Presseutgivernes rettighet etter DSM-direktivet art. 15 kan krenkes når en KI-chatbot henter en presseartikkel i sanntid og gjenbruker uttrykket i svaret, mener generaladvokat Szpunar i C-250/25 Like Company. Avgjørende er om tilgangen var ulovlig og om svaret erstatter originalen. Trening er etter hans syn som hovedregel tillatt etter unntaket for tekst- og datautvinning.
Generaladvokat Maciej Szpunar la 3. november 2026 fram sitt forslag til avgjørelse i sak C-250/25 Like Company mot Google Ireland. Saken er den første om generativ KI som har nådd EU-domstolen, og den gjelder om Google Gemini krenker rettigheten presseutgivere har etter DSM-direktivet art. 15, når chatboten henter og gjenbruker presseartikler for å svare brukerne. Generaladvokaten mener at slik bruk i visse tilfeller kan være en krenkelse, og han angir vilkårene for når det er tilfellet. Forslaget har betydning for presseutgivere, for leverandører av KI-tjenester og for virksomheter som bygger egne chatboter med nettsøk eller henting fra eksterne kilder.
Hva gjelder saken C-250/25 Like Company mot Google?
Like Company driver flere nettportaler i Ungarn og saksøkte Google for den regionale domstolen i Budapest. Selskapet hevder at Google brukte artiklene fra portalene til å trene språkmodellene bak Gemini, og at chatboten gjentatte ganger mangfoldiggjorde og gjorde artiklene tilgjengelige for allmennheten i perioden 13. juni 2023 til 31. mai 2024. Gemini bruker hentingsbasert generering (retrieval-augmented generation), som innebærer at chatboten henter informasjon fra nettet i sanntid for å forbedre svarene. Den ungarske domstolen stilte fire prejudisielle spørsmål. To av dem gjelder trening av språkmodeller, og to gjelder chatbotens svar til brukerne.
Ifølge EU-domstolens pressemelding tar generaladvokaten også opp, uten å avgjøre det, om Like Companys portaler i det hele tatt er pressepublikasjoner i direktivets forstand. Spørsmålet har betydning for utfallet, men det er den nasjonale domstolen som skal ta stilling til det.
Hva er presseutgivernes rettighet etter DSM-direktivet?
Presseutgivernes rettighet er en nærstående rettighet som gir utgivere av pressepublikasjoner enerett til mangfoldiggjøring og tilgjengeliggjøring når informasjonssamfunnstjenester bruker publikasjonene på nett. Etter DSM-direktivet art. 15 nr. 1 gis utgiverne rettighetene i opphavsrettsdirektivet art. 2 og art. 3 nr. 2 for slik bruk. Rettigheten gjelder ikke privat eller ikke-kommersiell bruk av enkeltpersoner, hyperlenker, enkeltord eller svært korte utdrag. Etter DSM-direktivet art. 15 nr. 4 utløper rettigheten to år etter at publikasjonen er utgitt, regnet fra 1. januar året etter. Opphaverne av verkene i publikasjonen skal ha en passende andel av inntektene etter DSM-direktivet art. 15 nr. 5.
Rettigheten er formet for nyhetsaggregatorer og søkemotorer, og det har vært uklart om den også omfatter bruk i KI-tjenester. Forslaget i C-250/25 er det første uttrykket for hvordan EU-domstolen kan komme til å besvare dette.
Krenker KI-chatboter presseutgivernes rettighet ved henting i sanntid?
