legal247

Særlig uavhengig stilling i IT-selskaper: når må overtid betales etter Høyesteretts dom?

Kort fortalt

En særlig uavhengig stilling etter aml. § 10-12 annet ledd krever at arbeidstakeren reelt bestemmer omfanget av arbeidet og når det utføres. Fleksibel arbeidstid er ikke nok, og ytre frister fra kunder teller med. Utviklere, konsulenter og prosjektledere som styres av sprinter, leveranser og vaktordninger, vil derfor sjelden være unntatt fra reglene om overtid.

Høyesterett avsa 14. oktober 2026 enstemmig dom i HR-2026-2227-A om forståelsen av uttrykket «særlig uavhengig stilling» i aml. § 10-12 annet ledd. Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap som hadde avtalt at normal overtid var inkludert i lønnen. Etter at selskapet gikk konkurs, krevde han erstatning for manglende overtidsbetaling fra selskapets styreleder, daglige leder og hovedaksjonær personlig etter asl. § 17-1. Dommen gjaldt byggebransjen, men kriteriene Høyesterett oppstiller, har direkte betydning for teknologivirksomheter der unntaket ofte står i arbeidsavtalen til utviklere, konsulenter, produkteiere og prosjektledere. Artikkelen behandler hva Høyesterett la til grunn, hvordan kriteriene etter vår vurdering slår ut for typiske stillinger i IT-, SaaS- og konsulentselskaper, og hvilken økonomisk og personlig risiko feil klassifisering gir.

Hva er en særlig uavhengig stilling etter arbeidsmiljøloven?

En arbeidstaker i særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven kapittel 10, med unntak av de grunnleggende kravene til forsvarlig arbeidstid i aml. § 10-2 første, annet og fjerde ledd. Unntaket innebærer blant annet at grensene for overtid og kravet om overtidstillegg på minst 40 prosent etter aml. § 10-6 ellevte ledd ikke gjelder. Fordi loven etter aml. § 1-9 ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstakeren uten særskilt hjemmel, er en avtale om at overtid er inkludert i lønnen bare gyldig dersom stillingen faktisk faller inn under et unntak. Høyesterett tok ikke stilling til om slike avtaleklausuler er gyldige når unntaket ikke gjelder, og det spørsmålet står derfor åpent etter dommen.

Hvilke kriterier oppstilte Høyesterett i HR-2026-2227-A?

Høyesterett la til grunn at unntaket er en snever unntaksregel (avsnitt 27). Det er ikke tilstrekkelig at stillingen gir fleksibel arbeidstid, og stillingen må innebære en tydelig og åpenbar uavhengighet. Sentralt i vurderingen er om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet, og vurderingen skal være konkret og ta hensyn til alle rammevilkår (avsnitt 39). Forarbeidene, som Høyesterett siterte, beskriver arbeidstakere som selv bestemmer hva som skal gjøres, hva som skal delegeres, når arbeidet skal gjøres og hvordan det skal utføres.

Arbeidsgiveren hadde anført at bare indre rammevilkår, altså de rammene arbeidsgiveren selv setter, var relevante. Høyesterett avviste dette og fastslo at også ytre rammevilkår som frister og krav fra kunder eller myndigheter skal med i vurderingen (avsnitt 29–31). Begrunnelsen var at kjernen i vurderingen er den enkelte arbeidstakerens kontroll over egen arbeidstid.

Ei stilling som ut frå ytre rammevilkår ikkje er uavhengig, kan ikkje bli uavhengig etter lova ved at arbeidsgjevaren ikkje set grenser for arbeidstida. (HR-2026-2227-A avsnitt 30)

Bestemmelsen skal tolkes i lys av arbeidstidsdirektivet 2003/88/EF art. 17 nr. 1, og norsk rett kan ikke åpne for unntak som går lenger enn direktivet (avsnitt 33). Etter direktivet må arbeidstakeren selv kunne fastsette varigheten av arbeidstiden, det vil si de periodene vedkommende står til disposisjon for arbeidsgiveren, jf. art. 2 nr. 1 (avsnitt 36). Høyesterett viste til EU-domstolens dom i sak C-175/16 Hälvä og la til grunn at det ikke er nok at arbeidstakeren selv bestemmer når på døgnet arbeidet skal utføres (avsnitt 37).

Hvorfor fikk ikke prosjektlederen unntak?

Prosjektlederen ledet totalentrepriser med prosjektverdier opp mot om lag 100 millioner kroner og styrte inntil fem prosjekter samtidig. Daglig leder hadde forklart at han aldri la seg opp i når prosjektlederen møtte på jobb. Høyesterett la likevel til grunn at prosjektlederen hadde begrenset kontroll over egen arbeidsmengde, at han ikke fritt bestemte når arbeidet skulle gjøres, og at han i realiteten ikke kunne si nei til de oppgavene han fikk tildelt (avsnitt 44–46). Det ble også lagt vekt på at han flere ganger hadde bedt om avspasering, noe som tydet på at han ikke styrte arbeidstiden selv (avsnitt 45). Lagmannsrettens dom ble opphevet fordi den i for stor grad hadde vurdert arbeidsoppgavene og for lite hvem som bestemte over arbeidstiden.

