Metas nye vilkår: kan mediehusene stanse innhenting av innhold med forføyning?

Ti norske mediebedrifter, blant dem NRK, TV 2, Schibsted, Amedia og Polaris Media, har sammen med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) bedt Oslo tingrett om midlertidig forføyning mot Meta. Begjæringen ble kjent 27. oktober 2026 og gjelder Metas nye vilkår for bedriftskontoer på Facebook og Instagram. Vilkårene skulle etter planen gjelde fra 30. oktober 2026, men Meta har utsatt ikrafttredelsen til 20. november 2026. Mediehusene mener vilkårene gir Meta rett til å hente inn artikler, bilder og video fra deres nettsteder, også innhold bak betalingsmur, og at innholdet kan brukes til KI-trening. MBL anfører at vilkårene er misbruk av dominerende stilling. Saken reiser spørsmål om hva vilkårene faktisk sier, hva som kreves for midlertidig forføyning, og hvilken betydning konkurranseretten, opphavsretten og forordningen om digitale markeder har for virksomheter med bedriftskonto.

Hva sier Metas nye vilkår for bedriftskontoer?

Metas nye vilkår er en oppdatering av Metas Commercial Terms, som gjelder for all bruk av Metas produkter til næringsformål. Den gjeldende versjonen er fra 6. mars 2024 og inneholder ingen bestemmelse om innhenting av innhold fra kundenes nettsteder. Ifølge forhåndsversjonen, slik den er gjengitt av fagnettstedet PPC Land, gir kunden Meta rett til å bruke automatisert programvare som roboter og crawlere og til å opprette testinnlogginger. Formålet er å få tilgang til, indeksere, analysere og hente innhold fra domener og nettsider som er knyttet til kundens produkter eller tjenester. En andre setning ga Meta rett til å bruke innholdet til å levere, utvikle, forbedre, forske på og trene Metas produkter.

Meta har etter kritikk uttalt at ordet «train» er fjernet, og at innhentingen er avgrenset til annonse- og forretningsprodukter. Meta har også uttalt at nettstedseiere fortsatt kan bruke robots.txt til å angi sine preferanser. Uavhengige gjengivelser av forhåndsversjonen 18. oktober 2026 inneholdt likevel den opprinnelige ordlyden, og robots.txt er ikke nevnt i klausulen. Vi har ikke kunnet kontrollere den endelige teksten som skal gjelde fra 20. november 2026. Etter det som er kjent, aksepteres vilkårene ved fortsatt bruk av Metas produkter til næringsformål, og det er ingen adgang til å reservere seg mot enkeltbestemmelser.

Klausulen er ikke begrenset til mediehus. Den gjelder alle virksomheter med bedriftskonto som knytter et nettsted til kontoen, og den vil derfor også omfatte nettbutikker, forlag og andre som publiserer eget innhold. Adgangen til å opprette testinnlogginger er særlig viktig, fordi den kan gi tilgang til innhold som ellers krever registrering eller abonnement.

Hvilke vilkår gjelder for midlertidig forføyning?

Midlertidig forføyning krever at både kravet og sikringsgrunnen sannsynliggjøres etter tvisteloven § 34-2 første ledd. Kravet er her mediehusenes påstand om at vilkårene er ulovlige og ikke kan gjøres gjeldende overfor dem. Sikringsgrunn foreligger etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b når det er nødvendig med en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe. Mediehusene må derfor vise at det vil gi vesentlig skade å vente på en endelig dom, for eksempel fordi innhold som først er hentet inn og brukt, ikke kan hentes tilbake.

Retten skal i tillegg foreta en forholdsmessighetsvurdering. Forføyning kan ikke besluttes dersom skaden eller ulempen for Meta står i åpenbart misforhold til mediehusenes interesse etter tvisteloven § 34-1 annet ledd. Retten kan også kreve at mediehusene stiller sikkerhet for Metas mulige tap etter tvisteloven § 34-2 første ledd. Etter vår vurdering vil sikringsgrunnen være lettere å sannsynliggjøre enn kravet, fordi innhenting av innhold til KI-trening vanskelig lar seg reversere, mens spørsmålet om dominerende stilling krever en omfattende markedsavgrensning.

Kan Metas nye vilkår være misbruk av dominerende stilling?

Mediehusenes hovedanførsel er at vilkårene er utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling etter konkurranseloven § 11. Etter konkurranseloven § 11 annet ledd bokstav a kan misbruk særlig bestå i å påtvinge urimelige forretningsvilkår, og etter bokstav d i å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahenten godtar tilleggsytelser som ikke har sammenheng med kontraktsgjenstanden. Den tilsvarende regelen i EØS-avtalen art. 54 kan også påberopes for norske domstoler når samhandelen i EØS påvirkes.

Mediehusene må først sannsynliggjøre at Meta har en dominerende stilling i et relevant marked. Det kan være markedet for sosiale nettverkstjenester eller markedet for distribusjon av nyhetsinnhold gjennom sosiale medier. Dersom dominans legges til grunn, er etter vår vurdering anførselen etter bokstav d den sterkeste. Retten til å hente inn innhold fra kundens nettsted har liten sammenheng med kjøp av annonser eller drift av en bedriftsside, og kunden har ingen mulighet til å bruke tjenesten uten å godta den. EU-domstolen kom i sak C-252/21 til at en konkurransemyndighet kan ta hensyn til brudd på andre regelverk, i den saken personvernforordningen, når den vurderer om en dominerende aktør har misbrukt sin stilling. Tilsvarende kan brudd på opphavsretten etter vår vurdering være et moment ved vurderingen av om vilkårene er urimelige.

