legal247

Tekst- og datautvinning: får Norge et unntak, og hva er KI-leverandørens garantier verdt?

Kort fortalt

Åndsverkloven har i dag ingen regel om tekst- og datautvinning. Prop. 41 LS (2025–2026) foreslår en ny § 50 e som tillater slik utvinning av lovlig tilgjengelige verk, med mindre rettighetshaveren har reservert seg på hensiktsmessig måte. Utenlandsk rettspraksis spriker, og KI-leverandørenes skadesløsholdelse har vide unntak og irsk lovvalg.

Regjeringen fremmet 27. mars 2026 Prop. 41 LS (2025–2026) etter tilråding fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og proposisjonen foreslår regler om tekst- og datautvinning i åndsverkloven. Forslaget gjennomfører digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790, som EØS-komiteen tok inn i EØS-avtalen ved beslutning nr. 333/2023 av 8. desember 2023. Ifølge Stortingets saksside har familie- og kulturkomiteen frist til 10. november 2026 for å avgi innstilling, og saken er planlagt behandlet 19. november 2026. For virksomheter som utvikler eller kjøper KI-tjenester, reiser forslaget spørsmål om hva unntaket vil tillate, hvordan utenlandske domstoler har vurdert KI-trening, og hva leverandørenes løfter om skadesløsholdelse for opphavsrettskrav er verdt etter norsk rett. Spørsmålet om hvem som eier det KI-modellene produserer, er behandlet i artikkelen om opphavsrett og KI.

Hva er tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet?

Tekst- og datautvinning er etter DSM-direktivet art. 2 nr. 2 enhver automatisert analyseteknikk som tar sikte på å analysere tekst og data i digital form for å frembringe informasjon, for eksempel mønstre, tendenser og sammenhenger. Definisjonen dekker de kopiene som lages når en KI-modell trenes. Etter DSM-direktivet art. 3 kan forskningsorganisasjoner og kulturarvinstitusjoner fremstille eksemplarer for tekst- og datautvinning til vitenskapelig forskning, og dette unntaket kan etter DSM-direktivet art. 7 nr. 1 ikke avtales bort. Etter DSM-direktivet art. 4 gjelder i tillegg et generelt unntak for alle formål, også kommersielle, for lovlig tilgjengelige verk.

Det generelle unntaket gjelder bare så lenge rettighetshaveren ikke uttrykkelig har reservert seg. Etter DSM-direktivet art. 4 nr. 3 skal reservasjonen skje på en hensiktsmessig måte, for eksempel med maskinlesbare midler når innholdet er gjort offentlig tilgjengelig på nett. Ordningen snur utgangspunktet i opphavsretten, fordi bruken er tillatt inntil rettighetshaveren motsetter seg den.

Hva gjelder i Norge før lovendringen?

Åndsverkloven har i dag ingen bestemmelse om tekst- og datautvinning etter Lovdatas konsoliderte tekst. Unntaket for midlertidige eksemplarer i åndsverkloven § 4 gjelder bare tilfeldige eller forbigående kopier uten selvstendig økonomisk betydning, og det gjelder ikke databaser og datamaskinprogrammer. Etter vår vurdering kan bestemmelsen derfor bare unntaksvis dekke innsamling til et treningsdatasett, som normalt lagres over tid og har betydelig økonomisk verdi. Inntil reglene trer i kraft, må kopiering til KI-trening i Norge som hovedregel bygge på samtykke fra rettighetshaveren.

Hva foreslår regjeringen om tekst- og datautvinning i åndsverkloven?

Proposisjonen gjennomfører direktivet nær ordlyden, og definisjonen i art. 2 nr. 2 tas inn i en ny åndsverkloven § 50 d, det generelle unntaket i en ny åndsverkloven § 50 e og forskningsunntaket i en ny åndsverkloven § 50 f. Etter forslaget til § 50 e første ledd kan den som har tilgang til et lovlig tilgjengelig verk, fremstille eksemplar av verket for tekst- og datautvinningsformål. Eksemplaret kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet, men ikke brukes til andre formål, og etter tredje ledd faller adgangen bort ved reservasjon.

Første ledd gjelder ikke hvis opphaveren på hensiktsmessig måte har forbeholdt seg retten til slik bruk av verket.

