Kontroll av KI-tekst: hva lærer virksomheter av den opphevede kjennelsen?

Tenk deg at en økonomisjef ber KI-verktøyet lage et styrenotat om en leverandørtvist, med motpartens brev og egne e-poster som grunnlag. Notatet er ryddig og har en egen del om motpartens krav. Tre av kravene har motparten aldri fremsatt. Styret avslår et forlik på det grunnlaget, og feilen oppdages først når advokaten leser brevvekslingen. Det er et tenkt eksempel, men feilmønsteret er hentet fra en norsk rettssak denne høsten.

Hva skjedde i saken fra Hardanger og Voss tingrett?

Gulating lagmannsrett opphevet 24. september 2026 en kjennelse fra Hardanger og Voss tingrett i en tvist om eiendomsskatt mellom Ineos Tyssedal AS og Ullensvang kommune (LG-2026-143154). Tingretten hadde avvist deler av søksmålet. Under overskriften for Ineos’ anførsler gjenga kjennelsen ni avsnitt med anførsler selskapet aldri hadde fremmet. Den ene anførselen Ineos faktisk hadde gjort gjeldende, ble verken nevnt eller behandlet. Også kommunens anførsler var gjengitt feil, noe kommunen selv var enig i.

Ineos skrev i anken at det var nærliggende å anta at kjennelsen på dette punktet var KI-generert. Lagmannsretten tok ikke stilling til det, og fant at det forelå mangelfulle kjennelsesgrunner etter tvisteloven § 19-6 uansett årsak. Sorenskriveren har senere bekreftet overfor Rett24 at KI ble brukt da kjennelsen ble skrevet, og at dommeren har ansvaret for innholdet. Tingrettens kjennelse er ikke offentliggjort, så feilene er bare kjent slik lagmannsretten beskriver dem.

Hvorfor fikk feilen så store følger?

Etter tvisteloven § 29-21 første ledd skal en saksbehandlingsfeil tillegges virkning når det er nærliggende at den kan ha hatt betydning for avgjørelsen. Lagmannsretten la vekt på at partenes rett til å argumentere for sin sak og få den avgjort på det grunnlaget står sentralt i sivilprosessen, og karakteriserte feilen som alvorlig.

Kommunen ba lagmannsretten om å avgjøre avvisningsspørsmålet selv. Det ble avslått. Tingrettens behandling var så mangelfull at en realitetsavgjørelse i lagmannsretten ville ført til at spørsmålet bare ble prøvd i én instans, og kjennelsen ble opphevet etter tvisteloven § 29-22 andre ledd bokstav c. Partene har dermed brukt en ankerunde på å komme tilbake til start i tingretten.

Hva sier domstolene selv om KI i domsskriving?

Domstoladministrasjonen arbeider med en veileder for bruk av KI i dømmende virksomhet. Ifølge saksframlegget til styret ble utkastet sendt på høring til Advokatforeningen og medlemmene av Samarbeidsrådet 7. september 2026, og veilederen skal være ferdig senest innen utgangen av oktober. Veilederen er tydelig på at KI ikke skal foreta bevisvurdering, rettsanvendelse eller konkret subsumsjon. Rett24 opplyser at utkastet åpner for KI som støtte til språk, struktur, flyt og klarhet.

Grensen er fornuftig, men saken viser hvor den er sårbar. Å gjengi partenes anførsler ser ut som en oppgave for språk og struktur. Det er det ikke. En gjengivelse er en påstand om hva noen har sagt, og den kan bare kontrolleres mot det de faktisk skrev.

KI-verktøy lar sjelden en rubrikk stå tom. De fyller den med noe som høres riktig ut.

Kontroll av KI-tekst i virksomheten: hvor er risikoen størst?

Risikoen er størst der verktøyet skal gjengi eller oppsummere hva andre har sagt eller avtalt, og leseren ikke har kilden foran seg. Da fyller modellen hullene med det som er sannsynlig, og resultatet er like velformulert som resten.

Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten etter aksjeloven § 6-12 og føre tilsyn med den daglige ledelsen etter aksjeloven § 6-13. Når KI brukes til å forberede saker for styret, er kontrollrutinene en del av den organiseringen. Les mer om styrets ansvar for KI. For kontrakter er risikoen beskrevet i artikkelen om vibe lawyering, og for kundevendte svar i artikkelen om KI-hallusinasjoner.

For advokater er kravet skjerpet. Etter Regler for god advokatskikk pkt. 4.2 skal en advokat ikke bevisst gi retten uriktige eller villedende opplysninger, og etter pkt. 4.3 plikter advokaten å sette seg ordentlig inn i saken. Et prosesskriv med oppdiktede avgjørelser er vanskelig å forene med det siste, selv om ingen hadde til hensikt å villede.

Hvordan bør kontrollen organiseres?

Kontrollen må knyttes til dokumentets rettsvirkning, ikke til hvor mye KI som er brukt. Et internt utkast tåler mer enn et brev til Datatilsynet. Flere av tiltakene hører hjemme i virksomhetens KI-retningslinjer for ansatte, og pilarsiden om kunstig intelligens samler regelverket.

1. Kontroller hver gjengivelse mot primærkilden, enten det er et sitat, en anførsel, et tall, en dato eller en henvisning til lov eller dom.
2. Noter hvem som brukte KI til hvilke deler av dokumentet, slik at den som kontrollerer vet hvor feilene kan ligge.
3. La en annen person enn den som brukte verktøyet lese dokumenter med rettsvirkning før de sendes eller signeres.
4. Skill mellom språkvask og innhold. KI kan stramme inn en ferdig tekst, men sammendrag av hva andre har sagt skal sjekkes mot originalen.

Den enkleste testen er praktisk. Den som leverer et dokument med gjengivelser, skal kunne peke på hvor i kildedokumentet hver av dem står, og finner ingen stedet, strykes avsnittet.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 15. november 2026