Hva betyr dommen for særlig uavhengig stilling i IT- og SaaS-selskaper?

Dommen sier ikke noe om teknologibransjen, og vurderingen er etter Høyesterett alltid konkret. Kriteriene er likevel generelle, og etter vår vurdering passer de dårlig med hvordan mange stillinger i teknologivirksomheter er organisert. Det avgjørende er ikke hvor selvstendig den ansatte løser oppgavene, men hvem som i praksis bestemmer hvor mye som skal leveres og når. Arbeidsavtaler og andre kontrakter i teknologivirksomheter er nærmere omtalt på temasiden om kontrakter.

Stilling Typiske rammevilkår Vurdering etter dommens kriterier
Utvikler i smidig team Sprintforpliktelser, prioritert backlog, faste seremonier Omfang og tidspunkt styres av teamets plan og produktleveransen
Konsulent hos kunde Kundens frister, timefakturering, oppdragsbeskrivelse Ytre rammevilkår fra kunden teller med, og timene måles allerede
Prosjektleder for kundeleveranser Milepæler, akseptansetester, kontraktsfestede datoer Nærmest faktum i HR-2026-2227-A
Produkteier Lanseringsdatoer og prioriteringer fra ledelsen Kan prioritere innhold, men sjelden styre omfanget av egen arbeidstid
Ansatt i vaktordning Responstider etter tjenestenivåavtale Arbeidsgiveren bestemmer når den ansatte skal stå til disposisjon

Utviklere i smidige team arbeider normalt innenfor sprinter med en forpliktelse som teamet har påtatt seg, og en backlog som prioriteres av andre. Selv der utvikleren fritt velger arbeidssted og når på dagen arbeidet gjøres, er dette den fleksibiliteten Høyesterett uttrykkelig sa ikke er tilstrekkelig. Når sprintmålet ikke er nådd og leveransen til kunden er låst, er det leveransen og ikke den ansatte som bestemmer arbeidsmengden.

Konsulenter som leier ut timer til kunder, er i en særlig utsatt posisjon. Kundens frister og krav er nettopp de ytre rammevilkårene Høyesterett sa skal med i vurderingen. I tillegg registreres timene ofte for fakturering. Etter vår vurdering er det vanskelig å forene med direktivets forutsetning om at arbeidstidens varighet ikke måles eller fastsettes på forhånd, eller at arbeidstakeren selv fastsetter den.

Prosjektledere som styrer kundeleveranser mot kontraktsfestede milepæler, ligger tett opp til faktum i dommen. Prosjektlederen hadde der stor faglig frihet og betydelig ansvar, og det var likevel ikke nok. Vaktordninger der den ansatte må være tilgjengelig innenfor responstider i en tjenestenivåavtale, trekker i samme retning, fordi det er arbeidsgiveren og kundeavtalen som bestemmer når den ansatte står til disposisjon.

Stillinger som kan oppfylle vilkårene, finnes også i teknologivirksomheter. Det gjelder etter vår vurdering først og fremst personer med selvstendig ansvar for eget fagområde, uten leveranseforpliktelser styrt av andre og med reell mulighet til å avslå eller utsette oppgaver. Mange av dem vil i tillegg kunne være i ledende stilling etter aml. § 10-12 første ledd, men Høyesterett tok ikke stilling til den bestemmelsen.

Hvilken økonomisk risiko har virksomheten ved feil klassifisering?

Er en stilling feilaktig behandlet som særlig uavhengig, har arbeidstakeren krav på overtidsbetaling med tillegg etter aml. § 10-6 ellevte ledd for arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid. Kravet på lønn foreldes etter den alminnelige fristen på tre år i foreldelsesloven § 2, og fristen løper fra hver lønnsutbetaling forfalt, jf. § 3 nr. 1. En virksomhet med mange ansatte i samme type stilling kan derfor møte etterbetalingskrav for opptil tre år tilbake for hver av dem.

Bevisrisikoen ligger i stor grad hos arbeidsgiveren. Etter aml. § 10-7 skal det foreligge en oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Plikten gjelder ikke for arbeidstakere som faktisk er unntatt, men den gjelder for alle som feilaktig er behandlet som unntatt. I saken for Høyesterett bygde kravet på en dagbok arbeidstakeren selv hadde ført med antall timer per dag. Mangler virksomheten egen registrering, kan arbeidstakerens notater, systemlogger, tidsregistrering for kundefakturering og saksbehandlingsverktøy bli det beste beviset for omfanget av overtiden.

Når kan styret, daglig leder eller aksjonær bli personlig ansvarlig?

