Kan nettbutikken stenge ute KI-agenter? Amazon mot Perplexity

Amazon.com Services LLC anla 4. november 2025 søksmål mot Perplexity AI, Inc. ved den føderale tingretten for Northern District of California (sak 3:25-cv-09514-MMC). Søksmålet gjelder Perplexitys nettleser Comet, som har en innebygd KI-agent som kan søke etter varer og handle i Amazons nettbutikk på brukerens vegne. Amazon gjorde gjeldende at agenten skaffet seg tilgang til kundenes passordbeskyttede kontoer uten Amazons tillatelse, i strid med den føderale datakriminalitetsloven Computer Fraud and Abuse Act (CFAA) og den tilsvarende loven i California. Saken reiser tre spørsmål som også er aktuelle for norske nettbutikker og forbrukere. Det første er om en plattform kan stenge ute KI-agenter, det andre er om agentens kjøp binder forbrukeren, og det tredje er hvem som bærer tapet når agenten kjøper feil eller kortopplysningene misbrukes.

Hva avgjorde domstolene i Amazon mot Perplexity?

Tingretten (dommer Maxine M. Chesney) tok 9. mars 2026 Amazons begjæring om midlertidig forføyning til følge. Retten la til grunn at Comet med brukerens tillatelse, men uten Amazons tillatelse, skaffet seg tilgang til brukerens passordbeskyttede konto, og at Amazon sannsynligvis ville vinne fram. Forføyningen forbød Perplexity å gi KI-agenter tilgang til Amazons beskyttede systemer og påla sletting av data hentet på denne måten. Perplexitys krav om at Amazon skulle stille sikkerhet på minst én milliard dollar ble ikke tatt til følge.

Ankedomstolen for Ninth Circuit opphevet forføyningen 4. august 2026 (sak 26-1444). Domstolen la til grunn at Comet kjører lokalt på brukerens maskin, og at Perplexitys servere ikke kommuniserer direkte med Amazons servere. Etter CFAA er det en person som må «access» datamaskinen, og agenten kan ikke være en slik person.

«it is a tool, not a person for statutory purposes»

Det var etter dette brukeren som skaffet seg tilgang, med agenten som hjelpemiddel. Domstolen fremhevet at avgjørelsen er begrenset til tilgangsbegrepet i CFAA og bevisene i saken, og at den ikke tar stilling til Perplexitys ansvar etter andre rettsgrunnlag. I en fotnote presiserte domstolen at resultatet ikke svekker Amazons adgang til å regulere tilgang gjennom brukervilkårene. Begjæringen om behandling i full sammensetning (en banc) ble avslått 10. september 2026, og saken går videre i tingretten. Amazons stevning bygget bare på de to datakriminalitetslovene og ikke på kontraktsbrudd, selv om Amazon ifølge stevningen tok inn egne agentvilkår i brukervilkårene 30. mai 2025.

Kan en nettbutikk stenge ute KI-agenter etter norsk rett?

En norsk nettbutikk står i utgangspunktet fritt til å bestemme hvem den vil handle med og på hvilke vilkår. Den kan derfor forby eller begrense bruk av agenter i brukervilkårene og sette opp tekniske sperrer, for eksempel ved å kreve at agenter identifiserer seg. Vilkårene binder forbrukere som har akseptert dem, og bruk i strid med vilkårene er et kontraktsbrudd som kan gi grunnlag for å stenge kontoen. Etter ehandelsloven § 11 må vilkårene gjøres tilgjengelige slik at de kan lagres og gjengis, og et urimelig vilkår kan settes til side etter avtaleloven § 36.

Overfor agentleverandøren er stillingen svakere, fordi leverandøren som regel ikke selv er part i avtalen med nettbutikken. Etter straffeloven § 204 straffes den som «ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte» skaffer seg tilgang til et datasystem. Når forbrukeren bruker egne innloggingsopplysninger og selv har bedt agenten om å handle, er det etter vår vurdering lite som taler for at vilkåret er oppfylt. Et bevisst omgåelsesforsøk, for eksempel at agenten skjuler at den er en agent etter at nettbutikken har sperret den, kan stille seg annerledes. Et slikt forhold kan også være i strid med markedsføringsloven § 25 om god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Ingen av spørsmålene er avklart i norsk rettspraksis.

Binder KI-agentens kjøp forbrukeren?

