Vibe lawyering: hva er risikoen når ledelsen skriver kontraktene med KI?

Mange ledere bruker nå KI til å lage avtaler selv. Resultatet ser profesjonelt ut, er velformulert og kommer på sekunder. Problemet er at teksten ofte er satt sammen av standardvilkår fra andre rettssystemer, og at feilene ikke synes før det oppstår en tvist.

Hva er vibe lawyering?

Vibe lawyering er å lage eller endre kontrakter med KI ut fra hva som føles riktig, uten at noen med juridisk kompetanse kontrollerer resultatet. Begrepet er lånt fra «vibe coding», der utviklere lar KI skrive programkode de ikke selv leser grundig.

Typiske eksempler er daglig leder som ber en chatbot om en leverandøravtale, salgssjefen som lar KI «stramme inn» ansvarsklausulen før signering, eller innkjøperen som godtar motpartens utkast fordi KI-verktøyet sa at det så standard ut.

Hvorfor ser KI-skrevne kontrakter riktige ut?

Språkmodeller er trent på store mengder engelskspråklige avtaler, særlig fra amerikansk og engelsk praksis. De gjengir derfor formuleringer som er vanlige der, og oversetter dem gjerne til norsk. Teksten blir flytende og overbevisende, men innholdet er ikke tilpasset norsk bakgrunnsrett.

Modellene kan også hallusinere, det vil si produsere lovhenvisninger, standarder eller vilkår som ikke finnes eller ikke sier det som påstås. Feilene ser nøyaktig ut som riktige svar, og verktøyet varsler sjelden når det gjetter.

KI skriver kontrakter som ser ferdige ut. Det er nettopp det som gjør dem farlige.

Fem typiske feil ved vibe lawyering

Utenlandske begreper uten norsk innhold

I norsk kontraktsrett har «indirekte tap» et konkret innhold. For kjøp er det definert i kjøpsloven § 67 annet ledd, og omfatter blant annet driftsavbrudd, avsavn og tapt fortjeneste fra kontrakter med tredjemann. Det engelske begrepet «consequential loss» har tradisjonelt blitt forstått snevrere i engelsk rett. Når KI oversetter direkte mellom de to, kan en klausul som skulle beskytte selskapet mot store tap, i realiteten gi langt mindre beskyttelse enn forutsatt.

Det samme gjelder begreper som «indemnity», «best efforts» og «entire agreement». De har en innarbeidet betydning i common law, men ikke nødvendigvis den samme når avtalen er underlagt norsk rett.

Ansvarsbegrensninger som ikke holder

KI foreslår ofte vidtrekkende ansvarsfraskrivelser. Etter avtaleloven § 36 kan en avtale settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. I tillegg følger det av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper at en ansvarsbegrensning normalt ikke beskytter mot ansvar for forsett eller grov uaktsomhet. En klausul som ser beskyttende ut, kan dermed vise seg å være uten virkning akkurat når den trengs. Hva som faktisk holder, er nærmere omtalt i artikkelen om ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler.

Hull som bakgrunnsretten fyller

Det som ikke er regulert i avtalen, avgjøres av deklaratorisk bakgrunnsrett. For kjøp av varer gir kjøpsloven et detaljert regelverk. For tjenester, programvare og konsulentoppdrag finnes det ingen tilsvarende generell lov, og svaret må finnes i ulovfestede prinsipper. En KI-generert avtale som mangler regler om endringer, forsinkelse, heving eller eierskap til arbeidsresultater, gir derfor stor usikkerhet.

Er selskapet bundet av en avtale ledelsen har laget med KI?

Ja. Det er erklæringene som binder, ikke hvem som formulerte dem. Signerer daglig leder eller andre med fullmakt, er selskapet bundet av avtalen slik den står, også av vilkår ingen i selskapet har lest grundig.

Det er også en grense for hva daglig leder kan avgjøre alene. Etter aksjeloven § 6-14 omfatter den daglige ledelsen ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Store eller langsiktige avtaler skal da forelegges styret. At en avtale er laget raskt med KI, endrer ikke dette, og det kan tvert imot gjøre det vanskeligere for styret å vurdere risikoen.

Hva med konfidensialitet når kontrakter limes inn i KI?

Den som limer inn motpartens kontraktsutkast i et gratis KI-verktøy, kan bryte en taushetserklæring og svekke vernet for egne forretningshemmeligheter. Mange gratisversjoner forbeholder seg retten til å bruke innholdet til å trene modellen. Bruk bare verktøy med en bedriftsavtale som utelukker trening på innholdet, og avklar om dataene lagres utenfor EØS. Se også pilarsiden om kunstig intelligens.

Når kan virksomheten bruke KI selv, og når bør advokaten inn?

Skillet går ikke mellom «KI» og «advokat». Det går mellom avtaler der en feil er billig å rette, og avtaler der den ikke er det.

Hva bør virksomheten gjøre?

1. Bestem hvem som kan bruke KI til avtaler, og til hvilke typer avtaler.
2. Bruk egne maler som utgangspunkt, og la KI tilpasse dem, ikke lage avtaler fra bunnen av.
3. Be KI forklare hver klausul og kontroller alle lovhenvisninger mot Lovdata.
4. Velg lovvalg og verneting bevisst, og sjekk at begrepene passer med det valget.
5. Sett en beløpsgrense for når avtalen skal gjennomgås av advokat før signering.
6. Dokumenter hva KI har bidratt med, slik at feil kan spores og rettes.

KI gjør kontraktsarbeidet raskere, og det er en reell gevinst. Vibe lawyering flytter imidlertid risikoen fra advokatens bord til selskapets balanse. Det lønner seg å bestemme på forhånd hvor grensen skal gå. Les også hvem som har ansvaret når chatboten gir kundene feil svar og pilarsiden om kontrakter.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 1. april 2027