Departementet har valgt å ikke lovfeste bestemte metoder for reservasjon. For materiale på nett legger det til grunn at reservasjon ved maskinlesbare metoder antagelig er det eneste hensiktsmessige, og det nevner robots.txt, HTML-metatagger, http-baserte robotinstrukser, lisenser og tekniske beskyttelsessystemer. En generell erklæring i naturlig språk gir etter departementets syn i dag begrenset trygghet, og departementet viser til at det i siste instans er EU-domstolen som må avgjøre spørsmålet. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og både unntaket og reservasjonsadgangen gjelder da også for innhold som allerede er publisert.

Hvordan henger unntaket sammen med KI-forordningen?

Leverandører av allmenne KI-modeller skal etter KI-forordningen art. 53 nr. 1 bokstav c ha en policy for å overholde EUs opphavsrett, herunder for å respektere reservasjoner etter art. 4 nr. 3, og etter bokstav d publisere et sammendrag av treningsinnholdet. I opphavsrettskapitlet i GPAI Code of Practice forplikter signatarene seg til å ikke omgå effektive tekniske beskyttelsestiltak, å utelate nettsteder som myndighetene har funnet å krenke opphavsrett i kommersiell skala, og å følge robots.txt etter IETF RFC 9309 og andre egnede maskinlesbare protokoller. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men pliktene gjelder modeller som tilbys i EU, og de er nærmere omtalt i artikkelen om allmenne KI-modeller.

Hva har utenlandske domstoler kommet til?

Rettspraksis om KI-trening er sprikende, og ingen av avgjørelsene binder norske domstoler. Tabellen viser de avgjørelsene som er kontrollert mot domstolenes egne publikasjoner.

Sak Domstol og dato Resultat Status
Kneschke mot LAION LG Hamburg 27.9.2024 (310 O 227/23), OLG Hamburg 10.12.2025 (5 U 104/24) Datasettet var dekket av forskningsunntaket, og etter OLG også av det generelle unntaket fordi bildebyråets reservasjon ikke var maskinlesbar Revisjon tillatt
GEMA mot OpenAI LG München I 11.11.2025 (42 O 14139/24) Sangtekster memorert i modellen var eksemplarfremstilling, og unntaket for tekst- og datautvinning dekket det ikke Ikke rettskraftig
Getty Images v Stability AI High Court 4.11.2025, [2025] EWHC 2863 (Ch) En modell som ikke lagrer eller gjengir verkene, er ikke en krenkende kopi Kravet om trening ble frafalt, og treningen skjedde utenfor Storbritannia
Thomson Reuters v. Ross Third Circuit 29.9.2026 Trening av et konkurrerende søkeverktøy var ikke fair use Begjæring om ny behandling en banc er etter det opplyste inngitt
Bartz v. Anthropic N.D. Cal. 23.6.2025 Trening var fair use, men ikke et varig bibliotek av piratkopier Forlik godkjent 20.7.2026
Kadrey v. Meta N.D. Cal. 25.6.2025 Fair use fordi saksøkerne ikke godtgjorde markedsskade Domstolen understreket at avgjørelsen har begrenset rekkevidde

For norsk rett er de tyske dommene mest relevante, fordi de tolker nasjonale regler som gjennomfører det samme direktivet. Hanseatisches Oberlandesgericht la avgjørende vekt på at bildebyråets reservasjon ikke var maskinlesbar. Landgericht München I godtok at unntaket kan dekke forberedende kopier, men ikke at verk blir reproduserbare i modellens parametere. Den siste begrunnelsen har sammenheng med kravet i forslaget til § 50 e om at eksemplaret ikke kan brukes til andre formål enn tekst- og datautvinning. De amerikanske avgjørelsene bygger på den fleksible fair use-regelen, som norsk rett ikke har. De har likevel betydning for hvilken prosessrisiko leverandørene bærer, og dermed for hvilke garantier de tilbyr.

Hva dekker KI-leverandørenes skadesløsholdelse?

De store leverandørene tilbyr å forsvare kunden og dekke dom eller forlik ved krav fra tredjepersoner om at bruk av tjenesten eller output krenker immaterielle rettigheter. Forpliktelsene er betinget, og unntakene ligner hverandre.

