktivet, som i Norge er gjennomført i ekomloven § 3-15. De har derfor direkte overføringsverdi for norske virksomheter som har apper eller nettsteder med verktøy for personalisering, anbefalinger og brukeranalyse.
Hva sier ekomloven om sporing i apper?
Sporing i apper reguleres av ekomloven § 3-15, som forbyr å lagre eller skaffe seg tilgang til opplysninger i brukerens kommunikasjonsutstyr uten at brukeren er informert og har samtykket. Bestemmelsen står i lov om elektronisk kommunikasjon, som trådte i kraft 1. januar 2025, og den gjennomfører ePrivacy-direktivet art. 5 nr. 3. Samtykket skal oppfylle kravene i personvernforordningen, slik at det må være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig etter GDPR art. 4 nr. 11 og GDPR art. 7.
Bestemmelsen er teknologinøytral. Den omfatter informasjonskapsler, men også software development kits i apper, skript som registrerer klikk og bevegelser, og API-kall som sender en identifikator fra brukerens enhet til en server. EDPB har i retningslinjer 2/2023 lagt til grunn en vid forståelse av hva som er tilgang til opplysninger i brukerens utstyr. Reglene for nettsteder er nærmere omtalt i artikkelen om informasjonskapsler og samtykke.
Når er sporing unntatt fra samtykkekravet?
Etter ekomloven § 3-15 andre ledd gjelder samtykkekravet ikke for teknisk lagring eller tilgang som utelukkende har som formål å overføre kommunikasjon, eller som er strengt nødvendig for å levere en informasjonssamfunnstjeneste etter brukerens uttrykkelige forespørsel. Unntakene er snevre. Det avgjørende er om sporingen er nødvendig for den tjenesten brukeren har bedt om, og ikke om den er nyttig for virksomheten.
Innlogging, handlekurv og sikkerhetsfunksjoner faller normalt innenfor unntaket. Personalisering, anbefalinger, markedsføring, statistikk og analyse av brukeradferd faller utenfor, selv om virksomheten mener funksjonene gjør tjenesten bedre. Den samme forståelsen av unntakene ligger til grunn i begge de franske avgjørelsene.
Hva lærer Fnac Darty-saken om sporing i apper?
CNIL ila i vedtak SAN-2026-015 Fnac Darty Participations et Services 6 millioner euro og Fnac Direct 1 million euro. Ifølge CNILs omtale av vedtaket sendte mobilappen forespørsler via et API til et tredjepartsdomene med en identifikator som Fnac hadde tildelt brukeren, sammen med opplysninger om brukerens aktivitet, blant annet hvilke produkter brukeren hadde sett på. Formålet var å vise personaliserte, komplementære og lignende produkter og å trene en anbefalingsalgoritme. Sporingen fortsatte også når brukeren hadde valgt å ikke samtykke.
CNIL kom til at operasjonene verken hadde som formål å overføre kommunikasjon eller var strengt nødvendige for tjenesten, og at de derfor krevde forhåndssamtykke. Ved utmålingen la CNIL vekt på at brukerne uttrykkelig hadde avslått, at appen hadde mange brukere, og at CNIL har en fast og etablert praksis for sporing til personalisering og målretting. Selskapene ble pålagt å dokumentere en løsning for samtykke innen én måned, med tvangsmulkt på 10 000 euro per dag ved oversittelse. Saken startet med en klage fra noyb.
Saken viser at det er dataflyten og formålet som avgjør, og ikke hvilken teknikk som brukes. En app som sender bruker-ID og visningshistorikk til en leverandør av anbefalingstjenester, faller inn under samtykkekravet på samme måte som en informasjonskapsel på et nettsted. Bruk av dataene til å trene en algoritme er et selvstendig formål som heller ikke er strengt nødvendig for brukeren.
Krever opptak av brukerøkter samtykke?
Opptak av brukerøkter krever samtykke, og CNIL slo i anbefalingen av 8. oktober 2026 fast at ingen av unntakene fra samtykkekravet kan anvendes på slike verktøy. Verktøyene gjenskaper brukerens navigasjon som en video, med musebevegelser, berøringer, klikk, rulling og i noen tilfeller innholdet i skjemafelt, og CNIL karakteriserer risikoen for personvernet som høy.
CNIL anbefaler at bruken av slike verktøy opplyses særskilt allerede på første nivå i samtykkebanneret, og at formålene fastsettes før verktøyet tas i bruk. Verktøyet bør ha en funksjon som maskerer data som ikke er nødvendige, og musebevegelser bør maskeres i områder der autentiseringskoder kan fanges opp. Innholdet i chatbotsamtaler, både spørsmål og svar, bør maskeres fordi det kan avsløre sensitive opplysninger. Antall opptak og bruken av identifikatorer bør begrenses ut fra formålet.
| Tiltak etter CNILs anbefaling | Hva virksomheten bør gjøre |
|---|---|
| Samtykke | Starte opptak først etter samtykke, uten forhåndsavkryssing |
| Informasjon | Nevne opptak av brukerøkter særskilt på første nivå i banneret |
| Formål | Fastsette formålene skriftlig før verktøyet tas i bruk |
| Maskering | Maskere skjemafelt, autentiseringskoder og chatbotsamtaler |
| Begrensning | Begrense antall opptak og bruken av identifikatorer |
Anbefalingen er ikke bindende i Norge, men den bygger på den samme regelen som ekomloven § 3-15. Etter vår vurdering vil Datatilsynet og Nkom komme til samme resultat om samtykkekravet. Opptak som fanger opp helseopplysninger eller andre særlige kategorier i skjemafelt eller chatbotsamtaler, vil i tillegg kreve et grunnlag etter GDPR art. 9.