Etter asl. § 17-1 kan selskapet, aksjeeiere og andre, herunder en arbeidstaker, kreve at daglig leder, styremedlem eller aksjeeier erstatter skade som de i denne egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt. Prosjektlederen i HR-2026-2227-A rettet kravet mot styrelederen, som også var daglig leder og hovedaksjonær, fordi selskapet var konkurs og Nav Lønnsgaranti hadde avslått kravet. Tingretten mente at prosjektlederen ikke hadde lidt tap, og lagmannsretten mente at styrelederen ikke hadde vært uaktsom. Begge vurderingene bygde på at stillingen var særlig uavhengig.

Høyesterett tok ikke stilling til om styrelederen var uaktsom eller om vilkårene for personlig ansvar var oppfylt. Dommen avgjorde bare tolkningen av aml. § 10-12 annet ledd, og saken går tilbake til lagmannsretten. Dommen gir derfor ingen avklaring av når ledelsen hefter personlig for manglende overtidsbetaling. Den gir likevel et klarere rettslig utgangspunkt for en senere aktsomhetsvurdering, fordi terskelen for unntaket nå er avklart av Høyesterett. Etter vår vurdering vil det være vanskeligere for styret og daglig leder å vise til uklar rettstilstand dersom virksomheten fortsetter en praksis som ikke er i samsvar med dommen. Ansvaret kan lempes etter asl. § 17-2, og et erstatningskrav foreldes etter foreldelsesloven § 9 som hovedregel tre år etter at skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige. Styrets plikter ved tilsyn med den daglige ledelsen er nærmere omtalt i artikkelen om styrets ansvar, og spørsmålet om hvem som representerer selskapet utad, i artikkelen om hvem som kan binde selskapet.

Hva bør teknologivirksomheter gjøre nå?

Dommen gir grunn til å gå gjennom alle stillinger der arbeidsavtalen eller personalhåndboken unntar den ansatte fra arbeidstidsreglene. Vurderingen bør gjøres stilling for stilling og bygge på hvordan arbeidet faktisk er organisert, ikke på tittel eller avtaletekst. Følgende tiltak er etter vår vurdering de viktigste.

  1. Kartlegg hvilke ansatte som i avtalen er angitt å ha ledende eller særlig uavhengig stilling, eller som har avtale om at overtid er inkludert i lønnen.
  2. Vurder for hver stilling hvem som i praksis bestemmer arbeidsmengden og tidspunktet for arbeidet, med vekt på sprinter, kundefrister, milepæler og vaktordninger.
  3. Skill mellom ledende stilling etter aml. § 10-12 første ledd og særlig uavhengig stilling etter annet ledd, og begrunn skriftlig hvilket unntak som anvendes.
  4. Innfør arbeidstidsregistrering etter aml. § 10-7 for alle stillinger som ikke klart oppfyller vilkårene for unntak.
  5. Vurder om lønnsnivået i stillinger som tas ut av unntaket, bør justeres, siden høy lønn alene ikke gir unntak og overtid ellers må betales i tillegg.
  6. Drøft endrede arbeidstidsordninger med de tillitsvalgte der virksomheten har tillitsvalgte, på samme måte som ved andre endringer i arbeidsforholdene (se artikkelen om KI-avtalen i arbeidslivet).
  7. Beregn den mulige etterbetalingsforpliktelsen for de siste tre årene og legg den fram for styret, slik at styret kan ta stilling til etterbetaling før kravene fremmes.

Spørsmål og svar

Holder det at arbeidsavtalen sier at stillingen er særlig uavhengig?

Nei. Arbeidsmiljøloven kan etter § 1-9 ikke fravikes til ugunst for arbeidstakeren, og vurderingen etter § 10-12 annet ledd gjelder stillingens reelle innhold. Høyesterett vurderte i HR-2026-2227-A hvordan arbeidet faktisk var organisert, og en avtaletekst kan ikke gjøre en stilling uavhengig når arbeidstakeren i praksis ikke styrer omfanget av og tidspunktene for arbeidet.

Gjør høy lønn en stilling særlig uavhengig?

Høyesterett behandlet ikke lønnsnivået som et kriterium for særlig uavhengig stilling. Dommen nevner at lønn og tittel kan ha betydning for om en stilling er ledende etter § 10-12 første ledd, men at de ikke er avgjørende. Høy lønn kan derfor ikke erstatte reell kontroll over egen arbeidstid.

Hvor langt tilbake kan en arbeidstaker kreve overtidsbetaling?

Krav på lønn foreldes etter den alminnelige fristen på tre år i foreldelsesloven § 2, regnet fra hver enkelt lønnsutbetaling forfalt, jf. § 3. Et erstatningskrav mot styremedlemmer eller daglig leder etter aksjeloven § 17-1 foreldes etter foreldelsesloven § 9, som hovedregel tre år etter at skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige.

Neste faglige kontroll: 15. november 2026