Styring av KI-agenter er en del av den behandlingsansvarliges plikt til å ha egnede tekniske og organisatoriske tiltak etter GDPR art. 24, 25 og 32. Datatilsynet anbefalte 28. oktober 2026 at virksomheter kartlegger agentene, avgrenser hva de har tilgang til og kan gjøre, gir hver agent en egen identitet og utpeker en ansvarlig som kan stanse den.
Datatilsynet publiserte 28. oktober 2026 råd om styring av KI-agenter, under overskriften «Gode rutiner hindrer at KI blir en usynlig trussel». Bakgrunnen er at språkmodeller har gått fra å være verktøy som svarer på spørsmål, til agenter som selv henter data, oppdaterer fagsystemer og utfører oppgaver. Rådene er ikke en forskrift eller et vedtak, men de viser hva tilsynet forventer av virksomheter som gir agenter tilgang til e-post, filområder og saksbehandlingssystemer. Spørsmålet er hvilke plikter personvernforordningen og KI-forordningen gir, og hvordan rådene bør omsettes i rutiner og avtaler.
Hva er en KI-agent, og hvorfor krever den egen styring?
En KI-agent er et KI-system som på grunnlag av et mål planlegger og utfører handlinger i andre systemer, for eksempel å lese og besvare e-post, hente dokumenter, registrere saker eller oppdatere kunderegistre. Forskjellen fra en chatbot er at agenten handler med virksomhetens tilganger og ikke bare foreslår tekst som et menneske vurderer. Agentens handlinger er derfor virksomhetens handlinger, og behandlingen av personopplysninger som skjer, er virksomhetens behandling.
Datatilsynet peker på tre risikoer. Den første er skygge-KI, der ansatte setter opp automatiserte arbeidsflyter som fortsetter å kjøre og behandle personopplysninger etter at den ansatte har sluttet. Den andre er KI som er bygget inn i applikasjoner virksomheten allerede har godkjent, slik at oversikten svekkes uten at noen har tatt en beslutning. Den tredje er at agenter samler store mengder kontekst, som kundeopplysninger og møtereferater, og at flere agenter som samhandler, gir nye og vanskelig sporbare dataflyter. Ansvar for skade som agenter påfører andre, er omtalt i artikkelen om ansvar for KI-agenter.
Hva anbefaler Datatilsynet om styring av KI-agenter?
Datatilsynet anbefaler at virksomheten før agenter tas i bruk har kontroll på datakvalitet, informasjonssikkerhet og tilgangsstyring, og viser til Digdirs veiledning om «orden i eget hus». Tilsynet framhever at målet er trygg bruk og ikke forbud, og at bevissthet hos de ansatte må følges opp med tekniske kontroller og rutiner. Kjernen i rådene er en kartlegging i tre ledd.
| Spørsmål | Hva kartleggingen bør vise |
|---|---|
| Hva finnes? | Alle KI-verktøy, assistenter og automatiseringer i bruk, også innebygd KI i godkjente applikasjoner |
| Hva kan agentene gjøre? | Hvilke systemer agenten har tilgang til, og hvilke handlinger den har lov til å utføre |
| Hvem har ansvaret? | Hvem som overvåker agenten, eier prosessen og kan deaktivere den |
Datatilsynet konkluderer med at en KI-agent trenger en definert identitet, tydelige rammer for tilgang og et klart ansvarsforhold. I praksis innebærer det at agenten bør ha en egen teknisk identitet i virksomhetens tilgangsstyring, og ikke låne tilgangene til den ansatte som satte den opp.
Hvilke krav i GDPR gjelder for KI-agenter?
Rådene er en konkretisering av pliktene den behandlingsansvarlige allerede har etter personvernforordningen, som gjelder i Norge gjennom personopplysningsloven. Etter GDPR art. 24 skal den behandlingsansvarlige gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak og kunne påvise at behandlingen skjer i samsvar med forordningen. Etter GDPR art. 25 skal personvern være innebygd, slik at bare de personopplysningene som er nødvendige for formålet, behandles. En agent med bred lesetilgang til alle e-postkasser for å løse en avgrenset oppgave vil vanskelig oppfylle kravet til dataminimering i GDPR art. 5 nr. 1 bokstav c.
Kravet til sikkerhet i GDPR art. 32 omfatter tilgangsstyring, logging og evnen til å oppdage og håndtere avvik. En agent som utfører handlinger ingen kan spore i ettertid, gjør det vanskelig å avgjøre om et brudd på personopplysningssikkerheten har skjedd, og dermed å melde det innen fristen. Behandlinger agenter utfører, skal også inngå i protokollen over behandlingsaktiviteter etter GDPR art. 30. Etter GDPR art. 35 må virksomheten vurdere personvernkonsekvensene før behandling som sannsynligvis medfører høy risiko, og agenter med selvstendig tilgang til fagsystemer vil ofte nå denne terskelen. Kravene til en slik vurdering er omtalt i artikkelen om DPIA for KI-verktøy.
Ansvarsprinsippet i GDPR art. 5 nr. 2 er etter vår vurdering den viktigste hjemmelen for Datatilsynets råd. Den behandlingsansvarlige skal kunne påvise etterlevelse, og det forutsetter at virksomheten vet hvilke agenter som behandler personopplysninger, med hvilket formål og med hvilke tilganger. En automatisering som fortsetter å kjøre uten eier, er i seg selv et brudd på denne plikten.