Hvilken betydning har opphavsretten for Metas nye vilkår?

Opphavsretten er sentral fordi vilkårene kan gi Meta et avtalerettslig samtykke som ellers ville manglet. Norge har ennå ikke regler om tekst- og datautvinning som tillater kopiering til KI-trening uten samtykke. Regjeringen foreslo i Prop. 41 LS (2025–2026) en ny åndsverkloven § 50 e, som gir et generelt unntak for tekst- og datautvinning så lenge rettighetshaveren ikke har reservert seg på en hensiktsmessig måte, for eksempel maskinlesbart. Saken skulle etter planen behandles i Stortinget 12. november 2026. Reglene er nærmere omtalt i artikkelen om opphavsrett og KI.

Etter vår vurdering vil en lisens i vilkårene gå foran en slik reservasjon, fordi unntaket bare regulerer bruk uten samtykke. En virksomhet som har reservert seg i robots.txt, men som godtar Metas vilkår, kan derfor ha gitt Meta en avtalebasert rett som reservasjonen ikke stanser. Om klausulen etter sin ordlyd faktisk gir en lisens til opphavsrettslig bruk, og ikke bare en rett til teknisk tilgang, er et tolkningsspørsmål som avhenger av den endelige teksten. Uklare standardvilkår vil etter alminnelig avtalerett kunne tolkes mot den som har utformet dem.

Testinnlogginger reiser et eget spørsmål. Omgåelse av effektive tekniske beskyttelsessystemer er forbudt etter åndsverkloven § 99. Når kunden selv har gitt Meta rett til å opprette innlogginger, er det likevel tvilsomt om tilgangen er en omgåelse i lovens forstand. Spørsmålet om nettsteder kan stenge ute automatiserte agenter med vilkår og tekniske sperrer, er drøftet i artikkelen om å stenge ute KI-agenter.

Hva betyr forordningen om digitale markeder?

Forordningen om digitale markeder (DMA) gir et mer direkte grunnlag i EU enn den alminnelige konkurranseretten. Meta er utpekt som portvokter for blant annet Facebook og Instagram. Etter DMA art. 6 nr. 12 skal en portvokter anvende rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende generelle tilgangsvilkår for forretningsbrukere av sine sosiale nettverkstjenester. Bestemmelsen krever ikke at dominans bevises, og den håndheves av Europakommisjonen.

Forordningen om digitale markeder gjelder ikke i Norge ennå. Regjeringen sendte 23. oktober 2026 et forslag til lov om digitale markeder på høring med frist 3. desember 2026. Norske mediehus må derfor bygge på konkurranseloven i saken for Oslo tingrett. Europeiske medieorganisasjoner har bedt EU-myndighetene vurdere vilkårene, og en vurdering etter DMA i EU kan få betydning for hvordan Meta utformer vilkårene også i Norge.

Er Metas nye vilkår bindende for norske virksomheter?

Vilkårene er standardvilkår, og etter det som er kjent, regnes fortsatt bruk etter ikrafttredelsen som aksept. Mellom næringsdrivende er det i utgangspunktet adgang til å avtale at standardvilkår kan endres på denne måten. En urimelig bestemmelse kan likevel settes til side eller lempes etter avtaleloven § 36, og bestemmelser som er tyngende eller uvanlige, må etter rettspraksis være særskilt framhevet for å bli en del av avtalen. Kravene til vedtakelse av standardvilkår er omtalt i artikkelen om standardvilkår og Rototec-dommen. Eventuelle lovvalgs- og vernetingsklausuler i Metas vilkår vil også ha betydning for hvor en avtalerettslig tvist om vilkårene kan føres.

Hva bør virksomheter med bedriftskonto gjøre?

Virksomheter som bruker Facebook eller Instagram til næringsformål og har et nettsted knyttet til kontoen, bør ta stilling til vilkårene før 20. november 2026. Utfallet av forføyningssaken vil bare gjelde for partene, og andre virksomheter må selv vurdere om de vil godta vilkårene. Flere artikler om avtalevilkår finnes på pilarsiden om kontrakter.

1. Les den endelige versjonen av Metas Commercial Terms når den publiseres, og kontroller om klausulen om innhenting og bruksformålene er endret.
2. Kartlegg hvilke nettsteder som er knyttet til virksomhetens bedriftskontoer, og hvilket innhold som ligger bak innlogging eller betalingsmur.
3. Ta inn et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning i nettstedets bruksvilkår og en maskinlesbar reservasjon i robots.txt.
4. Vurder om testinnlogginger kan avgrenses teknisk, slik at de ikke gir tilgang til betalt innhold.
5. Dokumenter virksomhetens reservasjoner og eventuelle innsigelser mot vilkårene skriftlig overfor Meta før ikrafttredelsen.
6. Følg Oslo tingretts avgjørelse og vurder deretter om virksomheten skal fortsette å bruke bedriftskontoen på de nye vilkårene.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 21. november 2026