Agenten er ikke et rettssubjekt og kan derfor ikke være fullmektig etter avtaleloven § 10. En bestilling som agenten sender etter forbrukerens instruks, er etter vår vurdering forbrukerens egen viljeserklæring, slik det er drøftet nærmere i artikkelen om KI-agenter og avtaleinngåelse. Interne begrensninger som forbrukeren har gitt agenten, for eksempel en beløpsgrense, binder etter mønster av avtaleloven § 11 bare nettbutikken dersom den forsto eller burde forstått at grensen var overskredet. Feil som nettbutikken burde ha oppdaget, kan påberopes etter avtaleloven §§ 32 og 33.

For forbrukeren er angreretten det viktigste vernet. Ved fjernsalg av varer kan forbrukeren gå fra avtalen innen 14 dager etter at varen er mottatt, jf. angrerettloven §§ 20 og 21, og angreretten gjelder uavhengig av om det var forbrukeren eller agenten som la inn bestillingen. Unntakene i angrerettloven § 22 omfatter blant annet varer som raskt forringes og varer laget etter forbrukerens spesifikasjoner. Kjøp av tjenester og digitalt innhold som allerede er levert, kan derfor være vanskeligere å reversere. Hvem som svarer for skade agenten volder utover selve avtalen, er behandlet i artikkelen om ansvar for KI-agenter.

Hvem bærer risikoen ved feilkjøp og misbruk av betalingsopplysninger?

En betalingstransaksjon er etter finansavtaleloven § 4-2 godkjent bare dersom betaleren har samtykket til den, og samtykket kan også gis via betalingsmottakeren. Når forbrukeren har gitt agenten kortopplysningene og bedt den om å kjøpe en bestemt vare, er betalingen godkjent, og en feil i selve kjøpet må løses mellom forbrukeren og nettbutikken. Det er ikke avklart om en betaling som går ut over forbrukerens instruks, er godkjent. Etter vår vurdering vil banken ofte hevde at forbrukeren selv har gitt agenten midlene til å betale, slik at transaksjonen er godkjent overfor banken.

Annerledes er det når en tredjeperson overtar eller manipulerer agenten og bruker kortet uten forbrukerens samtykke. Da er transaksjonen ikke godkjent, og banken er etter finansavtaleloven § 4-30 første ledd ansvarlig for tapet. Forbrukeren svarer med en egenandel på inntil 450 kroner ved uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet, og med inntil 12 000 kroner for elektroniske betalingsinstrumenter dersom tapet skyldes grov uaktsomhet. Kunden har etter finansavtaleloven § 4-23 første ledd plikt til å ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte personlig sikkerhetsinformasjon. Å gi en agent fri tilgang til kort og koder kan derfor bli brukt som argument for grov uaktsomhet. Med mindre kunden har opptrådt svikaktig, svarer kunden likevel ikke for tapet når banken ikke har krevd sterk kundeautentisering, jf. finansavtaleloven § 4-30 femte ledd bokstav c.

Ansvaret kan lempes etter finansavtaleloven § 4-31 annet ledd dersom nettbutikken forsto eller burde forstå at bruken av kortet var urettmessig. Forbrukeren må varsle banken uten ugrunnet opphold og senest 13 måneder etter belastningen, jf. finansavtaleloven § 4-24. Når forbrukeren bestrider ansvaret, skal banken som hovedregel tilbakeføre beløpet innen utgangen av påfølgende virkedag etter finansavtaleloven § 4-32.

Hva bør nettbutikker og agentleverandører gjøre?

Nettbutikker som vil stenge ute KI-agenter eller slippe dem inn på bestemte vilkår, bør regulere dette uttrykkelig. Flere artikler om avtalerisiko og KI står på pilarsiden om kunstig intelligens og pilarsiden om kontrakter.

1. Ta inn en egen bestemmelse om agenter i brukervilkårene, med krav om identifikasjon og en rett til å begrense eller sperre agenttilgang.
2. Gjør vilkårene tilgjengelige før bestilling og innhent aksept på en måte som kan dokumenteres.
3. Krev sterk kundeautentisering ved betaling, også når bestillingen kommer fra en agent.
4. Avtal som agentleverandør med brukeren hvilke beløpsgrenser og bekreftelser som gjelder før agenten kan betale.
5. Loggfør instruksen, bestillingen og betalingen, slik at det kan dokumenteres hva forbrukeren samtykket til dersom banken eller nettbutikken bestrider kravet.

Spørsmål og svar

Neste faglige kontroll: 15. desember 2026