Leverandør Dekning Typiske unntak Ansvarstak og lovvalg
Microsoft (Customer Copyright Commitment) Output fra omfattede tjenester Filtre deaktivert, kunden visste eller burde vite, manglende rett til input, varemerkekrav, påkrevde tiltak ikke gjennomført Ikke angitt i vilkåret, avhenger av lisensavtalen
Google Cloud (punkt 20(i)) Uendret output fra listede betalte tjenester og treningsdata Kunden visste eller burde vite, kildehenvisninger eller filtre ignorert, bruk etter varsel om krav, varemerkekrav Ikke angitt i punkt 20(i), avhenger av kundeavtalen
OpenAI (Services Agreement og Service Terms) Tjenestene og output fra API og Enterprise Kunden visste eller burde vite, sikkerhetsfunksjoner ikke brukt, output endret eller kombinert, varemerkekrav Ikke omfattet av taket, irsk rett og Dublin for kunder i EØS
Anthropic (Commercial Terms) Betalt bruk, treningsdata og output Endringer, kombinasjon med annet innhold, kundens input, kunden visste eller burde vite, varemerkekrav Ikke omfattet av taket, irsk rett og irske domstoler for kunder i EØS

Microsofts dekning for Azure OpenAI forutsetter i tillegg at kunden har en systeminstruks mot opphavsrettskrenkelse, har testet tjenesten for gjengivelse av tredjepersoners innhold og har slått på filtre for vernet tekst og kode, jf. Microsofts liste over påkrevde tiltak. OpenAIs unntak i Service Terms punkt 1(a) omfatter også output som er brukt i kombinasjon med tjenester som ikke er levert av OpenAI. Etter Anthropics vilkår punkt K.5 er skadesløsholdelsen kundens eneste beføyelse for krav fra tredjepersoner.

Hva er garantiene verdt etter norsk rett?

Verdien avhenger først av lovvalget, og for kunder i EØS bestemmer både OpenAIs Services Agreement punkt 16.3 og Anthropics punkt M.7 at irsk rett gjelder og at tvister skal behandles i Irland. En slik vernetingsavtale med en leverandør i Irland er som hovedregel bindende for en norsk kunde etter Luganokonvensjonen art. 23. Den ulovfestede regelen om at ansvarsbegrensninger ikke beskytter mot grov uaktsomhet, og lempingsadgangen i avtaleloven § 36, kan derfor ikke uten videre påberopes mot leverandøren. Kravet fra rettighetshaveren mot den norske kunden avgjøres derimot etter åndsverkloven, fordi inngrep vurderes etter loven i landet der vernet påberopes.

Dekningen er snevrere enn den risikoen kunden har etter åndsverkloven. Etter åndsverkloven § 81 kan den som har handlet i god tro, måtte betale rimelig vederlag, og retten kan etter åndsverkloven § 82 gi pålegg om tiltak mot krenkende produkter. Skadesløsholdelsen dekker dom, forlik og forsvar, men ikke kostnaden ved å stanse bruken, bygge om tjenesten eller bytte modell. Etter punkt 13.3 i OpenAIs avtale kan leverandøren i stedet si opp avtalen og tilbakebetale forskuddsbetaling dersom tjenesten ikke kan gjøres krenkelsesfri på kommersielt forsvarlig måte. Forholdet til et generelt ansvarstak er drøftet i artikkelen om ansvarsbegrensning i SaaS-avtaler.

Unntakene rammer også typiske bruksmåter hos norske virksomheter. De fleste virksomheter kombinerer output med eget innhold, for eksempel ved gjenfinning i egne dokumenter, og bearbeider resultatet før publisering. Unntaket for det kunden burde vite, vil særlig slå inn etter at en rettighetshaver har varslet krav. Etter vår vurdering er garantiene reelle for kjernerisikoen, som er krav om at modellen er trent ulovlig eller at uendret output gjengir vernet innhold. De gir derimot lite vern for virksomheter som bygger egne løsninger med finjustering, egne data og egne filtre. Dersom leverandøren går konkurs, er skadesløsholdelsen et alminnelig usikret krav, jf. artikkelen om treningsdata ved konkurs. Vilkår kan dessuten gi leverandøren rett til tekst- og datautvinning i kundens innhold, slik striden om Metas nye vilkår viser.

Hva bør virksomheten gjøre?

Virksomheter som publiserer innhold, bør forberede seg på at reservasjonen må være på plass ved ikrafttredelsen, og at presseutgivere i tillegg har særlige rettigheter, jf. artikkelen om presseutgivernes rettighet og KI. Flere artikler om regelverket finnes på pilarsiden om kunstig intelligens og pilarsiden om kontrakter.

  1. Ta inn en maskinlesbar reservasjon i robots.txt og metadata, og supplér med et uttrykkelig forbehold i bruksvilkårene.
  2. Dokumenter tidspunktet for reservasjonen og ta vare på serverlogger som viser hvilke innsamlere som har besøkt nettstedet.
  3. Kontroller at tjenesten som brukes, er omfattet av leverandørens skadesløsholdelse, at den er betalt, og at påkrevde filtre og systeminstrukser er slått på.
  4. Forhandle bort eller avgrens unntaket for kombinasjon med kundens eget innhold, og krev dekning for kostnader ved å bytte modell.
  5. Etabler en rutine for å stanse bruken av omtvistet output straks et krav fra en rettighetshaver mottas, og varsle leverandøren innen fristen i avtalen.

