KI-agenter og avtaleinngåelse: er virksomheten bundet av det agenten avtaler?

Innkjøpsavdelingen har gitt en KI-agent tilgang til tre leverandørportaler og felles innkjøpsadresse på e-post. Agenten skal hente tilbud på emballasje og bestille det billigste. En mandag ligger det en bekreftet ordre på 40 000 kartonger i stedet for 4 000, og leverandørens eget system har akseptert på under ett sekund. Eksempelet er oppdiktet. Daglig leder vil vite om virksomheten må betale.

Spørsmålet blir mer praktisk for hver måned. OpenAI kunngjorde 6. oktober 2026 et samarbeid med kontraktsplattformen Ironclad om å trene agenter på kontraktsarbeid. Ifølge omtalen i fagpressen gjelder det gjennomgang av dokumenter, sammenligning av klausuler, endringsforslag og ruting til godkjenning, altså ikke signering. Men i et kontraktssystem er avstanden fra forslag til aksept ofte ett klikk.

Hvem som må dekke skade agenten volder, står i artikkelen om ansvar for KI-agenter. Her ser vi på selve avtalen.

Binder avtaler som KI-agenter inngår, virksomheten?

Ja, som hovedregel. Avtaleloven kapittel 1 stiller ingen krav om at tilbud eller aksept er formulert av et menneske, og vanlige kommersielle avtaler har ingen formkrav. Etter avtaleloven § 1 viker reglene dessuten for det partene har avtalt, og for handelsbruk og sedvane. Automatiske bestillinger fra lagersystemer og EDI-løsninger har vært i bruk i flere tiår uten at noen har ment at de er ugyldige fordi ingen leste dem før de ble sendt.

Det som avgjør, er hva motparten med rimelighet kunne oppfatte. En bestilling fra virksomhetens konto, i virksomhetens navn og i en kanal virksomheten selv har åpnet, gir motparten et sterkt grunnlag for å tro at den kommer fra virksomheten. Etter vår vurdering er agentens bestilling virksomhetens egen viljeserklæring, avgitt gjennom et verktøy virksomheten har valgt.

At en språkmodell ikke er forutsigbar på samme måte som et regelstyrt innkjøpssystem, endrer ikke dette. Det var virksomheten som valgte et verktøy som kan overraske. Norsk rett har ingen egne regler om avtaler inngått av KI-agenter, og så langt vi kjenner til har ingen norsk domstol tatt stilling til spørsmålet.

Gjelder fullmaktsreglene når en KI-agent handler?

Ikke direkte. Etter avtaleloven § 10 første ledd binder en fullmektig fullmaktsgiveren når fullmektigen handler i fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmaktens grenser. Reglene i kapittel 2 forutsetter at fullmektigen er en person. Likevel gir de det beste språket vi har for å trekke grensene, og flere av dem passer godt ved analogi.

Den siste raden er viktig. Fullmaktsreglene bygger på at motparten har noen å holde seg til hvis fullmakten sviktet. Når fullmektigen er en programvare, finnes det ingen slik person. Det trekker etter vår vurdering i retning av at virksomheten selv blir bundet.

En beløpsgrense i en intern instruks stopper egne ansatte. En feil bestilling stoppes bare av en grense i systemet.

Hva hvis KI-agenten tar feil?

Da er avtaleloven § 32 første ledd det første stedet å lete. Den som har avgitt en erklæring med et annet innhold enn tilsiktet ved feilskrift eller lignende feiltakelse, er ikke bundet hvis mottakeren innså eller burde innsett feilen. Med ti ganger vanlig volum og en leverandør som kjenner kundens innkjøpsmønster, står virksomheten godt. Med en bestilling som er uvanlig, men ikke påfallende, står den svakt.

Hva en motpart «burde innse» når det er motpartens eget system som leser bestillingen, er uavklart. Vi antar at vurderingen knyttes til hva virksomheten bak systemet burde ha fanget opp med rimelige kontroller.

Det er fristende å sammenligne agenten med telegrafen i avtaleloven § 32 annet ledd. Avsenderen er ikke bundet av en erklæring som er forvansket ved feiltelegrafering, selv om mottakeren var i god tro. Men telegrafen var en uavhengig formidler utenfor avsenderens kontroll, og agenten er avsenderens eget verktøy. Vi tror ikke en domstol vil strekke analogien så langt.