Generaladvokaten mener at presseutgivernes rettighet kan krenkes når en chatbot drevet av en språkmodell henter en publikasjon fra utgiverens nettsted, gjenbruker den for å lage et svar og gir svaret til brukeren. Han understreker at rettigheten ikke verner faktaopplysningene i publikasjonen, men bare den konkrete uttrykksformen. Formålet er å verne investeringen bak publikasjonen og ikke å gi utgiverne monopol på nyhetene. Om mangfoldiggjøringsretten er krenket, avhenger etter forslaget av to forhold.
| Forhold | Taler mot krenkelse | Taler for krenkelse |
|---|---|---|
| Tilgangen til publikasjonen | Lovlig tilgang til åpent innhold | Ulovlig tilgang, særlig ved omgåelse av betalingsmur eller tekniske tiltak mot skraping |
| Innholdet i svaret | Svaret gjengir bare fakta fra publikasjonen | Svaret gjenbruker uttrykksformen gjenkjennelig, slik at brukeren ikke trenger å lese originalen |
| Mønsteret i svarene | Enkeltstående likheter | Uttrykksformen er systematisk gjenkjennelig i svar på beslektede spørsmål |
Retten til tilgjengeliggjøring for allmennheten er etter forslaget som hovedregel krenket når uttrykksformen i publikasjonen er systematisk gjenkjennelig i chatbotens svar på beslektede spørsmål. Kriteriet om at svaret gjør det unødvendig å lese originalen, knytter vurderingen til den økonomiske skaden for utgiveren. Etter vår vurdering vil et kort sammendrag med henvisning til kilden normalt falle utenfor, mens et svar som gjengir store deler av en artikkel bak betalingsmur, vil ligge nær kjernen av rettigheten.
Når er leverandøren av chatboten ansvarlig?
Leverandøren av chatboten er etter forslaget ansvarlig for slike bruksformer når de er en innebygd del av leverandørens forretningsmodell, eller når leverandøren ikke har satt i verk egnede tiltak for å motvirke dem på en troverdig og effektiv måte. Ansvarsnormen ligner den EU-domstolen har utviklet for plattformer som formidler innhold, og den legger plikten til å forebygge på leverandøren av tjenesten. For leverandører innebærer det at tekniske sperrer mot ordrett gjengivelse, respekt for betalingsmurer og reservasjoner, og rutiner for å håndtere klager fra utgivere, kan bli utslagsgivende for ansvaret.
Forslaget sier ikke noe uttrykkelig om ansvaret til virksomheter som bygger egne løsninger på en leverandørs modell. Når en virksomhet selv styrer hvilke kilder chatboten henter fra, og selv tilbyr tjenesten til allmennheten, taler etter vår vurdering de beste grunner for at virksomheten kan bli ansett som den som bruker publikasjonene. Det gjelder særlig kundeservice- og kunnskapsassistenter som henter fra fagpresse eller nyhetstjenester.
Er KI-trening på presseartikler tillatt etter unntaket for tekst- og datautvinning?
Generaladvokaten foreslår at spørsmålene om trening avvises. Det er ikke bevist at Like Companys artikler er brukt til å trene Gemini, og trening av en språkmodell er etter hans syn ikke «online use» av pressepublikasjoner, slik at den faller utenfor presseutgivernes rettighet. For fullstendighetens skyld legger han likevel til at bruk av vernede verk og annet vernet materiale til å trene en språkmodell som hovedregel er tillatt etter unntaket for tekst- og datautvinning i DSM-direktivet art. 4.
Uttalelsen om trening er en subsidiær bemerkning, og den er her bare kontrollert mot pressemeldingen, og forslaget i fulltekst må leses før det legges vekt på den. Unntaket i art. 4 gjelder bare lovlig tilgjengelige verk, og det gjelder ikke når rettighetshaveren har reservert seg på en hensiktsmessig måte, for eksempel maskinlesbart. Forslaget endrer derfor ikke betydningen av reservasjoner. Leverandører av KI-modeller for allmenne formål skal dessuten etter KI-forordningen art. 53 nr. 1 bokstav c ha en strategi for å overholde EUs opphavsrett, herunder reservasjoner. Reglene om trening er nærmere omtalt i artikkelen om opphavsrett og KI, og det foreslåtte norske unntaket og verdien av leverandørenes garantier er behandlet i artikkelen om tekst- og datautvinning.
Hva betyr C-250/25 for norske virksomheter?