Hva krever KI-forordningen av den som tar i bruk KI-agenter?
KI-forordningen stiller særlige krav når en agent er et høyrisikosystem, for eksempel når den brukes til rekruttering, til vurdering av ansatte eller til å avgjøre tilgang til offentlige tjenester. Leverandøren skal etter KI-forordningen art. 12 nr. 1 sørge for at systemet automatisk logger hendelser, og etter KI-forordningen art. 14 nr. 4 bokstav e at et menneske kan gripe inn eller stanse systemet slik at det bringes i en sikker tilstand. Den som tar systemet i bruk, skal etter KI-forordningen art. 26 nr. 6 oppbevare loggene i minst seks måneder, så langt de er under virksomhetens kontroll.
KI-forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og pliktene for høyrisikosystemer er utsatt ved omnibusforordningen (EU) 2026/1744. Kravene gjelder likevel for norske virksomheter som tilbyr eller bruker systemene i EU, og de gir en god mal for hva som er forsvarlig styring også utenfor høyrisikoområdet. Datatilsynets anbefaling om en navngitt ansvarlig som kan deaktivere agenten, svarer i praksis til kravet om menneskelig kontroll.
Hva bør avtalen med leverandøren av KI-agenten regulere?
Avtalen med leverandøren må gjøre det mulig for virksomheten å gjennomføre styringen Datatilsynet anbefaler. Leverandøren vil normalt være databehandler, og databehandleravtalen etter GDPR art. 28 må dekke de behandlingene agenten utfører, herunder bruk av underleverandører for språkmodellen. Krav til innholdet i slike avtaler er omtalt i artikkelen om databehandleravtale ved kjøp av SaaS.
I tillegg bør avtalen sikre at virksomheten kan avgrense agentens tilganger og tillatte handlinger, at handlingene logges med tidspunkt og identitet, og at loggene er tilgjengelige for virksomheten i en periode som minst svarer til kravet i KI-forordningen art. 26 nr. 6. Avtalen bør også gi rett til å stanse agenten umiddelbart, og forplikte leverandøren til å varsle om endringer i modellen eller funksjonaliteten som påvirker hva agenten kan gjøre. Om virksomheten er bundet av avtaler agenten inngår med tredjeparter, er drøftet i artikkelen om KI-agenter og avtaleinngåelse.
Hvordan bør virksomheten gjennomføre styring av KI-agenter?
Styringen bør forankres i de eksisterende rutinene for tilgangsstyring og internkontroll, slik at agenter behandles på samme måte som andre brukere med tilgang til personopplysninger. Flere artikler om KI i virksomheten finnes på pilarsiden om kunstig intelligens.
- Kartlegg alle KI-agenter og automatiseringer, også de ansatte har satt opp selv og de som er innebygd i eksisterende applikasjoner.
- Gi hver agent en egen teknisk identitet med tilganger som er avgrenset til oppgaven, og la den ikke bruke en ansatts brukerkonto.
- Fastsett skriftlig hvilke handlinger agenten har lov til å utføre, og hvilke som krever godkjenning av et menneske.
- Utpek en navngitt eier for hver agent med myndighet til å stanse den, og ta overføring av eierskapet inn i rutinene for fratreden.
- Før agentene inn i protokollen over behandlingsaktiviteter, og vurder personvernkonsekvensene før agenter med bred tilgang settes i drift.
- Logg agentenes handlinger slik at et brudd på personopplysningssikkerheten kan oppdages, undersøkes og meldes innen 72 timer etter
GDPR art. 33.
Spørsmål og svar
Er en KI-agent en databehandler etter GDPR?
Nei. En KI-agent er et verktøy og ikke et rettssubjekt. Den som setter agenten i arbeid for egne formål, er behandlingsansvarlig for behandlingen agenten utfører. Leverandøren som drifter agentplattformen, vil normalt være databehandler, og det må da foreligge en databehandleravtale etter GDPR art. 28.
Må virksomheten gjennomføre en DPIA før KI-agenter tas i bruk?
En vurdering av personvernkonsekvenser er påkrevd etter GDPR art. 35 når behandlingen sannsynligvis medfører høy risiko. Agenter som selvstendig behandler personopplysninger i fagsystemer, særlig om ansatte, kunder eller sårbare grupper, vil ofte oppfylle denne terskelen fordi de kombinerer ny teknologi med omfattende tilgang.
Hvem har ansvaret når en ansatt som har satt opp en agent, slutter?
Ansvaret ligger hos virksomheten som behandlingsansvarlig og følger ikke den ansatte. Datatilsynet anbefaler derfor at hver agent har en navngitt eier, og at ansvaret overføres ved fratreden, slik at automatiseringer ikke fortsetter å behandle personopplysninger uten at noen har kontroll med dem.
- Datatilsynet, Gode rutiner hindrer at KI blir en usynlig trussel (28. oktober 2026)
- Personvernforordningen (EU) 2016/679 art. 5, 24, 25, 28, 30, 32, 33 og 35
- Forordning (EU) 2024/1689 om kunstig intelligens (KI-forordningen) art. 12, 14 og 26
- Personopplysningsloven
Neste faglige kontroll: 31. desember 2026