Utenfor feiltakelsene kan avtaleloven § 33 hjelpe når motparten kjente omstendigheter som gjør det uredelig å holde virksomheten til erklæringen. Avtaleloven § 36 gir adgang til å lempe urimelige avtaler, men brukes med varsomhet mellom næringsdrivende. Uansett gjelder én praktisk regel. Varsle motparten straks. Den som venter, svekker sin egen sak.

Hva sier ehandelsloven om automatiserte bestillinger?

Lite om selve bindingen. Etter ehandelsloven § 11 tredje ledd skal den som selger elektronisk, legge til rette for at inntastingsfeil kan oppdages og rettes før avtalen inngås. Etter ehandelsloven § 12 skal en elektronisk bestilling bekreftes uten ugrunnet opphold. Begge regler kan fravikes ved avtale utenfor forbrukerforhold, og pliktene gjelder ikke avtaler som inngås utelukkende ved e-post eller tilsvarende individuell kommunikasjon.

Ehandelsloven er skrevet for et menneske i en nettbutikk. Om meldinger mellom to agenter er «tilsvarende individuell kommunikasjon», er ikke avklart. For virksomheten er poenget et annet. En leverandørportal som mangler bekreftelse eller mulighet til å rette feil, gir et argument når en agentbestilling skal gjøres om.

Hva sier UNCITRALs modellov om KI-agenter og automatisert avtaleinngåelse?

FNs kommisjon for internasjonal handelsrett (UNCITRAL) vedtok 11. juli 2024 en modellov om automatisert avtaleinngåelse, og FNs generalforsamling anbefalte den 4. desember 2024. Modelloven er ikke norsk rett, men den viser hvordan internasjonal handelsrett tenker.

Etter UNCITRAL-modelloven art. 5 kan en avtale ikke nektes gyldighet bare fordi intet menneske så over den. Etter art. 7 tilskrives handlingen den som bruker systemet til formålet, også når utfallet var uventet. Etter art. 8 kan motparten likevel ikke bygge på en handling som brukeren ikke med rimelighet kunne forvente, når motparten visste eller burde forstått at handlingen ikke var forventet. Det ligger tett opp til tankegangen i avtaleloven §§ 32 og 33, og vi venter at norske domstoler vil komme til omtrent samme resultat.

Hva når KI-agenten forhandler vilkårene?

Da øker risikoen. En agent som aksepterer et motbud, kan godta leverandørens standardvilkår med ansvarsbegrensninger, automatisk fornyelse og utenlandsk verneting uten at noen har lest dem. Etter avtaleloven § 6 er et svar som avviker fra tilbudet, et nytt tilbud, og når to agenter sender endrede vilkår fram og tilbake, kan det være vanskelig å fastslå hvilken versjon som til slutt ble akseptert.

Problemet er det samme som ved vibe lawyering, der teksten ser ferdig ut, men ingen har kontrollert den. Vilkår om ansvar og fornyelse bør derfor aldri godtas av en agent alene. Se også ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler.

Hvordan begrenser virksomheten risikoen når KI-agenter inngår avtaler?

Behandle agenten som en ny innkjøper med signaturrett, og gi den ikke mer myndighet enn dere ville gitt et menneske i første uke. Mer om kontraktsrisiko står på pilarsiden om kontrakter og pilarsiden om kunstig intelligens.

1. Skriv en intern fullmaktsinstruks for hver agent, med avtaletyper, beløpsgrenser og godkjente motparter, og gjør den til en del av virksomhetens fullmaktsmatrise.
2. Bygg grensene inn i systemet, slik at agenten teknisk ikke kan sende en ordre over beløps- eller volumgrensen.
3. Krev menneskelig godkjenning før aksept over terskelen, overfor nye motparter og for avtaler med lang binding, ansvarsbegrensning eller automatisk fornyelse.
4. Avtal spilleregler med faste leverandører i rammeavtalen, for eksempel at agentbestillinger bare binder innenfor angitte grenser, at uvanlige volumer skal bekreftes, og at feil kan rettes innen en kort frist.
5. Fortell motparten at bestillinger kan komme fra en agent, og hvilke grenser agenten har. Da kan virksomheten påberope seg grensene.
6. Logg tilbud, aksept, instruksjon og modellversjon, slik at det er mulig å dokumentere hva agenten fikk beskjed om og hva den gjorde.
7. Gå gjennom vilkårene til leverandøren av agentverktøyet, som ofte fraskriver seg ansvar for nettopp slike feil.
8. Lag en rutine som stopper agenten og varsler motparten samme dag når en feil oppdages, med navngitt ansvarlig og ferdig formulert melding.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 15. november 2026