Norge har ennå ikke gjennomført DSM-direktivet. Regjeringen foreslo i Prop. 41 LS (2025–2026) å gjennomføre direktivet, blant annet med regler om utgivers rett til pressepublikasjoner og et unntak for tekst- og datautvinning. Ifølge Stortingets saksside er lovforslaget fortsatt til behandling i familie- og kulturkomiteen. Når reglene er vedtatt, skal de tolkes i samsvar med EU-domstolens praksis, og en dom i C-250/25 vil da få direkte betydning for norsk rett.
For norske presseutgivere har saken betydning allerede nå, fordi KI-tjenestene tilbys i EU-landene og utgiverne kan påberope seg rettighetene der. Saken har også sammenheng med striden om Metas nye vilkår, der Oslo tingrett la vekt på at vilkårene ga Meta en omfattende rett til tekst- og datautvinning. For virksomheter som bruker KI-tjenester, er den viktigste konsekvensen at risikoen for krenkelse ligger i det chatboten leverer til brukeren, og ikke bare i hvordan modellen er trent.
Hva bør virksomheter gjøre etter forslaget i C-250/25?
Virksomheter bør vurdere sine KI-løsninger og avtaler ut fra de vilkårene generaladvokaten har angitt, selv om dom ennå ikke foreligger. Flere artikler om KI og avtaler finnes på pilarsiden om kunstig intelligens.
- Kartlegg hvilke eksterne kilder egne chatboter og kunnskapsassistenter henter fra i sanntid, og om kildene omfatter pressepublikasjoner.
- Begrens svarene teknisk slik at de gjengir fakta og kilde, og ikke lengre ordrette utdrag fra artikler.
- Sørg for at løsningen respekterer betalingsmurer, robots.txt og andre reservasjoner, og at den ikke bruker innlogging den ikke har rett til.
- Krev i avtalen med KI-leverandøren at leverandøren har tiltak mot ordrett gjengivelse, og at den holder virksomheten skadesløs ved krav fra rettighetshavere.
- Inngå lisensavtale med de aktuelle utgiverne der tjenesten forutsetter gjengivelse av artikler, for eksempel i en mediemonitoreringstjeneste.
- For presseutgivere, ta inn en maskinlesbar reservasjon mot tekst- og datautvinning og dokumenter tilgangsbegrensninger, slik at det kan godtgjøres at tilgangen var ulovlig dersom innholdet senere gjengis.
Spørsmål og svar
Er generaladvokatens forslag i C-250/25 bindende?
Nei. Generaladvokaten foreslår en løsning for EU-domstolen, men domstolen er ikke bundet av forslaget. Dommerne har begynt sin rådslagning, og dom avsies senere. I praksis følger domstolen ofte generaladvokatens resultat, men ikke alltid begrunnelsen.
Gjelder presseutgivernes rettighet i Norge?
Ikke ennå. Regjeringen har foreslått å gjennomføre DSM-direktivet, herunder en egen rett for utgivere av pressepublikasjoner, i Prop. 41 LS (2025–2026). Forslaget er til behandling i Stortinget. Norske utgivere kan likevel påberope seg rettigheten i EU-landene der artiklene brukes.
Verner presseutgivernes rettighet selve nyhetene?
Nei. Rettigheten verner den konkrete uttrykksformen i pressepublikasjonen og ikke faktaopplysningene. Et chatbotsvar som gjengir fakta med egne ord, krenker derfor ikke rettigheten. Hyperlenker, enkeltord og svært korte utdrag er også unntatt etter DSM-direktivet art. 15 nr. 1.
- EU-domstolen, pressemelding nr. 155/26 om generaladvokatens forslag til avgjørelse i sak C-250/25 Like Company (3. november 2026)
- Direktiv (EU) 2019/790 om opphavsrett i det digitale indre marked (DSM-direktivet) art. 4 og 15
- Direktiv 2001/29/EF om opphavsrett i informasjonssamfunnet (opphavsrettsdirektivet) art. 2 og 3
- Prop. 41 LS (2025–2026) Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet)
- Stortinget, saksside for Prop. 41 LS (2025–2026)
- Forordning (EU) 2024/1689 om kunstig intelligens (KI-forordningen) art. 53 nr. 1 bokstav c
Neste faglige kontroll: 1. desember 2026