Spørsmål og svar

Er en reservasjon i bruksvilkårene på nettstedet nok til å stanse tekst- og datautvinning?

Ikke nødvendigvis. Etter lovforslaget må reservasjonen skje på hensiktsmessig måte. Departementet legger til grunn at maskinlesbare metoder som robots.txt og metatagger antagelig er det eneste hensiktsmessige for mye nettinnhold, og at en erklæring i naturlig språk i dag gir begrenset trygghet. Hanseatisches Oberlandesgericht la samme syn til grunn da det kom til at en reservasjon som ikke var maskinlesbar, ikke hindret innsamlingen.

Gjelder det nye unntaket for innhold som allerede er publisert?

Ja. Departementet legger til grunn at både unntaket og reservasjonsadgangen gjelder fra lovendringen trer i kraft, også for innhold som allerede ligger tilgjengelig. Rettighetshavere som vil reservere seg, bør derfor ha maskinlesbare reservasjoner på plass før ikrafttredelsen.

Dekker leverandørens skadesløsholdelse et pålegg om å slutte å bruke en KI-tjeneste?

Som regel ikke. Forpliktelsene gjelder krav fra tredjepersoner og dekker dom, forlik og forsvarskostnader. Kostnader ved å stanse bruken, bygge om en tjeneste eller bytte modell bærer kunden selv, med mindre avtalen sier noe annet. OpenAI kan etter punkt 13.3 si opp avtalen og tilbakebetale forskuddsbetaling dersom tjenesten ikke kan gjøres krenkelsesfri.

Kilder
  1. Digitalmarkedsdirektivet (EU) 2019/790 art. 2 nr. 2, art. 3, art. 4 og art. 7 nr. 1
  2. Åndsverkloven §§ 4, 26, 81 og 82 (sist endret ved lov 13. desember 2024 nr. 76)
  3. Prop. 41 LS (2025–2026) Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet) punkt 3 og merknadene om reservasjon og lagring, forslag til §§ 50 d, 50 e og 50 f
  4. Kultur- og likestillingsdepartementet, Høring om endringer i åndsverkloven (digitalmarkedsdirektivet m.v.), høringsnotat 22. november 2023
  5. Stortinget, saksside for Prop. 41 LS (2025–2026) avgivelsesfrist 10. november 2026, planlagt behandling 19. november 2026
  6. KI-forordningen (EU) 2024/1689 art. 53 nr. 1 bokstav c og d
  7. Europakommisjonen, General-Purpose AI Code of Practice, Copyright Chapter (10. juli 2025) tiltak 1.1 til 1.5
  8. Hanseatisches Oberlandesgericht, pressemelding om dom 10. desember 2025, 5 U 104/24 (Kneschke mot LAION) anke over LG Hamburg 27. september 2024, 310 O 227/23
  9. Landgericht München I, pressemelding om dom 11. november 2025, 42 O 14139/24 (GEMA mot OpenAI)
  10. Getty Images v Stability AI [2025] EWHC 2863 (Ch) (4. november 2025) avsnitt 757 og 758
  11. Thomson Reuters v. Ross Intelligence, No. 25-2153 (3d Cir. 29. september 2026)
  12. Bartz v. Anthropic PBC, No. C 24-05417 WHA (N.D. Cal.), Order on Fair Use (23. juni 2025)
  13. Bartz v. Anthropic, forlikets offisielle nettsted (endelig godkjenning 20. juli 2026)
  14. Kadrey v. Meta Platforms, No. 23-cv-03417-VC (N.D. Cal.), dokument 598 (25. juni 2025)
  15. Microsoft Product Terms, Microsoft Generative AI Services, Customer Copyright Commitment
  16. Microsoft Learn, Customer Copyright Commitment Required Mitigations
  17. Google Cloud, Service Specific Terms punkt 20(i) Generative AI Services
  18. OpenAI Services Agreement (gjeldende fra 1. januar 2026) punkt 13.1, 13.3, 14.2 og 16.3
  19. OpenAI Service Terms (oppdatert 16. oktober 2026) punkt 1(a) og 3(b)
  20. Anthropic, Commercial Terms of Service (gjeldende fra 17. juni 2025) punkt K.1, K.3, K.5, L.3 og M.7

Neste faglige kontroll: 30. november 2026