Hvem er ansvarlig når leverandøren leverer sporingsverktøyet?
Virksomheten som setter verktøyet inn i appen eller på nettstedet, har ansvaret for å innhente samtykke etter ekomloven § 3-15 og er behandlingsansvarlig for opplysningene som samles inn. CNIL påpeker at leverandøren utformer løsningen og fastsetter innstillinger og funksjoner, mens virksomheten tar verktøyet i bruk for å analysere brukernes adferd, og at rollefordelingen må vurderes konkret. Bruker leverandøren dataene til egne formål, for eksempel til å utvikle egne modeller eller tjenester, kan leverandøren bli felles behandlingsansvarlig etter GDPR art. 26. Konsekvensene av felles ansvar er drøftet i artikkelen om felles behandlingsansvar og Xandr-saken.
Er leverandøren databehandler, må det foreligge en avtale etter GDPR art. 28. Avtalen bør forby leverandøren å bruke opptak og hendelsesdata til egne formål, regulere maskering og lagringstid, og gi virksomheten tilgang til innstillingene som styrer hva som registreres. Kravene til slike avtaler er omtalt i artikkelen om databehandleravtale ved kjøp av SaaS. Fordi opptak av brukerøkter og omfattende sporing i apper ofte gir høy risiko, bør virksomheten også vurdere om det kreves en vurdering av personvernkonsekvenser etter GDPR art. 35.
Hva bør virksomheter med apper og nettsteder gjøre?
Virksomheter bør gå gjennom alle verktøy som leser eller sender opplysninger fra brukernes enheter, og ikke bare informasjonskapslene på nettstedet. Flere artikler om personvern finnes på pilarsiden om personvern.
- Kartlegg alle SDK-er, skript og API-kall i appen og på nettstedet som sender identifikatorer eller aktivitetsdata til egne eller andres servere.
- Vurder for hvert verktøy om formålet er strengt nødvendig for tjenesten brukeren har bedt om, og legg alle andre bak samtykke.
- Test at verktøyene faktisk stanser når brukeren avslår, også i appen og ved senere åpninger.
- Oppgi opptak av brukerøkter og personalisering særskilt på første nivå i samtykkeløsningen.
- Slå på maskering av skjemafelt, betalingsopplysninger, autentiseringskoder og chatbotsamtaler i verktøyene for opptak.
- Gå gjennom avtalene med leverandørene av analyse-, anbefalings- og opptaksverktøy, og forby bruk av dataene til leverandørens egne formål.
Spørsmål og svar
Gjelder samtykkekravet for sporing i apper også når det ikke brukes informasjonskapsler?
Ja. Ekomloven § 3-15 gjelder all lagring av og tilgang til opplysninger i brukerens utstyr, uavhengig av teknologien. Software development kits, API-kall som sender en bruker-ID fra appen og skript som registrerer klikk og bevegelser, omfattes på samme måte som informasjonskapsler.
Er opptak av brukerøkter strengt nødvendig for å levere tjenesten?
Nei. CNIL har slått fast at ingen av unntakene fra samtykkekravet gjelder for verktøy som tar opp brukerøkter. Formålet er å analysere og forbedre tjenesten, ikke å levere den tjenesten brukeren har bedt om. Den norske regelen i ekomloven § 3-15 andre ledd har de samme to unntakene.
Kan en norsk virksomhet få gebyr for sporing uten samtykke?
Ja. Datatilsynet og Nkom fører tilsyn med ekomloven § 3-15, og mangler samtykket, mangler normalt også behandlingsgrunnlag etter GDPR for den videre bruken av opplysningene. Brudd på GDPR kan gi overtredelsesgebyr etter GDPR art. 83.
- CNIL, sanksjon mot Fnac Darty for sporing i mobilappen, SAN-2026-015 (22. oktober 2026, publisert 29. oktober 2026)
- CNIL, anbefaling om verktøy for opptak av brukerøkter, délibération nr. 2026-114 (8. oktober 2026, publisert 5. november 2026)
- noyb, Fnac Darty fined €7 million (29. oktober 2026)
- Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 3-15
- Direktiv 2002/58/EF om personvern i elektronisk kommunikasjon (ePrivacy-direktivet) art. 5 nr. 3
- EDPB, Guidelines 2/2023 on Technical Scope of Art. 5(3) of ePrivacy Directive (versjon 2.0)
- Personvernforordningen (EU) 2016/679 art. 4 nr. 11, 7, 26, 28 og 35
Neste faglige kontroll: 31. januar 2027